Jon-Ivar Nygård er utnevnt som ny samferdselsminister. Et uskrevet blad i rikspolitikken, men en nær alliert for statsminister Jonas Gahr Støre. Det kan bli viktig når kampen om midlene i de årlige budsjettene skal forhandles. Sterkere økonomisk vekst, og en forventning om lavere oljepengebruk er klare varsler om strammere budsjettrammer. Dette samtidig som behovene fortsatt er store i samferdselssektoren og på veiområdet. Spesielt fylkesveinettet.
Vi ser først litt tilbake
Når Erna Solberg og Ketil Solvik-Olsen overtok i 2013 var samferdsel et neglisjert område. Det var behov for kraftige løft på grunn av store forfall og etterslep i mange sektorer. Deres periode var preget av kraftige investeringsløft og reformer. Dette har vært helt nødvendige løft og reformer som har vist seg å være riktige for sektoren. På veisiden er det gjort store investeringer, og budsjettene er doblet fra nivået i 2013. Nye Veier AS er opprettet og har utfordret hvordan vi planlegger og bygger vei. Det er blitt tydeligere mål og fokus på effekt sammen med porteføljestyring og endring av veinormalene. Statens vegvesen har både gjennom dette og regionreformen vært gjenstand for store endringer, men er nå godt i gang med å etablere ny struktur. Etter NTP 2022-33 har også Statens vegvesen fått porteføljestyring som nytt verktøy. Dette verktøyet har vist seg å være en svært klok måte å jobbe på for Nye Veier, til tross for at det jevnlig diskuteres om man gjennom dette mister politisk styring. Vinneroppskriften har nok i størst grad vært finansieringsmodellen for Nye Veier, som i større grad skaper forutsigbarhet. OFV har bedt om at Statens vegvesen skal få samme rammebetingelser.
Felles veiadministrasjon med fylkeskommunene er avviklet, og fylkene har fra 2019 fått et større ansvar for eget veinett, noe de selv har ønsket seg. Reformen har hatt kort levetid, og det gjenstår å se effektene fremover. Vi er positive til at fylkene har fått større faglig tyngde og ansvar. Det forplikter, og vi må nå prøve å komme et steg videre i diskusjonen om de har fått tilstrekkelige økonomiske rammer.
Så fremover
Det kom ingen store overraskelser på veiområdet i Hurdalsplattformen. Det er godt kjent at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært skeptiske til veireformen. Selv om denne kritikken over tid har stilnet, åpnes det nå opp for en ny diskusjon om organiseringen. Både på utbygging og drift og vedlikehold. Dette vil vi naturlig nok følge nøye med på. Store organisasjoner har på kort tid vært igjennom omfattende reformer, og nye strukturer er i ferd med å sette seg. Den nye regjeringen bør vurdere nøye om det er klokt å gjøre raske endringer. Det bør fortsatt være et mål at man investerer hver krone klokest mulig slik at man får mest ut av pengene. Det må selvfølgelig gjøres i sammenheng med avveininger om klima, natur og trafikksikkerhet. Debatten om natur og infrastruktur tror vi med stor sikkerhet vil ta seg opp de neste årene.
Det er bra at Hurdalsplattformen gir løfter om forpliktende planer for å ta ned etterslepet og ta vare på eksisterende infrastruktur Det var et av våre viktigste krav til en ny regjering, nemlig å ta vare på det vi allerede har. Dette vil i årene fremover være en av de aller største oppgavene, i kombinasjon med å fortsatt utvikle et godt stamveinett. En moderne bilpark, førerstøttesystemer og ny teknologi krever mer av veiinfrastrukturen enn tidligere. Det vil gi alle veieiere en utfordring fremover og spesielt på fylkesveinettet. Diskusjonen om bevilgninger til fylkeskommunene og deres ansvar kommer til å fortsette og plattformen åpner for en omkamp om felles veiadministrasjon. Mange har sett at prisene på drift – og vedlikeholdskontrakter har økt og dette kan skyldes flere ting utover reformen. Noen peker på at kontraktene har ligget kunstig lavt i pris, mens andre ting tyder på at vi har mistet stordriftsfordelene. Det er riktig at en ny regjering ser nærmere på dette.
Det er også gode signaler at regjeringen forplikter seg rundt ladeinfrastruktur og har ambisjoner på biodrivstoff. Vi vil oppfordre en ny regjering til å ha sterkt fokus på teknologinøytralitet og reduksjonsplikt. Vi må være åpne for at en kombinasjon av teknologier og drivlinjer vil redusere utslippene fra vår sektor og gjøre oss mindre sårbare ved å ikke være isolert til kun elektrisitet.
Mye kan tyde på at det blir dyrere å kjøpe, eie og kjøre bil i årene som kommer. Dette til tross for at Senterpartiet har lovet oss lavere avgifter. Regjeringens forslag til et nytt, bærekraftig bilavgiftssystem blir viktig. Det gjenstår fortsatt å se hvordan dette blir når det skal forhandles med SV i Stortinget. SV er også svært skeptiske til motorveier, og kan gi regjeringen hodebry og bremse flere utbygginger.
Vi ønsker Jon-Ivar Nygård lykke til, og ser frem til et godt og konstruktivt samarbeid. Det er mye viktig arbeid som skal gjøres i vår sektor fremover.
