Veier i Statsbudsjettet 2020: Bra på investering, reduksjon av vedlikeholdsinnsats på riksvei, og bekymring for tilstanden på fylkesveiene.

Dette er et budsjett med fortsatt høyt nivå på riksveiinvestering, men OFV frykter at etterslepet på fylkesveiene, arbeidet med trafikksikkerhet og utbedring av næringsveiene blir skadelidende.  – Vi er fortsatt ikke flinke nok til å ta vare på det vi har, sier Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken. 

07.okt. 2019

Nedtrapping av trafikksikkerhetsarbeidet og vedlikeholdsarbeidet

Regjeringens budsjettforslag er ikke ambisiøst nok når det gjelder å gjøre veinettet sikrere. Antall km vei som utbedres med gul midtstripe anslås til 10,2 – mot 103 km i 2019. Gjenstående behov for breddeutvidelser på riksveinettet er på om lag 1500 km.

 Videre legges det opp til at 55,6 km riksvei oppgraderes til firefeltsvei, ned fra 104 km i 2019. Her er behovet anslått til ca. 650 km.

-I 2019 var resultatene gode, men for å nå nullvisjonen, må satsingen i 2020 være større enn dette, sier Solberg Thorsen. 

Inntrykket forsterkes av at en stor andel av vedlikeholdsmidlene på riksvei går til oppgradering av tunneler. Tunnelutbedringene krever så mye penger at muligheten til å utbedre veier, bruer og teknisk utstyr reduseres i 2020. I tillegg har det vist seg at mange tunneler er i så dårlig stand at utbedringsarbeidet må skyves til etter 2023. – Selv om forfallet på riksvei har blitt redusert de siste årene, er vi ikke fornøyd med at vedlikeholdsbudsjettet for 2020 er vesentlig mindre enn i 2019. Alt for mange veistrekninger er fortsatt i dårlig stand, sier Solberg Thorsen.

Direktør Øyvind Solberg Thorsen er bekymret for fylkesveiene.

Symbolsk satsing på næringsveiene

Det er positivt at regjeringen setter av 100 millioner kroner til utbedring av fylkesveier som er viktige næringsveier, men i den store sammenhengen er dette et altfor lavt beløp. 

– Symbolverdien er større enn selve satsingen på næringsveier, sier Solberg Thorsen, som håper dette er starten på en mye større satsing på næringsveiene[1]. - Å satse på god fremkommelighet og trafikksikre fylkesveier er viktig for næringslivet, og en riktig prioritering i et land som har et så stort etterslep på veinettet at en nesten ikke vet hvor en skal begynne å utbedre, sier Solberg Thorsen.   

Fylkeskommunenes ansvar blir tydeliggjort

Regjeringen flytter rassikringsmidler og ansvaret over til fylkeskommunene, og sammen med støtten til viktige næringsveier og en generell økning av rammebevilgningene, tydeliggjør dette fylkenes omfattende veiansvar. – OFV håper fylkeskommunene vil gjøre en god jobb som veieiere også i 2020.

Bompengeforliket: Flikking på et utdatert system

Bompengeforliket, som delvis omtales i budsjettet, inneholder flere positive tiltak, men er i bunn og grunn flikking på et ineffektivt og inkonsekvent system. Det viser at dagens system ikke er tilpasset fremtidens mobilitetsbehov.

TØI har skrevet en rapport som peker på behovet for å innføre mer bærekraftige bilavgifter[1]. Rapporten viser at dagens bruksrelaterte bilavgifter og bompenger bør erstattes av veiprising, et system som både er mer rettferdig og teknologinøytralt. Regjeringen arbeider med en utredning om bærekraftige bilavgifter, men det er ikke omtalt i budsjettet.

 – OFV håper at regjeringen merker seg TØI-rapporten og bruker dette som grunnlag i arbeidet med nye bilavgifter, sier Solberg Thorsen.

Veien videre: Anbefaler en vridning av midlene

- OFV vil ha en sterk, målrettet satsning på næringsveier, beredskapsveier og på å fjerne vedlikeholdsetterslepet. En slik satsning vil sannsynligvis måtte innebære en vridning av midler fra dyre fjordkrysninger og andre store veiprosjekter som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, sier Solberg Thorsen.

 OFV anbefaler at det i behandlingen av statsbudsjettet stilles krav til regjeringen for å få til et slikt skifte: 

  1. Kartleggingen av nærings- og beredskapsveier må føre til en prioritering av strekningene som er av størst betydning for næringslivets transporter på riks- og fylkesveier. Dette må gjøres med utgangspunkt i transportvolum, varetyper, innenlands eller utenlands destinasjon og betydningen av framføringstid.
  2. Den samfunnsøkonomiske nytten ved å fjerne etterslepet på veinettet må beregnes. Disse beregningene må vurderes opp mot nytteberegninger på investeringer for alle transportformer. På den måten kan vi få vurdering av betydningen av å ta igjen etterslepet kontra å foreta nyinvesteringer. Dette bør eksempelvis gjøres gjennom en beregning av den samfunnsøkonomiske nytten av å utbedre veiene mellom fjordkrysningene på E39 og sammenstille den med den beregnede nytten av å erstatte ferjene med bruer og tunneler. 

-  Vi vil være tjent med at samfunnsnytten av investeringer og vedlikehold vurderes opp mot hverandre i enda større grad, mener Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken.

[1] https://www.toi.no/samfunnsoko...

 

[1] https://www.rif.no/wp-content/...


Aktuelle saker