Veibudsjettets andel av totalbudsjettet øker noe. I det fremlagte forslaget for 2017 utgjør veiandelen 2,6 prosent mot 2,2 i 2014, inklusive etableringen av selskapet Nye veier AS. Det gir en liten, men totalt sett merkbar økning i veisatsingen. – Dette er vi i det store og hele fornøyd med. Samtidig burde flere områder ha blitt prioritert sterkere. Blant annet satsing på veivedlikehold og utbedring av fylkesveinettet, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i OFV. Og fortsatt er investeringsnivået for lavt i forhold til hva regjeringen har lovet i NTP.
Midtrekkverk og breddeutvidelser
Han mener at det nå er gode muligheter for en merkbar forbedring av det norske veinettet 2017 - forutsatt at ikke forslaget svekkes i de endelige budsjettforhandlingene. – Tilstandsrapporten viser store behov for midtrekkverk, firefelts veier og breddeutvidelser av vei, sier Solberg Thorsen. Alt i alt mener han likevel det går i riktig retning.
Veiene forfordeles
Solberg Thorsen advarer mot en økende skjevfordeling i satsingen mellom jernbane og veier, hvor veiene kommer stadig dårligere ut sammenlignet med jernbanen. For 2017 foreslår regjeringen å bevilge 33 milliarder til veiene, og 25 milliarder til jernbanen. – Dette er svært skjevt når vi ser hvor transportarbeidet foregår. Personbilen står årlig for 61,2 milliarder passasjerkilometer, jernbanen for bare 3,4 milliarder passasjerkilometer. OFV støtter kollektiv- og jernbanesatsing, men dette må stå i forhold til hverandre.
Trenger et veidirektiv
Bevilgningene til vedlikehold av riksveiene går ned med 50 millioner kroner, samtidig som prisene øker med 2 prosent. Økningen til vedlikehold og fornying totalt, rettes særlig inn mot tunnelvedlikehold, som en følge av EU-direktivet om tunnelsikkerhet. – Samlet betyr dette at vedlikeholdsetterslepet reduseres, og det er bra. Men vi liker dårlig at veinettet ikke får samme forbedringstakt som tunnelene, sier Solberg Thorsen. – I og med at det store utbedrings- og vedlikeholdsbehovet på veinettet reduseres for sakte, kunne et veidirektiv fra EU være på sin plass. Dette for å sikre en rask og effektiv reduksjon av det betydelige vedlikeholdsetterslepet, sier han. OFV mener at regjeringen har gjort et godt arbeid med å sørge for bedre veidekke på riksveiene. Samtidig er det ikke gjort nok med de tyngre utbedringsoppgavene som breddeutvidelse og etablering av midtrekkverk.
Nasjonal handlingsplan for fylkesveinettet
Regjeringen viderefører rentekompensasjonsordningen i 2017 på samme nivå som i dag, og det samme gjelder tiltakene til skredsikring.
– Det vil forhåpentligvis bidra til at standarden på fylkesveiene bedres, men hvor mye fylkeskommunene vil bruke for å ta igjen etterslepet i 2017 er høyst usikkert. Dette fordi mesteparten av fylkeskommunenes midler kommer som rammeoverføringer og disponeres fritt av hver enkelt fylkeskommune til ulike oppgaver, sier Solberg Thorsen. – Forfallet på fylkesveiene er stort, og det er vanskelig å få oversikt over tilstanden. Vi foreslår at det utarbeides en komplett statusoversikt over hele veinettet. OFV ønsker også et nasjonalt program for opprusting av fylkesveiene, tydelige kvalitetsstandarder som på riksveiene, og at fylkesveinettet blir en del av NTP.
Bompenger og statlig innsats
I budsjettforslaget for 2017 er bompengefinansieringens andel av samlede riksveiinvesteringer redusert, og den statlige andelen økt. Forholdstallet er nå at en tredel av investeringene er bompengefinansiert, og to tredeler statlig finansiert. OFV er fornøyd med at forholdet mellom statlige midler og finansiering gjennom bompenger justeres. – Når det gjelder bompenger og bompengeinnkreving tar regjeringen flere kloke grep, sier Solberg Thorsen. Regjeringen forenkler bompengeinnkrevingen og reduserer de totale kostnadene gjennom en god og målrettet bompengereform. I tillegg kommer bompengetakstene til å bli satt riktigere med det nye forslaget.
For ytterligere opplysninger, kontakt: Øyvind Solberg Thorsen, Opplysningsrådet for Veitrafikken, mobil 959 26 018
