Statsbudsjettet:
"Tidenes veiløft" gir marginal veiforbedring
-Regjeringen har vilje til å satse på samferdsel, men det går fortsatt sakte. Bare 2 % av behovet for midtdeler på høytrafikkerte hovedveier og breddeutvidelse på de lavtrafikkerte hovedveiene vil dekkes neste år. Tempoet må øke betraktelig for at veisatsingen skal bringes på nivå med behovene over hele landet, sier Vilrid Femoen i Opplysningsrådet for Veitrafikken.
Bevilgningene til samferdsel øker, men ikke i takt med
behovene
Bevilgningene over statsbudsjettet til samferdsel har hatt en
gjennomsnittlig årlig realvekst fra 2001-2009 på 3,6 %. Til tross
for denne økningen, har bevilgningene til samferdsel ikke fulgt opp
den ekstraordinære kostnadsveksten i anleggssektoren eller behovene
for å oppgradere infrastrukturen i tråd med befolknings- og
trafikkvekst. Ser man på den siste regjeringsperioden, fra
2005-2009 er realveksten til samferdsel på 5,2 % årlig. Denne
veksten må ses i lys av tiltakspakken fra januar 2009, som innebar
en ekstrabevilgning til vei og jernbane på vel 3,5 mrd kroner.
Sammenlignet med alle politikkområder i perioden 2005-2009 har det
vært en særlig vekst i utgiftene til kirke- og kulturformål,
miljøvern og fornybar energi og til samferdsel. Dette vitner om en
politisk vilje til å satse på samferdsel som er helt nødvendig for
å øke fornyelsestempoet i veisektoren til et forsvarlig nivå.
Økningen i handlingsregelen skulle imidlertid opprinnelig gå til
vekstfremmende investeringer som samferdsel og forskning. Ut fra
den kraftige økningen i bruken av oljepenger burde det forventes et
høyere investeringsnivå i samferdsel.
Breddeutvidelse på smale stamveier: 2 % av behovet dekkes i
2010
1240 kilometer av riksveiene er så smale at de mangler gul
midtstripe. Regjeringen vil i 2010 utbedre 22 km av riksveiene slik
at de får gul midtstripe. Dette utgjør 1,77 % av riksveier med
behov for breddeutvidelse. Med denne utbedringstakten vil det ta 56
år før alle smale riksveier får gul midtstripe.
Midtrekkverk: 2 % av behovet dekkes i 2010
Bygging av midtrekkverk på to- og trefelts høytrafikkerte veier
gir i gjennomsnitt rundt 80 % reduksjon i antall drepte og rundt 45
% reduksjon i antall hardt skadde på disse strekningene. Tidligere
beregninger har vist at det er behov for midtrekkverk på om lag 500
km høytrafikkerte veier. Regjeringens mål er å bygge 84 km
midtrekkverk i hele NTP-perioden fra 2010-2014, og neste år skal
det bygges 9 km midtrekkverk. Legger man til grunn at behovet
fortsatt er 500 km, vil det med dagens utbedringstakt ta 56 år før
det er midtrekkverk alle steder fagetaten mener det er behov.
Dårlige veidekker: 7 % av behovet for ny asfalt dekkes i
2010
I 2008 var andelen av riksveinettet med dårlig eller svært
dårlig dekketilstand på 42 %. Dette utgjør 11 400 km av dagens
riksveinett. Andelen økte med ca 1120 km fra 2007 til 2008.
Regjeringen mener innsatsen i 2009 vil kunne ta igjen noe av det
forsømte vedlikeholdet. Det er bevilget 520 millioner kroner til
vedlikehold av veidekkene, og regjeringen regner det vil gi om lag
800 km ny asfalt. Ut fra forventningen om at 800 km får ny asfalt i
år, vil neste års innsats innebære at 7,5 % av riksveinettet med
dårlig eller svært dårlig dekketilstand blir utbedret. Det vil med
dette innsatsnivået ta 13 år før de riksveiene som trenger ny
asfalt har fått det. I mellomtiden vil veidekket forfalle andre
steder. Hvor mye fylkeskommunene vil bruke for å ta igjen
etterslepet er usikkert.
Drift og vedlikehold:
Kostnadsveksten i funksjonskontraktene er neppe dekket inn
Kostnadsveksten i de nye funksjonskontraktene har vært svært
kraftig i 2008 (41 %) og 2009 (44 %). Dette gir store
kostnadsutslag også for neste år. Det bevilges 4,1 mrd til drift og
vedlikehold av riksveinettet. Dette skal ifølge regjeringen være en
økning på 327 millioner kr, eller 8,7 % i forhold til justert
saldert 2009-budsjett. Basert på de foregående års prisvekst, er
økningen i bevilgningene neppe tilstrekkelig for å korrigere for
prisstigningen i de nye funksjonskontraktene. Dermed vil dette
kunne gå ut over vedlikeholdsinnsatsen.
Stamveiene: Investeringsprogrammet mangler nesten 1 mrd
Det bevilges 5,1 mrd kroner til riksveiinvesteringer. Dette er
1 milliard for lite i forhold til Nasjonal transportplan 2010-2019.
Erfaringer har vist at det er vanskelig å ta igjen et
bevilgningsgap i senere år. Vi frykter derfor at
investeringsprogrammet for stamveiene ikke vil bli gjennomført 100
% i løpet av 4-årsperioden for Nasjonal transportplan. Dette er
svært beklagelig, da disse investeringene er påkrevd ut fra dagens
trafikkmengde og krav til fremkommelighet, trafikksikkerhet og
miljøhensyn. Dermed vil bevilgningsgapet redusere oppnåelsen av de
overordnede transportpolitiske målene.
12 km ny firefelts vei reduserer reisetiden med halvannet
minutt
En sentral måleindikator i Nasjonal transportplan 2010-2019 er
at reisetiden i og mellom regioner skal reduseres i perioden. I
2010 skal det stå klart 12 km ny firefelts vei. Hvis vi forutsetter
at den nye motorveien gir en økning i reisehastigheten fra
landsgjennomsnittet på 68 km/t til 80 km/t, vil dette gi en økning
på 12 km/t på 12 kilometer. Det gir en reduksjon i reisetiden på
halvannet minutt.
Fergetilbudet: De nasjonale fergemålene på vent
I Nasjonal transportplan 2010-2019 ble nasjonale mål for
kvaliteten på fergedriften fastsatt. Målene omhandler regularitet
og kapasitet på fergeavgangene, og det er fastsatt fergedriften
skal legges opp slik at 98 % av trafikantene skal kunne komme med
på ønsket avgang.
Regjeringen øker bevilgningene til kjøp av riksveifergetjenester
med 3,3 %, som er litt over inflasjonsnivået. Det legges opp til å
videreføre det samme rutetilbudet i 2010 som i år. Dermed vil det
fortsatt være betydelige sesongmessige utfordringer på en rekke
fergesamband, og de nasjonale fergemålene vil ikke kunne nås.
Regjeringen legger nå opp til at de nye standardkravene skal
innføres gradvis og i takt med fornyelsene av kontraktene for
fergesambandene. For å nå disse kravene må fergekapasiteten økes og
flere avganger settes inn, spesielt i takt med sesongsvingningene
og sommertrafikken.
Regionreformen bekymrer
Regjeringen legger inn 1,75 milliarder kroner til
investeringer i 2010 til de riksveiene som fylkene overtar fra 1.
januar. Investeringsmidlene er fordelt på grunnlag av veistandard,
veilengde, befolkning og bindinger i prosjekter.
Til drift og vedlikehold legger regjeringen inn 2,54 mrd kroner
til de nye fylkesveiene. Det er ikke angitt hvor stor andel som vil
gå til henholdsvis drift og vedlikehold. Dersom det antas en 60/40
fordeling, hvor mesteparten går til drifting av veiene, vil 1 mrd
gå til vedlikehold. Det er estimert et vedlikeholdsforfall på om
lag 10 milliarder kroner. Dermed vil det gå over 10 år før det
forsømte vedlikeholdet er à jour.
Regjeringens politikk knyttet til fylkesveiene er problematisk av
flere grunner:
Det følger ikke nok midler til fylkeskommunene for å håndtere investeringsbehovet og vedlikeholdsetterslepet. Investeringsbehovet ble i 2006 estimert til om lag 230 mrd kroner, og det forsømte vedlikeholdet er i størrelsesorden 10 mrd kroner. Midlene er en del av rammeoverføringene til fylkeskommunene. Det betyr at fylkeskommunene kan velge å bruke pengene til andre fylkeskommunale oppgaver. Det følger ikke statlige føringer eller standardkrav som definerer kvaliteten på det fylkeskommunale veinettet. Oppfølgingen av fylkeskommunenes forvaltning av fylkesveiene er ikke fastsatt, verken når det gjelder tilsynet med drift og vedlikehold, trafikksikkerheten eller geometrisk standard. Dette til sammen gjør OFV bekymret for veikvaliteten på fylkesveiene i fremtiden. I lys av Riksrevisjonens rapport om drift og vedlikehold av riksveinettet, bør det forventes at statlige føringer for fylkeskommunal veiforvaltning kommer på plass så raskt som mulig.
Pressekontakt:
Vilrid Femoen, leder politikk og strategi, Opplysningsrådet for
Veitrafikken, telefon 95 15 13 69, vf@ofv.no