270 millioner kutt i riksveiinvesteringer
Kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveiinvesteringer. Regjeringen reduserer forslaget til bevilgning på kapittel 1320, post 30 med 270 millioner kroner sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag til Samferdselsdepartementets budsjett for 2022. Reduksjonen gjelder mindre investeringstiltak med kostnadsanslag på under 1 milliard kroner, og omfatter bl.a. utbedringer av dagens vei, tilrettelegging for gående og syklende og målrettede trafikksikkerhetstiltak.
Kommentar: OFV mener budsjettet til riksveier må økes, og ikke reduseres. Vi er bekymret for signalene regjeringen gir med dette forslaget. Historien med tidligere rødgrønn regjering har vist at slike kutt kan bli videreført og økt i fremtidige budsjettforslag. OFV er overrasket over dette forslaget, kun én uke etter det store steinraset på Riksvei 13, som nettopp viser behovet for mindre utbedringstiltak.
Skjerpede bilavgifter
CO2-avgiften videreføres, men noe reduksjon i veibruksavgiften og trafikkforsikringsavgiften
Regjeringen opprettholder forslaget om å øke CO2-avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 prosent i 2022. Forslaget er konsistent med en jevn opptrapping mot 2.000 2020-kroner i 2030. Regjeringen foreslår som et avbøtende tiltak å redusere satsene i veibruksavgiften slik at om lag 65 prosent av virkningen av økt CO2-avgift på pumpeprisen blir motvirket, men slik at satsreduksjonen er større for biodrivstoff enn for fossile drivstoff.
Sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag betyr dette 0,31 kroner per liter lavere pumpepris på diesel og 0,28 kroner per liter lavere pumpepris på bensin. For en bil med en årlig kjørelengde på 12.000 km og et gjennomsnittlig drivstofforbruk på 0,065 liter per km vil dette gi en økning i de årlige drivstoffkostnadene på om lag 125 kroner. Bilistene vil også få redusert trafikkforsikringsavgift med 95 kroner, slik Solberg-regjeringen foreslo for 2022.
Opphevet særskilt rabatt for elbiler i firmabeskatning.
I Hurdalsplattformen fremgår det at et bredt og solid skatte- og avgiftsgrunnlag gir mulighet for lavere skattesatser. Regjeringen mener at rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen svekker skattegrunnlaget, og at rabatten kommer først og fremst skatteytere med høy inntekt til gode. Halvparten av de drøyt 11 500 skattyterne med el-firmabil i 2019 hadde en bruttoinntekt på over 1 million kroner.
Kommentar: Regjeringen har her gått lenger enn forventet. Forslaget innebærer en betydelig avgiftsøkning på elbil som firmabil. OFV tror det kan få innvirkning på elbilsalget, og at nybilkjøperne gis få klimavennlige alternativer fordi regjeringen samtidig viderefører Solberg-regjeringens forslag til økte avgifter på ladbare hybrider. Forslaget kan bety en økning av salget av bensin- og dieselbiler i 2022, noe som må regnes som en dårligere løsning. OFV er skuffet over regjeringens store avgiftsøkninger. Hver for seg er de tilsynelatende beskjedne, men sammenlagt legger regjeringen opp til kraftige avgiftsøkninger.
Støtte til etablering av hurtigladere i distriktene
Det er fortsatt flere kommuner hvor innbyggerne ikke har tilgang til hurtigladeinfrastruktur. Regjeringen foreslår derfor å sette av 100 millioner kroner gjennom Enova til å støtte etablering av hurtigladere for elbiler. Tiltaket skal øke tilgangen på ladeinfrastruktur i hele landet.
Regjeringen ønsker at utbyggingen av ladeinfrastruktur i hovedsak skal være markedsdrevet. I noen situasjoner kan det imidlertid også være behov for offentlig støtte. Dette gjelder særlig der hvor markedsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for kommersielle aktører til å investere.
Kommentar: Skal elbiler bli det naturlige valget i hele landet, er det vesentlig at det legges til rette for flere hurtigladere. Dette er et lite, men viktig skritt i riktig retning.
Økt pendlerfradrag, men ingen stimuleringsmidler til kollektivtrafikk
Fremfor å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget geografisk, foreslår regjeringen å redusere bunnbeløpet til 14 000 kroner for alle. Økt sats og redusert bunnbeløp innebærer at flere pendlere vil få reisefradrag, og at pendlere som allerede har fradraget, vil komme bedre ut ved å få større fradrag. Rammene til kommunesektoren er noe økt, men egne stimuleringsmidler til kompensasjon for bortfall av inntekter i kollektivtrafikken gis ikke.
Kommentar: OFV er bekymret for at pendlere velger å kjøre bil til jobb etter koronapandemien, og i mindre grad enn før, benytter kollektivtrafikk. For bedre fremkommelighet og klima er det viktig at de som kan pendle kollektivt til jobb, gjør det. OFV mener det ville være et riktigere tiltak å gi kollektivselskapene omstillings- og innovasjonsmidler for å få flere til å velge kollektivt.