Hvert år lager Opplysningsrådet for veitrafikken AS (OFV) publikasjonen «Kostnader ved bilhold – eksempler på beregning»
hvor vi presenterer oversikter over de faktiske kostnadene for ulike drivlinjer, nybilpriser og kjørelengder. Nå er årets utgave klar.
Elbiler og ladbare bensinhybrider er med for andre gang, og det er fortsatt elbilen som gir de laveste kostnadene.
Eksemplene viser nye personbiler i fem forskjellige prisnivåer, der bl.a. verditap (avskrivning), kostnader til drivstoff (bensin, diesel, elektrisitet eller kombinasjonen bensin og elektrisitet), rentekostnader, forsikring og servicekostnader vises. I tillegg vises også andre kostnadssteder som har betydning for hva bilen faktisk koster i året.
Bilprisene justert opp
Bilprisene på nye personbiler i alle våre eksempler er justert opp med gjennomsnittlig prisøkning siden fjorårets utgave. Det er verdt å merke seg at det har vært til dels store prisendringer for enkelte modellvarianter, men at vi her presenterer gjennomsnittstall (Kilde: OFV Kjøretøydata).
For alle drivlinjene er det tatt utgangspunkt i biler som nye koster 300 000,
424 000, 636 000, 848 000 og 1 060 000 kroner.
Avskrivningen = verditap
Verditapet er fremdeles den klart største kostnaden ved bilholdet. Mens det i eksemplene for bensin- og dieselbiler er registrert en uendret eller noe lavere restverdi, er det for elektriske biler notert en uendret eller høyere restverdi sammenlignet med fjorårets utgave. For ladbare hybridbiler er restverdien for de to høyeste priseksemplene tilsvarende noe lavere. Høyere restverdi betyr lavere avskrivningsbeløp og derigjennom lavere kostnader. Avskrivningene i eksemplene er teoretisk beregnet som en jevn årlig kostnad. Størrelsen på verditapet målt i kroner øker med høyere nybilpris i alle eksemplene.
- For noen av våre eksempler ser vi at over halvparten av kostnadene er referert verditap, sier markedssjef Jan Petter Røssevold i OFV.
Elbiler og ladbare bensinhybrider
Salget av nye elbiler og ladbare bensinhybrider har fortsatt en klar økning, på bekostning av bensin- og dieselbiler.
- Også i år vil det være overraskelser – i den ene eller andre retning – når man ser kostnader knyttet til elbiler i forhold til de øvrige drivlinjene, sier Røssevold.
Mye å spare på elbil
Beregningene, med utgangspunkt i de forutsetningene OFV har lagt til grunn, viser for eksempel at kostnadene per år for en elbil til 424 000 kroner, og med 15 000 km kjørelengde per år, beløper seg til 79 559 kroner årlig.
Kostnadene for en bensinbil i samme prisklasse og med samme kjørelengde, beløper seg til 98 441 kroner – altså 19 000 kroner mer i året, eller drøyt 1.500 kroner mer pr. måned sammenlignet med elbil. Mange vil kanskje også bli overrasket over at en ladbar bensinhybridbil har nesten like store kostnader per år som en ren bensinbil i våre eksempler. Det er en årlig besparelse på «bare» 5.485 kroner, eller ca. 450 kroner pr. måned.
Kostandene for en dieselbil til samme pris og med samme årlige kjørelengde, utgjør 97 000 kroner per år.
Går man opp et hakk i pris og ser på kostnadene for nye biler til 636 000 kroner, og med 15 000 km kjørelengde per år, er kostnadene fortsatt lavest for elbil, med drøyt 109 000 kroner per år. Mens eiere av ladbar hybrid, diesel- og bensinbiler må ut med mellom henholdsvis ca. 124 000, 130 000 og 133 000 kroner årlig.
Forsikringskostnader
- Her tyder bildet på at disse kostnadene blir mer og mer like for de ulike drivlinjene. I og med at det er gjort noen endringer fra fjorårets utgave i årets kalkyle, f.eks. bonussats, og at de dermed ikke er direkte sammenlignbare, har likevel forsikringskostnadene økt markant, sier Røssevold.
Kjørelengder
Kostnadsberegningene er utført for årlig kjørelengde på 10 000, 15 000, 20 000 og 30 000 km. Det er valgt en avskrivningstid på henholdsvis 12, 8, 6 og 4 år, og antatte restverdier etter disse årene basert på 120 000 km totalt kjørt distanse i avskrivningsperioden.
- Dette valget innebærer ingen vurdering av det mest lønnsomme utskiftningstidspunktet for en bil, understreker Røssevold.
Øvrige kostnader
Når det gjelder de øvrige kostnadsstedene er disse indeks-/prisjustert. Trafikkforsikringsavgiften er også gjeldende for elektriske biler fra 1. mars 2021 med egen sats. Denne kostnaden er fast, uavhengig av kjørelengde.
I forhold til dekkostnadene for elbiler så er disse økt noe mer enn for de øvrige drivlinjene, noe som i hovedsak skyldes generelt større og dyrere dekkdimensjoner, høy egenvekt og kraftigere motorer/akselerasjon.
Kostnader til bompenger er basert på en gjennomsnittsbetraktning, og har hatt en klar økning i forhold til fjorårets kostnadseksempler. Her er ulike størrelser for de ulike drivlinjene og kjørelengdene ført opp, med utgangspunkt i bl.a. økte og differensierte prissatser. I mange av eksemplene er nå bompengekostnaden høyere enn trafikkforsikringsavgiften.
Usikker kostnadsutvikling
- De færreste kan spå treffsikkert om morgendagens kostnadsutvikling. Og i år som i fjor er situasjonen preget av noe usikkerhet. Totalt sett ser vi at kostnadene ved bilhold har gått noe opp i de fleste tilfellene vi har regnet på, sier Jan Petter Røssevold.
Publikasjonen «Kostnader ved bilhold – eksempler på beregning 2021» koster 970 kroner, og kan kjøpes ved å bestille her.
Kontaktperson:
Markedssjef Jan Petter Røssevold, tlf. 908 36 332, e-post jpr@ofv.no
