Det som var dyrt for tjue år siden, er sjelden billigere i dag. Og når det gjelder nybilkjøp, er det særlig engangsavgiftene (registreringsavgiftene) som kommer på toppen av det bilen koster, som gir de store utslagene på endelig bilpris. Dette har en klar og tydelig innvirkning på hvilke biler folk kjøper.
Komplett oversikt
- I Norge har kjøp og bruk av bil alltid blitt sett på som dyrt fordi bilavgiftene har vært så høye. Og i enkelte tilfeller har engangsavgiftene for nye bensin- eller dieselbiler utgjort over femti prosent av kjøpsprisen. Og nettopp virkningene av avgiftssatsene og endringene fra år til år, gjenspeiles i nybilsalget, sier spesialrådgiver Jan Petter Røssevold i OFV, som har laget rapporten «Personbiler, avgifter og konsekvenser 2000-2023».
Rapporten gir en komplett oversikt over såkalte «ikke bruksavhengige bilavgifter», og endringene av disse de siste 23 årene.
Avgiftene påvirker modellutvalget
Bilavgiftenes opprinnelige formål var først og fremst å sikre staten inntekter hvert år. Størrelsen på statens inntekter har gjennom årene variert i forhold til omfanget av nybilsalget.
I takt med den kraftige økningen i antall elbiler, som inntil 1. januar 2023 var fritatt for merverdiavgift og andre engangsavgifter, har statens inntekter fra nybilsalget gått merkbart ned. Det til tross for kraftig økte avgifter på personbiler med bensin- eller dieselmotor samt hybrider og ladbare hybrider.
- Når vi ser på avgiftsendringene over tid, er det veldig tydelig at dette påvirker modellutvalget, altså hva som tilbys fra bilforhandlerne. Og dette påvirker bilkjøpernes valg. Tidspunktet for innføring av nye avgiftsendringer påvirker ganske umiddelbart registreringstallene, sier Røssevold.
Elbilavgifter ga registreringsrekord
Som et eksempel peker han på desember 2022, som for fulle viste hvordan avgiftsendringer kan skape fart i nybilregistreringer.
- I fjor ble det varslet innføring av moms og vektavgift på elbiler fra 1. januar 2023, og i desember fikk man det høyeste antall førstegangsregistrerte nye personbiler noensinne. Nesten 40 000 nye biler ble registrert denne måneden. Det var «all time high», og i all hovedsak elbiler som var bestilt gjennom året. Alle ønsket bilen før nyttår for å unngå prisøkninger som følge av de nye avgiftene, sier Røssevold. Han mener dette i all tydelighet viser hvordan effekten av endringer i bilavgiftene kan slå ut.
2007-endringene: Voldsom dieselbilvekst
Bilbransjen og bilkjøpere har i alle år etterlyst en større grad av forutsigbarhet i bilavgiftene, for å ha mulighet til en korrekt og effektiv omstilling.
Et annet eksempel som viser hvor sterk effekten av avgiftsendringer kan være, er endringene som fra og med 2007 favoriserte kjøp av nye biler med dieselmotor. Det året økte antall førstegangsregistrerte nye dieselbiler med 82 prosent sammenlignet med året før. Og i årene 2007 – 2011 hadde tre av fire nye personbiler dieselmotor. På få år ble den store bensinbildominansen historie.
- Dette er eksempler på hvordan bilavgiftene, som er villet politikk, også bidrar til å forme kjøretøybestanden til enhver tid. Nå utgjør elbilandelen drøyt 83 prosent av alle førstegangsregistreringer. Hovedårsaken er summen av incentiver som avgiftsfritak og andre fordeler ved kjøp av elbil som myndighetene har bestemt, sier Røssevold.
Ett år til 2025-målet
Nå gjenstår det kun ett år før vi er ved det politisk vedtatte 2025-målet, og målet er at da skal alle nye personbiler være nullutslippsbiler.
- Målet innebærer ikke et forbud mot salg av bensin- og dieselbiler, som mange kanskje tror. Men det er uansett et mål og en viktig del av det grønne skiftet. Om vi når målet, gjenstår å se. Det kan bli utfordrende å hente inn alle de siste 17 prosentene som gjenstår.
- Rapporten illustrer uansett hvordan avgiftssystemet påvirker salget av nye personbiler, og viser også hvordan avgiftssystemet over tid har slått ut for ulike biltyper og drivstoff, sier Jan Petter Røssevold.
Norske bilavgifter gjennom 23 år – visste du at:
- Engangsavgiftene for nye personbiler med bensin-/ dieselmotor har i enkelte tilfeller stått for over 50 prosent av kjøpsprisen
- En ny bensin- eller dieselbil med egenvekt på 2 500 kg har i 2023 hele 333 050 kroner i engangsavgift kun på egenvekt
- Egenvekt er eneste avgiftstype som har gitt engangsavgift gjennom hele perioden
- Avgiftene påvirker umiddelbart hvilke modellvarianter som tilbys og kjøpes
- I 2000 hadde 91 prosent av nye personbiler bensinmotor. Tilsvarende tall for første halvår 2023 var 1,3 prosent
- Det er flest personbiler med dieselmotor i bilparken, en følge av avgiftsomleggingen fra 2007. Allerede i 2026 er det trolig flest elbiler i Norge
