OFV ber regjeringen om at det i den kommende NTP 2025–2036 settes av en egen øremerket pott med 15 milliarder kroner over fem år, 3 milliarder per år, til noen særlig prioriterte fylkesveier.
I Norge har vi om lag 95 000 km veier. Av dette utgjør fylkesveinettet 44 200 km. Forfallet på fylkesveinettet er en konsekvens av mange års underfinansiering. Dette står i skarp kontrast til den store pågående satsingen på nye og bedre riksveier. Fylkeskommunene overtok fra 1. januar 2020 det hele og fulle ansvaret for egne veier.
Samfunnsutviklerrollen skal styrkes som ledd i regionreformen og det forplikter til egen innsats. Utfordringene er imidlertid så store at de ikke kan løses av fylkene alene, men krever en nasjonal satsing i neste NTP.
Uten bompenger har ikke fylkeskommunene anledning til å utbedre veiene i den grad de planlegger. Staten stiller ikke med midler til utbyggingsprosjekt for fylkesveg, og fylkeskommunen har en økonomi som ikke gir rom for store investeringer.
Veier opprustes og bygges ut for å få en betydelig standardheving etter at arbeidet er ferdig. De mest rasutsatte strekningene sikres bedre, svinger utbedres eller rettes ut og lengre strekninger av veiene blir bredere. Dette gir en mer forutsigbar og tryggere fremkommelighet.
Fylkesveier binder sammen bo- og arbeidsregionene, og utbedring av fylkesvegnettet og riksvegnettet må ses i sammenheng. En ny sikkerhetssituasjon gjør at det finnes noen særlige viktige fylkesveier i beredskapssammenheng det haster med å gjøre bedre.
OFV er bekymret for manglende trygghet og framkommelighet på fylkesveier. Forut for regjeringens arbeid med ny NTP er det viktig å ha med seg at:
Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei har blitt betydelig mer omfattende fra størrelsesorden 45–75 milliarder kroner i 2013 til 85–95 milliarder kroner i 2022, altså en dobling målt i løpende priser.
Bestillere må få til et godt samarbeid med entreprenørene for å redusere vedlikeholdsetterslepet på en effektiv måte.
Den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjøretøykilometer på fylkesveinettet er nå nesten 90 prosent høyere enn på riksveinettet.
Riksveinettet er i perioden 2015–2022 tilført betydelig større midler til drift og vedlikehold. For hver krone som brukes på fylkesvei så er det i perioden bevilget nær 1,6 kroner på riksvei.
Fylkesveinettet må derfor prioriteres også fra staten sin side. Fylkesveinettet utgjør en vesentlig del av det offentlige veinettet. Det er derfor behov for å se på tilstanden av et samlet veinett og prioritere innsatsen deretter. En slik vurdering må gjøres uavhengig av forvaltningsnivå og veieier – det viktigste er å sørge for trygge og framkommelige veier.
Gjennom en egen prioritering og øremerking av midler fra staten til noen særlige strekninger vil opprustingen av fylkesveier gå raskere enn dagens finansieringsløsning.
Innlegget av OFVs fagsjef Siri Hov Eggen ble publisert i Trønderdebatt 22. mars.
