Mange av de som fulgte direktesendingen "Bilåret 2021" sendte inn spørsmål underveis. Flere av spørsmålene omhandlet samme problemstilling, og under finner du et bredt utvalg av spørsmålene vi fikk samt svar på disse.
Se arrangementet "Bilåret 2021 her"
SPØRSMÅL OG SVAR FRA "BILÅRET 2021"
1) I hvilken grad vil endringen i firmabilbeskatning for elektriske kjøretøy (fra 60% til 80% av listepris) påvirke salget av elektriske kjøretøy som firmabilobjekt? Eksempel: I et firma vil 7 av 11 med firmabil bytte ut sin elektriske firmabil til fordel for en ladbar hybrid.
Svar:
Elbilen mister konkurransekraft som en følge av skjerpingen i firmabilskatt. Hvor stor virkningen blir er vanskelig å anslå, men for en del firmabilbrukere vil nok fordelen av å velge elektrisk bli mindre enn de opplevde ulempene. Det gjelder særlig de som bruker firmabilen i arbeidet og har lang årlig kjørelengde. Så lenge det er mye enklere og raskere å fylle bensin eller diesel enn å lade, vil de tradisjonelle bilene ha en klar fordel for denne gruppen. For de som har firmabil som et frynsegode er det nok andre forhold som spiller inn, og det er nærliggende å tro at deres preferanser ikke påvirkes i like stor grad.
2) De totale engangsavgiftene går ned som følge av villet politikk (salg av elbiler). Kunne man som en konsekvens av det tenke seg å holde engangsavgiften lav i et fremtidig bilavgiftssystem, som AMCAR har foreslått, med en stykkavgift og en lineær CO2-avgift? Eller vil de med elbil over tid måtte betale like mye i engangsavgift som det bensin- og dieselbiler gjør i dag?
Svar:
Den norske staten har historisk gjort seg avhengig av inntekter fra bilrelaterte avgifter. Med elbilsatsingen har regjering og Storting besluttet å klare seg uten like store inntekter fra engangsavgiften.
Riktignok har utviklingen gått raskere enn de aller fleste så for seg, og statens inntekter har blitt redusert mer enn det som var lagt inn i forutsetningene. Derfor er det flere som har tatt til orde for at elbilene må omfattes av avgiftssystemet, i første rekke gjennom innføring av merverdiavgift for noen elbiler (de som koster mer enn kr 600 000 ifølge Arbeiderpartiet og Senterpartiet) eller muligens alle elbiler, om noe tid.
Hvorvidt det er nødvendig å innføre engangsavgift på elbiler, eller om det er en gylden anledning til å kvitte seg med engangsavgiften, blir et politisk tema. Men det er ingen tvil om at det gamle systemet for engangsavgift lever på lånt tid, og at det må etableres et alternativt system for innkreving av bilavgifter i fremtiden. AMCAR sitt forslag er en måte å løse floken på, alternativt kan det vurderes å gjeninnføre et verdibasert avgiftssystem, eller å bruke en form for brukerbetaling, les; veiprising, i stedet.
3) Hva er det med Norge som har et bilmarked som fyker til himmels (nytt og brukt) mens nesten av verden ser på et synkende marked - noe som også var den klare tendensen før pandemien.
Svar:
At 2021 ble et rekordår for nye personbiler i Norge har flere årsaker. Vi har god økonomi og et lavt rentenivå. Mange ønsker seg ny bil, og elbilpolitikken ser ut til å virke. 2021 ga også et enda større utvalg av biler, og for mange kan elbilen nå være bil nr. 1.
Det er også slik at det lønner seg for bilprodusentene å levere elbiler til Norge, blant annet på grunn av EU-kravet om maksutslipp på 95 gram CO2. Dette må bilprodusentene forholde seg til. Hvis de overstiger nivået, får de store bøter for hvert gram over målet. Derfor lønner det seg å levere ut så mange elbiler som mulig, og Norge har blitt et svært viktig satsingsland.
En annen pådriver for mange til å kjøpe ny bil i 2021, og da elbil, kan ha vært at innføring av moms på elbiler i en eller annen form ligger i kortene – selv om detaljer ikke er vedtatt. Elbilandelen ble på hele 64,6 prosent. Samtidig valgte 20,8 prosent å kjøpe ladbar hybrid, som viser at den type bil er interessant for mange.
Det er også grunn til å tro at mange som i 2020 ønsket seg ny bil, ventet på bilnyheter som skulle komme i 2021. Og de kom på rekke og rad, med både merker og modeller som i pris, utstyr og størrelse var biler mange ønsket seg. Mange av disse var elbiler.
4) Det har ikke vært noen påfallende økning i skroting (mot pant). Så hvor blir det av alle de ekstra bilene som blir registrert? Spurt på en annen måte: Er det spesielt bærekraftig at stadig flere får tre og fire biler på gården?
Svar:
Selv med relativt høyt salgsvolum de siste årene, har ikke bilbestanden i Norge vokst vesentlig mer enn det vi har sett i et historisk perspektiv. De siste årene har også befolkningen økt i antall, og bilsalget står omtrent i samme forhold til folketallet som tidligere. Et interessant apropos er at dersom vi ser bilsalget i 1986 i lys av befolkningens størrelse det året, og beregner hva bilsalget i 2021 skulle vært om det sto i samme forhold til antall personer i Norge i 2021, så skulle bilsalget i 2021 være på over 217 888 personbiler.
Personbilparken har vokst fra 2 676 303 biler 31.12.2016 til 2 853 794 biler 31.12.2021, det vil si at bilparken i gjennomsnitt har økt med 35 500 biler årlig de siste fem årene. Årlig prosentvis vekst var +2,2 % fra 2016 til 2017, +1,0 % fra 2017 til 2018, -0,5 % fra 2018 til 2019, +1,5 % fra 2019 til 2020 og +2,2 % fra 2020 til 2021.
Mange har fått bedre privatøkonomi i perioden, noe som har påvirket nybilsalget, men det har ikke gitt en eksplosiv vekst i bilparkens størrelse. Det er selvsagt ikke ønskelig at alle husstander i Norge har tre eller fire biler til disposisjon, men det er et stykke igjen til vi er der. Vi har liten tro på at bilbestanden vil vokse uproporsjonalt med befolkningen i årene som kommer, snarere at vi ser en stabilisering eller reduksjon i antall biler i Norge.
5) Hensyntatt spådommer om rekord i nybilsalg også i 2022 (antall personbiler), og ytterligere økning i elbilandel: Hvordan vil prisutviklingen på elbiler bli her i Norge, sett i lys av leveringsutfordringer og andre store lands behov? Vil de mest solgte bilene i 2021 trolig øke i pris fremover?
Svar:
Hva som skjer med prisutviklingen, vet vi ikke sikkert. Hverken for enkeltmodeller eller merker. Men det er grunn til å tro at innføring av moms på elbiler – enten på alle elbiler, eller moms på alt over et fastsatt beløp for elbiler – også vil kunne innebære en viss prisøkning.
6) Når insitamentene for å kjøpe elbil forsvinner, hva skal da til for å få folk over på el? Vil det friste mange til å gå tilbake til fossilt, med de fordelene det har med tanke på kjørelengde?
Svar:
Nå har vi dyr strøm, og vi har utfordringer i ladeinfrastrukturen. Rekkevidde kan også fortsatt påvirke manges valg. For å holde farten i elbilveksten, må bedre ladeinfrastruktur på plass, langt flere ladestasjoner og de må bli enklere å bruke. Praktiske betalingsløsninger og god prisinfo som gjør at ladestasjonene blir enkle nok å bruke, er også viktig.
Målet om at alle nye biler i Norge i 2025 skal være nullutslippsbiler, vil bidra til å styre hva som er tilgjengelig på det norske markedet. Stadig flere bilprodusenter varsler at de planlegger stans i produksjon/videreutvikling av bensin- og dieselmotorer, og at det skal satses fullt og helt på nullutslippsbiler. Det vil bety stadig færre nye bensin- og dieselbiler tilgjengelige i markedet. Samtidig blir elbilene raskt «bedre», med større batterikapasitet, raskere lading og annet som mange ønsker seg. Dersom disse bilene også har priser, størrelse og utstyr som passer manges økonomi, kan mye tyde på at færre vil velge rene bensin- eller dieselbiler. Ladbare hybrider kan derimot være et alternativ for mange enn så lenge – om ikke avgiftene på disse bilene blir for høye.
7) Vil høye strømpriser begrense elbilsalget? Kan forbrukerne og næringslivet bli skeptiske til rask overgang etter denne vinteren?
Svar:
Det er vanskelig å si noe sikkert om dette. Mange vil nok mene at det fortsatt er mye rimeligere å bruke en elbil enn andre biler, særlig hvis man kan lade hjemme, på arbeidsplassen eller via rimelige offentlige ladepunkter. For deler av næringslivet, vil nok heller regler for firmabilbeskatning og lønnsomhet være det som blir utslagsgivende.
8) Inngår MINI i BMW-tallene på nybilsalg?
Svar:
Nei, MINI og BMW er to separate merker. I 2021 ble det registrert 11 119 nye BMW og 921 nye MINI personbiler.
"Vi har liten tro på at bilbestanden vil vokse uproporsjonalt med befolkningen i årene som kommer, snarere at vi ser en stabilisering eller reduksjon i antall biler i Norge."
9) Vil en kraftig begrenset produksjonskapasitet, og påfølgende markedsprioriteringer fra de store bilprodusentene, bremse elektrifiseringen av bilparken i Norge spesielt? Når de virkelig store markedene etterspør mer el- og hydrogen biler, kan Norge fort komme litt i "bakevja" i kvotetildelingene? Kanskje får vi ikke det vi faktisk etterspør av volumer for "utslippsfrie biltyper" frem til 2025.
Svar:
Norge har på sett og vis blitt et «testland» for utprøving av nye elbiler for en rekke produsenter. Sterke insentiver som har gitt gode priser på nye elbiler, og andre viktige goder for kjøpere/forbrukere, har klart bidratt til den voldsomme elbilveksten i Norge.
Produksjons- og leveringsutfordringer har fått merkbare følger i Norge, f.eks. ved at biler ikke blir levert eller de blir kanskje levert uten alt utstyr som var tenkt. Likevel har registreringstakten vært svært høy, og produsentlandene har prioritert Norge.
Hva som skjer med leveringstakten og prioriteringen av elbiler til Norge når elektrifiseringen for alvor skyter fart i de store europeiske landene, vet vi ennå ikke. Men samlet er det er ganske stor optimisme med tanke på å nå 2025-målet.
10) Når tror dere elbil salget er 90 % av totalen? I 2023?
Svar:
Det er ikke lett å si med sikkerhet. Men i årets første uke var hele 92 prosent av alle 1 769 førstegangsregistrerte nye personbiler, elbiler. De færreste tror nok at denne tendensen vil holde seg gjennom hele året. Leveranse av nye elbilmodeller og merker vil bidra til å påvirke registreringstakten. Og det er fortsatt mange som velger en ladbar hybrid, mens et fåtall nå kjøper bensin- eller dieselbiler.
11) Vet dere hvor stor andel av registreringene i 2021 som faktisk var biler bestilt og solgt i 2020? En tilsvarende situasjon vil antagelig gjøre seg gjeldende for et godt år når 2022 telles opp om et år.
Svar:
Det vet vi ikke sikkert. Men det har vært en økende trend med lenger leveringstider de siste årene. Det henger særlig sammen med produksjonskapasiteten til bilfabrikkene knyttet til elbiler, som flere og flere norske bilkjøpere velger. Og en følge av koronapandemien har ført til vanskelige tider for bilprodusentenes underleverandører, lange ledetider og perioder med nedstengte fabrikker. Det er derfor nærliggende å anta at en stor del av de personbilene som ble registrert i 2021 var bestilt siste halvår 2020 og tidlig på året i 2021.
12) Hvor sikkert er det at elbiler blir billigere å kjøre i forhold til diesel og bensin og eller hybrider - tatt i betraktning strømprisen vi har opplevd i år?
Svar:
Med dagens bensin- og dieselpriser er det fortsatt gunstig å kjøre elbil. I alle fall om man kan lade hjemme, på jobb eller ved rimelige offentlige ladestasjoner. Og med den styringspoltikken som nå ligger til grunn, er det lite som tyder på at prisene på bensin og diesel vil gå ned. Tvert imot.
13) Vet dere hvor stor andel av nybilsalget som har gått til abonnement og korttidsleie hos selskaper som Fleks, iMove, HYRE, AVIS ?
Svar:
Det er mulig å lage en liste på utvalgte firmaer som f.eks. de som etterspørres her og andre, og få frem den konkrete andelen deres på nyregistrerte kjøretøy. Da må man vite hvilke firmaer man ønsker å få informasjon om.
Det som derimot ikke er like enkelt, er å få frem en totalandel på alle firmaer samlet som tilbyr abonnement og korttidsleie, fordi de bruker ulike definisjoner på primærbransje (programmeringstjenester, utleie og leasing av biler med mer).
14) Hvorfor er det så lave tall på bruktimport av Tesla?
Svar:
Det er vanskelig å gi et eksakt svar. Men det kan blant annet handle om at tilgangen på både nye og brukte Tesla i Norge er veldig god, og at det heller ikke rent prismessig er særlig lønnsomt å bruktimportere Tesla.
15) Hvor mye var det Toyota skulle investere i batteriteknologi? Var noe med 15 milliarder eller 1500 milliarder?
Svar:
På Bilåret 2021 ble det opplyst at Toyota skal investere 1 500 milliarder kroner.
16) Hva må til for å få opp andelen elbiler som firmabiler?
Svar:
Dersom det innføres merverdiavgift på elbiler, og bedriftene får fradrag for moms ved kjøp eller leasing av elektriske firmabiler, vil elbilene bli mer attraktive for bedriftene. Det må også bli enklere og raskere å lade elbilene slik at ulempen ved lading sammenlignet med å fylle bensin eller diesel blir mindre.
17) Tungtransporten ser ikke ut til å elektrifiseres slik det private markedet gjør for personbiler. Hva må til for å få tungtransporten med på null utslippsmålene?
Svar:
En av hovedutfordringene er kombinasjonen av batteripakker som er store nok og til en pris som lar seg forsvare, i tillegg til at ladeinfrastrukturen for tungtransport må bygges ut og tilpasses denne type kjøretøy. Der er det langt igjen. Videre må de store tungbilprodusentene i utstrakt grad satse på å lage nye nullutslippsbiler slik at det også her blir et bredt utvalg å velge i.
