Byrådsforhandlingene i Oslo er avsluttet, og MDG, Arbeiderpartiet, SV og Rødt har blitt enige om en ny politisk plattform i Oslo. Et av de heteste spørsmålene, som vil skape mye debatt i lang tid framover, er den nye byrådsledelsens standpunkt om at de vil gå i mot prosjekter som bidrar til å øke den fysiske veikapasiteten i og inn til Oslo. MDG og SV er tydelige på at alt som skal skje, bare må skje på dagens trasé. En ny E18 Vestover skal etter planen stå ferdig omkring 2030.
Utskifting av bilparken I dette ordskiftet mener OFV det er viktig også å ha følgende klart for seg: Hvem femte bil som selges i dag har null utslipp. Utviklingen av ny teknologi som elbiler, hydrogenbiler og ladbare hybrider går svært raskt. – Prognoser tilsier at utviklingen kun vil forsterke seg de neste årene. Trolig vil nesten alle nye biler som selges i 2030 være nullutslippsbiler, sier Solberg Thorsen, og peker på at hvor raskt innfasingen av nullutslippsbiler går, handler om politisk vilje og incentiver som gjør en rask utskifting av bilparken mulig. – Teknologien er der og blir stadig bedre. For fem år siden var det ingen som kjøpte elbil, nå kjøper 25 prosent ny elbil og ladbar hybrid. Den samme utviklingen skjer også for varetransporten, men der er ikke tilbudet like stort som for personbilene, sier han.
Finansierer kollektivtrafikken OFV mener det er at paradoks at en eventuell skroting av E18 vestover vil gå utover kollektivtilbudet, og at det er bilistene som finansierer det gode kollektivtilbudet i Oslo-regionen. – Det er en risikofylt strategi å angripe et så skjørt kompromiss som Oslo-pakke 3 er. Uten en utbedring av E18 vil neppe Akershus være med på nye løft for kollektivtrafikken i Oslo. Taperen av dette politiske spillet er klimaet og innbyggerne i regionen, sier Solberg Thorsen. Han understreker at ny E18 gir mulighet til byutvikling i noen av landets største jernbaneknutepunkt, Asker, Sandvika og Lysaker, og at det innebærer større mulighet for nærings- og boligutbygging.
Bedre for gående og syklende - renere luft E18-prosjektet handler først og fremst om å bedre bussenes og næringstrafikkens fremkommelighet samt å forbedre tilbudet til syklende. – Utbedring av E18 bedrer ikke bare tilbudet til næringstrafikken. Man gir syklende og reisende med buss et langt bedre tilbud med separate traseer. Skroter man ny E18/Vestkorridoren, vil det få store kostnader for næringslivet, og gi lengre reisetid for pendlerne, sier han.
Mer teknologioptimisme OFV oppfordrer politikerne til å løfte blikket og søke mer fremtidsrettede løsninger. – Hvis klimautslipp er problemet, er ikke skroting av E18 løsningen. Løsningen er snarere å sørge for at vi har et avgiftssystem som gjør at folk kommer seg fra A til B på en rask og miljøvennlig måte. Innfasingen av elbilen og starten på innfasing av ladbare hybrider er gode eksempler. Politikerne må i større grad evne å se optimistisk på de mange gode løsningene som ligger i ny teknologi, sier Øyvind Solberg Thorsen.
For ytterligere opplysninger, kontakt: Øyvind Solberg Thorsen, Opplysningsrådet for Veitrafikken, mobil 959 26 018
Fakta om ny E18
- E18 gjennom Vestkorridoren i Bærum og Asker er en av landets høyest trafikkerte europaveier, og den eneste hovedinnfartsåren inn mot Oslo fra vest
- E18 og E16 kobles sammen i Sandvika, og E18-strekningen er således en hovedåre for både trafikk sør- og vestfra.
- Statens vegvesen og Bærum kommune ønsker en utbygging av E18 i tunnel under Høvik og tunnel under Sandvika. Utbyggingen anbefales kombinert med en samlevei i dagens E18-trasé, med eget kollektivfelt og en ny ekspress-sykkelvei
- Utbyggingen kan komme til å koste opp mot 40 milliarder kroner og skal stå ferdig i 2030
- Utbyggingen skal finansieres blant annet ved hjelp av bompenger
- Oslo-pakke 3, med tilhørende kollektivsatsing, finansieres av bilisten
- I den neste planperioden for Oslopakke 3 ligger blant annet finansiering av Fornebubanen og A-husbanen, og målet er at dette skal stå ferdig innen 2032.
- En ny sentrumstunnel for t-bane er ikke omfattet av avtalen, og er ventet å koste et sted mellom 15 og 20 milliarder kroner. Staten har sagt at de vil finansiere halvparten av kostnadene, men Oslo og Akershus har til gode å bestemme hvordan de skal finansiere sin halvdel. Det diskuteres nå om man skal reforhandle Oslopakke 3, blant annet for å sikre denne finansieringen
- Jernbaneverket anslår at byggetid, inkludert plantid, for de ulike tunnelalternativene er 15–18 år.
- Ruter mener man på kort sikt har en underfinansiering på 30-40 milliarder kroner i forhold til behovet, og at man på litt sikt har et reelt investeringsbehov på 180 milliarder kroner.