Det viser en fersk rapport som Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) la fram på Bil og veikonferansen 2016 i Oslo denne uken. Gjennomsnittshastigheten i Norge har kun økt med 3,9 km/t siden 2008/09, da OFV la fram forrige rapport om veikvalitet, hastighet og reisetid mellom store byer i ulike europeiske land. Den ferske rapporten, laget av konsulentselskapet Rambøll på oppdrag fra OFV, viser at Norge fortsatt henger kraftig etter i gjennomsnittshastighet på Europaveinettet. Sverige har hatt en økning på hele 11,3 km/t i samme periode, mens den i Finland har vært på 10,3 km/t. Sinke i forbedring – Vi forbedrer oss betydelig saktere i Norge enn i høyst sammenlignbare land som Polen, Portugal, Irland, Finland og Sverige. Den lille bedringen skyldes bedre veier, men økningen er påfallende liten. Vi makter ikke å forbedre oss slik andre land gjør, sier Øyvind Solberg Thorsen i OFV.
– Målet er naturligvis ikke å kjøre raskest mulig. Men gjennomsnittshastigheten forteller mye om standarden på veinettet, og den er avgjørende for både effektivitet og sikkerhet.
Oppfyller ikke kravene
– Med en gjennomsnittlig hastighet på om lag 70 km/t på landets viktigste veinett, Europaveinettet, tilfredsstiller vi ikke dagens krav til effektivitet i transportsystemet. Vi oppfyller ikke AGR-kravene, en europeisk avtale om hvordan europaveinettet skal være, sier Solberg Thorsen. Norge tiltrådte avtalen i 1992 – en avtale som har eksistert helt siden 1950. Et godt Europaveinett anses som et viktig middel for økonomisk vekst. Europaveiene i Norge har ifølge rapporten lav teknisk standard med svingete og smale veier. Gjennomsnittshastigheten er omlag 70 km/t, og mange steder er den anbefalte fartsgrensen 20, 30 og 50 km/t.
Kun Albania bak oss
– Snitthastigheten på vårt Europaveinett er for lav. Det lite oppløftende at vi fortsatt sakker etter. Kun Albania ligger bak oss, og det er den eneste fremgangen siden 2009, sier Thorsen. AGR-kravene, slik det fremgår av gjeldende FN-avtale, stiller krav om en effektiv og sikker Europavei, som bør være utbygd for en fartsgrense på minimum 80 km/t, helst 100 km/t. Det er langt fram for Norge til neste land på listen, Irland, med en gjennomsnittshastighet på 88 km/t, og en forbedring på hele 13,9 km/t siden forrige undersøkelse. Enda lenger fram er det til Portugal, Tyskland og Kroatia, som topper listen med henholdsvis 118, 114 og 112 km/t. – Det er verdt å merke seg at land som har krevende topografiske forhold med fjell og dype daler mellom byer, kommer bedre ut enn Norge til tross for dette, sier Øyvind Solberg Thorsen.
Bygger stykkevis og delt
I Norge er avviket fra en rett linje på veinettet 55 prosent, mens det i våre naboland, Sverige og Finland, er på ca. 15 prosent. Noe av årsaken til at vi ikke scorer høyere enn andre land i Europa, er at vi ikke har satset på å bygge ut gode hovedkorridorer. I Norge har det vært bygget stykkevis og delt, i stedet for å satse på en helhetlig utbygging av lange, store prosjekter.
Reduksjon i antall ulykker
Samtidig med at hastigheten på Europaveinettet har økt siden 2009, har det i samme periode vært en kraftig reduksjon i antall ulykker både i Norge og Europa generelt. Den relative forbedringen har vært mellom 12 og 50 prosent reduksjon i ulykker som helseproblem – dette samtidig med at målt fartsnivå på europeiske veier har økt kraftig i perioden. Det er grunn til å anta at bedre passiv og aktiv sikkerhet i nye biler er en viktig årsak. – Disse tallene antyder betydningen av å få en nyere og sikrere bilpark, sier Øyvind Solberg Thorsen. Han lanserer nå et politisk mål om nullvisjonsbilen: – Det burde i alle partiprogrammer før Stortingsvalget være et krav om å ha en trafikksikker bilpark, i tillegg til å ha et mål om en lav- og nullutslipps bilpark i dette landet, sier Solberg Thorsen, som håper å se politiske tiltak for utskiftning av bilparken.
Trafikksikkerhet og fartsnivå
Analysen viser en klar sammenheng mellom fartsnivå og ulykkesfrekvens, men tallene antyder også at dette bare gjelder når gjennomsnittlig fartsnivå er større enn ca. 90 km/time. – For å forklare dette, må det forskes mere, men vårt syn er at vi må ha sikre veier med riktige fartsgrenser, sier Solberg Thorsen.
