Det var tidligere i mars, at Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité hadde høringsrunde om Senterpartiets forslag. OFV støtter forslaget, som var omtalt i forrige utgave av Våre veger, og foreslo i tillegg et konkret innspill til merknader fra komiteen, med følgende ordlyd: «Komiteen ber om at det hvert fjerde år utarbeides en tilstandsrapport over veinettet i Norge basert på tallene i Nasjonal Vegdatabank og/eller andre relevante kilder».
– OFV mener det er viktig at Stortinget jevnlig orienteres om tilstanden på veinettet, som en basis for beslutninger som fattes i samferdselspolitikken, sier fagsjef Karin Yrvin. Hun mener at man på den måten får mer nøyaktig oversikt og kunnskap om utfordringer ved veinettet. – Da vil vi også kunne se om tiltakene fungerer etter hensikten, og om målene nås, sier hun.
Tilstandsrapporter
Fordi tilstandsrapporter fra det offentlige mangler, har OFV fått utarbeidet to tilstandsrapporter om det norske riks- og fylkesveinettet: Den første kom i 2009, mens den neste, «Kvaliteten på det norske veinettet – Status riks- og fylkesveier», hadde med oversikt og tall fram til og med 2014. – Rapportene viser at det er store forskjeller mellom fylkene hva gjelder kvaliteten på veinettet. De viser også at store deler av veinettet ligger under terskelverdiene for hva som er god vei i Norge. Et eksempel på det er jevnheten på veiene, sier Yrvin.
Ujevne og smale veier
I den siste rapporten framkommer det at ni fylker har fått mer ujevn vei, til dels betydelig dårligere i perioden 2009-2014. Samtidig kom det I NTP-behandlingen fram at det er noen flere fylker som har fått bedre vei dersom perioden forlenges frem til 2017. Men OFV-rapporten viste altså at store deler av fylkesveinettet er under terskelverdien for definisjonen av «jevn vei».
Rapporten bringer mange eksempler som viser den store kvalitetsforskjellen. Ett av dem er andel av veinettet med bredde under terskelverdier. Særlig de sekundære fylkesveiene - altså fylkesveier som var fylkesveier også før 2010 - har for smal eller liten veibredde. I tillegg dokumenteres de store forskjellene i veienes bredde mellom fylkene. Sogn og Fjordane, Hordaland og Møre og Romsdal har de smaleste veiene, og mye av veinettet er under terskelverdiene for hvor bred en vei bør være.
Rammer konkurranseevnen
– Det er hevet over tvil at kvaliteten på fylkesveinettet går utover sikkerheten, og det er større risiko for å dø eller bli skadet på fylkesveinettet enn på riksveinettet. Men også Norges konkurranseevne rammes av den dårlige veikvaliteten, og mange fylkesveier er viktige næringstransportårer, sier Yrvin. OFV mener at Sps forslag om et statlig vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet bør sees i sammenheng med regjeringserklæringen. – Der står det at en skal vurdere hvordan viktige eksportveier, som omfatter fylkesveier og riksveier, bedre kan opprustes til å dekke næringslivets transportbehov. OFV mener at en ikke skal vurdere dette, men gjennomføre en opprustning av fylkesveinettet, sier Karin Yrvin.
