Ap, H og KrF scorer best i veipolitikken

Partiprogrammene tyder på at det fortsatt skal føres en offensiv vegpolitikk. Ap, H og Krf topper, mens Sp er mest konkret på hvordan det viktige fylkesvegnettet skal utbedres. FrP taper poeng fordi partiet er mot veiprising.

29.aug. 2017

Det viser en gjennomgang OFV har gjort av samtlige partiprogrammer i forbindelse med Stortingsvalget. På bakgrunn av partiprogrammene og NTP-innstillingen, har OFV med utgangspunkt i sju indikatorer delt ut karakterer som viser partienes samlede vilje å satse på en sterk veipolitikk (se skjemaet med karakterene).

Dagens samarbeidskonstellasjon ser ut til å ville videreføre samferdselspolitikken. Sp og Ap støtter i stor grad dette, med noen unntak som rentekompensasjonsordningen og synet på Nye Veier AS. Faktisk overbyr både Ap og SP regjeringens satsing i budsjettnivå.

Budsjettnivået 

– Vi ser en gledelig satsing på samferdsel over hele linjen, og det er særlig budsjettnivået til samferdsel som utpeker seg som den store vinneren blant alle partiene. SV og MDG får imidlertid fratrekk fordi de vil vri så mye av samferdselsmidlene over på jernbane, og vil stanse viktige prosjekter som vil sikre verdiskaping og fremkommelighet, sier OFV-direktør Øyvind Solberg Thorsen i artikkelen i magasinet Våre veger.

Øyvind Solberg Thorsen

Fylkesveinettet og Nye Veier 

Fylkesveinettet lider under store utfordringer knyttet til kvalitet, fremkommelighet og sikkerhet. Partiene ser ut til å ønske å gjøre noe med dette, men de konkrete tiltakene mangler. – Her trengs et nasjonalt løft, og det er kun Senterpartiet som ønsker et eget nasjonalt program for fylkesveinettet, sier Solberg Thorsen, og viser til at Sp helt konkret ønsker å etablere et tiårig nasjonalt program for fylkesveiene. De andre viser til økning i frie midler, og noen viser også til rentekompensasjons-ordningen for å bedre situasjonen. – I våre øyne holder ikke dette, fordi de frie midlene kan benyttes til andre formål enn veier.

Det temaet det er størst uenighet om, er forholdet til det regjeringsetablerte veiselskapet Nye Veier AS. SV og MDG vil legge ned Nye Veier, mens partiene på høyresiden ønsker å øke prosjektporteføljen. Sp og Ap har en mer avventende holdning, men vil fullføre prosjektene som ligger i porteføljen nå. Ap sier ikke et klart ja eller nei til om Nye Veier er kommet for å bli, men vil ha realisert igangsatte eller prioriterte prosjekter.

– Ved et regjeringsskifte vil det kunne bli usikkerhet rundt fremtiden til Nye Veier, sier Solberg Thorsen, som ønsker en avklaring før valget på hvordan en eventuelt ny regjering vil forholde seg til Nye Veier.

Dynamisk veiprising 

– Gjennomgangen av partiprogrammene og NTP-innstillingen viser at dersom det blir regjeringsskifte, så er det all grunn til å tro at det vil bli en utredning om dynamisk veiprising også for personbiler, sier Solberg Thorsen. Det er enighet om å utrede dynamisk veiprising for tungtransporten, men den sittende regjering mer skeptisk til videre utredning for personbilparken. – FrP skiller seg ut som et parti som er mot alle former for veiprising. Det kan virke som det er begrunnet i deres syn på avgifter generelt og ikke veiprising spesielt, sier Solberg Thorsen. – OFV stiller spørsmålstegn ved om FrP sin prinsipielle holdning mot avgifter setter stopper for en innføring av et mer fornuftig avgiftssystem enn det Norge har i dag, sier han. – Faktisk trekker denne holdningen FrPs karakter ned ganske kraftig. Og signalet er ganske klart fra samferdselssektoren om at en slik utredning bør på plass.

Han påpeker også at ingen av partiene har sagt de ønsker dynamisk veiprising som erstatning for dagens avgiftssystem, og fremhever at det er en del av OFV sitt innspill til nytt avgiftssystem.

Trafikksikkerhet 

OFV mener det trengs kraftigere tiltak for å nå nullvisjonen om antall drepte i trafikken. – Det er behov for konkrete planer for det fysiske trafikkmiljøet, for eksempel en sterk opptrapping i bruken av gul midtlinje, midtdelere og lignende tiltak som vi vet har betydning for sikkerheten, sier Solberg Thorsen.  – Vi skulle ønsket at partiene varslet en opptrappingsplan for å sikre det fysiske trafikkmiljøet, sier han.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet 

Det er bred enighet blant partiene om at samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke kan være det eneste beslutningsgrunnlaget for hvilke prosjekter som blir valgt eller ikke. – Det vil være tilfeller der samfunnsøkonomisk lønnsomhet alene ikke bør avgjøre om prosjekter skal gjennomføres, men OFV ønsker at fravik fra prinsippet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet blir begrunnet når dette gjøres, sier Solberg Thorsen.   OFV berømmer Høyre og KrF for å ta opp samfunnsøkonomisk lønnsomhet og mernytte konkret i partiprogrammene. Mernytte i form av form av at for eksempel steds- by- eller regionutvikling kan være av stor viktighet for investeringsbeslutninger i veinettet.

Motorveiplan 

Når det gjelder motorveiplan er det bare FrP som kvitterer ut dette i sin politikk i det politiske programmet, men de tok ikke stilling til spørsmålet i NTP behandlingen. – Det er svært interessant at de toneangivende partiene satser på store veiprosjekter, men at de kan bli hindret i gjennomføringen gjennom ulike samarbeidskonstellasjoner. Det er viktig nå at de store partiene står på sitt, sier Øyvind Solberg Thorsen.


Aktuelle saker