- Allerede på 50-tallet la organisasjonen stor vekt på et effektivt og trygt veinett som et premiss også for god samfunnsøkonomi. Derfor lanserte man den gang slagordet «Bedre veier – bedre økonomi». Det kunne like gjerne vært laget i dag – kanskje også med enda større tyngde. Det er vi stolte av, sier Øyvind Solberg Thorsen, direktør i OFV.
- Gjøre Norge litt bedre
Når han kikker tilbake på 75 år med organisasjonshistorie, er det mange milepæler langs veien som OFV har bidratt til.
- Hele veien har vi vært genuint opptatt av saker som vi virkelig mener bidrar til å gjøre Norge litt bedre. For enkeltmennesker, næringsliv og for samfunnet. Vi laget en gang på 50-tallet en brosjyre med tittelen «I samfunnets tjeneste», som handlet om lastebilen. Bra tenkt den gang, og like aktuelt i dag, sier han. For transport på trygge veier er et brennhett tema.
Effektivitet og sikkerhet
Gjennom alle årene har OFV hatt norsk veipolitikk under lupen, med særlig oppmerksomhet på et veinett som binder landet sammen - og med trafikksikkerhet, fremkommelighet og god samfunnsøkonomi som høyeste prioritet.
OFV har også et kontinuerlig falkeblikk på utviklingen av hele den norske bilparken. Bokstavelig talt fra dag til dag, og med tall og statistikk satt sammen på en måte som er til stor nytte for både bilbransje og relaterte virksomheter, så vel som for ulike offentlige etater, organisasjoner, politikere, presse og andre.
1960: Ja til fritt bilsalg
Det hele startet 11. november 1948 – da ble det som først fikk navnet Opplysningsrådet for biltrafikken, OFB, stiftet. Initiativtakere var Kongelig Norsk Automobilklub (KNA), Norges Automobil-Forbund (NAF) og Norsk Motor Klubb. Tross sterk politisk motstand mot at alle burde kunne ha en personbil, definerte foreningen sin rolle og formål: Å understeke samfunnets behov for bilen og for investering i trygg og effektiv vei-infrastruktur.
Den gang var det bussen og transportvirksomhet som tok størst plass på veien. Men med blant annet OFB som en aktiv pådriver, ble bilsalget frigitt 1. oktober 1960. Det revolusjonerte folks hverdag. I løpet av 60-tallet skaffet mange familier og bedrifter seg ny bil, og det å ta seg en biltur på søndag ble ukens høydepunkt for mange.
Og etter idé og påtrykk fra OFB sikret 60-tallet også gjennomslag for «Norsk veiplan», og allerede i 1964 satte foreningen forholdet mellom bil og bebyggelse på dagsorden.
Trafikksikkerhet og veiplan
Men den økende biltrafikken var ikke uten utfordringer, og i 1970 var det over 500 drepte i trafikken – en dyster økning. Debatten om klima- og miljø ble et stridstema, og mange husker det berømte bildet av kongen på trikken og bilfrie søndager som følge av oljekrisen i 1973.
- Dette var et vanskeligere tiår, og bilene ga større utfordringer enn mange hadde forutsett. Men det ble heldigvis sterkere fokusering også på trafikksikkerhet, og for bilene ble det innført påbud om sikkerhetsbelter i 1971, sier Solberg Thorsen. OFB fortsatte arbeidet med en veiplan, og fikk gjennomslag for «Norsk veiplan 2, for byer og tettsteder».
Bilavgifter skapte heftig debatt
I 1981 endret organisasjonen navn til Opplysningsrådet for veitrafikken - som følge av arbeidet med å sikre bilens plass i samfunnet – men med veitrafikken sett i en større sammenheng. Det var behov for en kraftig opprustning av veinettet, og i 1984 var OFV med på å starte «Aksjon bedre veier». Det førte til at Stortinget for første gang på flere år sikret en reell økning i veibevilgningene.
- Det ga lys i tunnelen, men alle vet at det fortsatt er mer enn langt igjen til vi er i mål. Den tidsperioden fyrte også for alvor opp debatter om bilavgifter, ikke minst om bompenger. Vi sa nei til kjøreavgifter, men til nød ja til bompenger, forteller Solberg Thorsen, som minner om at det ble satt ny rekord for bilsalget i 1986. Da ble det registrert 167 000 nye biler – en rekord som stod helt til 2021. Da bikket tallet over 176 000 førstegangsregistrerte nye personbiler, midt i en periode med en pandemiherjet verden.
Full oversikt over kjøretøyparken
Den stadig voksende bilparken i Norge bidro også til at OFV i 1993 opprettet selskapet OFV AS. Årsaken var at statistikkproduksjon hadde blitt et av de viktigste satsingsområdene for OFV – ved siden av det veipolitiske arbeidet.
- Å holde oversikt over den norske kjøretøyparken har vært en sentral oppgave gjennom hele OFVs tid. At vi formaliserte, intensiverte og prioriterte arbeidet med statistikker, var en strategisk beslutning. Det har også vært svært viktig for å kunne drive dagens virksomhet slik vi gjør sammen med alle våre medlemmer, sier Solberg Thorsen.
OFV AS har gjennom årene utviklet en rekke produkter og statistikker som brukes bredt, og selskapet har hatt en svært sterk utvikling siden 2005.
Morgendagen i kikkerten
Den som kikker i bakspeilet, ser at det har vært mange og store reformer og endringer i samferdselssektoren og politikken: Bilparken har vokst, veipolitikken er i kontinuerlig endring, et nytt veiselskap er kommet til, elektrifiseringen er i full gang – og mange utfordringer er faktisk de samme i dag som for noen tiår siden. Ikke minst gjelder det et veinett som også kan håndtere morgendagen. Både i forhold til trafikksikkerhet og et økende transportbehov med ulike transportformer, og ikke minst må veitrafikken også være ledende i det grønne skiftet og oppfyllelsen av klima- og miljøforpliktelsene vi har inngått.
OFV viktigere enn noensinne
På jubileumsdagen vil trolig få være uenige i at noe av det viktigste OFV har fått til, er å skape oppmerksomhet rundt betydningen av et trygt, effektivt og sikkert veinett. Ikke minst tilpasset en moderne bilpark. Den oppmerksomheten har gitt resultater, men det mangler fortsatt mye før veinettet er slik det bør være. Til beste for alle.
- Vi har fått gjennomslag for mange saker, men OFVs tilstedeværelse er kanskje viktigere nå enn noensinne. For utviklingen går raskt, og noe av det viktigste vil fortsatt være å peke på svakheter og foreslå bedre løsninger. Det har vi alltid gjort, og det skal være en hovedoppgave for oss også i de neste 75 årene, sier Øyvind Solberg Thorsen.
