I forslaget til budsjett er det til sammen lagt inn 43,1 milliarder kroner til veiformål i 2024. 36,5 milliarder kroner til Statens vegvesen, og 6,5 milliarder kroner til Nye Veier AS. Vegtilsynet får en ramme på 20,4 millioner. For Statens vegvesen er dette en økning på 8,6 prosent mot saldert budsjett 2023. og for Nye Veier AS er dette en økning på 6,6 prosent.
- Gitt at rammene for veibudsjettet i årets forslag til statsbudsjett står seg, så ser det ut til å gi et godt løft. Det er svært positivt at vi nå endelig skal få en oppstart i de store prosjektene som OFV i lang tid har vært opptatt av å få igangsatt, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
Veibudsjettet litt opp
OFV har også i år regnet på veibudsjettets samlede andel. Forslaget for 2024 innebærer andel på 2,29 prosent, merkbart ned fra 2022 som endte med en andel på 2,57 prosent når regnskapet er gjort opp, men med en liten økning fra saldert budsjett for 2023 hvor andelen til veiformål var 2,27 prosent. OFV mener at det bør settes av minimum 2,5 prosent av Statsbudsjettet til veiformål hvert år for å opprettholde en fornuftig investeringsramme og sørge for at forfallet på veiene blir redusert.
- Nødvendig samfunnsutvikling
Han viser til at dagens regjering i to år hovedsakelig har fokusert på nedjusteringer av forventninger og ambisjoner for veipolitikken. Videre at forrige regjeringsskifte førte til at farten i samferdselspolitikken og helt nødvendig satsing på vei senket betraktelig.
- Nå ser det ut til at regjeringen i større grad tar på alvor at veibygging er en viktig del av nødvendig samfunnsutvikling. Det handler om trygghet, effektivitet og framkommelighet for alle som ferdes på veien, og dermed også samfunnsøkonomi i et bredt perspektiv, sier han, og peker på at flere store viktige prosjekter nå skal igangsettes.
Det gjelder blant annet E6 Megården-Sommerset, Sørfoldtunnelene i Nordland, E134 Røldal-Seljestad og E134 Oslofjordforbindelsen.
- Endelig skal man gjøre noe med Norges farligste vei, E16 Arna-Stanghelle, hvor det kommer penger til et stort jernbaneprosjekt. Ikke minst ser vi et helt nødvendig lysglimt i tunellen, nemlig byggetrinn 2 for E134 Oslofjordtunellen. Dette har lenge vært et nøkkelferdig prosjekt som endelig ser ut til å bli igangsatt, sier Solberg Thorsen.
Trafikksikkerhet må løftes opp
Når det gjelder trafikksikkerhet, har det vært en negativ utvikling de siste to årene. Den gode og stabile trenden med en klar, årlig nedgang i antall drepte og hardt skadde i trafikken ser ut til å være brutt.
- OFV skulle gjerne sett en mer offensiv tilnærming til dette. Det er utrolig viktig å forstå årsakene til de mange dødsulykkene i 2022 og i år, for derved å kunne sette i gang konkrete forbedringstiltak i forhold til det fysiske veinettet, og ikke minst en enda tydeligere systemtilnærming til hva som må til for å snu den negative utviklingen, sier han.
Fylkesveiene – fortsatt stort pengebehov
Regjeringen øker fylkeskommunenes frie inntekter med 1,3 milliarder kroner. Og fra 2024 legges det opp til et nytt inntektssystem for fylkeskommunene, og en ny kostnadsmodell for å beregne vedlikeholdsbehovet på fylkesvei.
Situasjonen med sterk prisvekst gjør at det fortsatt vil være krevende å få pengene til å strekke langt.
- Det er viktig at det store etterslepet på fylkesveiene nå er sett og anerkjent. OFV forstår det slik at fylkeskommunens pågående kartlegging av vedlikeholdsbehov, samt økt fokus på vedlikeholdsetterslepet, helt eller delvis blir fanget opp av den nye kostnadsmodellen. Men gapet mellom penger som tilføres og hva som faktisk trengs, er fortsatt altfor stort. Vi er bekymret for at etterslepet på veinettet vil øke også i 2024, sier Øyvind Solberg Thorsen.