Veglova regulerer planlegging, bygging, drift og vedlikehold av offentlige og private veier i Norge. Loven ble vedtatt i 1963, og selv om den er endret flere ganger siden, bygger den fortsatt på en struktur fra 1960-tallet.
Nå skal veglova revideres. Målet er en helhetlig ny lov som tydeliggjør roller, ansvar, trafikksikkerhet og klimahensyn, tilpasset dagens teknologiske og organisatoriske forhold i vegsektoren.
I vårt innspill pekte OFV særlig på behovet for tydeligere roller og ansvar i sektoren, bedre koordinering mellom aktørene og et lovverk som er bedre tilpasset teknologiutvikling, klima, sikkerhet og beredskap.
- Vegsektoren har de siste årene blitt mer kompleks. Endringer i organiseringen, flere aktører og flere veieiere har økt behovet for samordning og tydelig ansvarsdeling. I dialogmøtet la OFV til grunn at dagens organisering må være et viktig utgangspunkt for Veglovutvalgets arbeid, forklarer Torill Eidsheim, leder for mobilitet og samfunnskontakt i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
Vi understreket behovet for en tydeligere definisjon av aktørenes roller og ansvar, og pekte på at en ny veglov må ta opp i seg de overordnede målene i sektoren, blant annet knyttet til teknologi, klima og sikkerhet.
- Et annet viktig tema i innspillet var forholdet mellom statens sektoransvar og kommunenes og fylkeskommunenes selvstyre. Det er behov for en tydeliggjøring av fylkeskommunens ansvar i beredskapssammenheng, særlig i lys av utviklingen innen forsvar, sikkerhet og klima, sier Eidsheim.
Pekte på samspillet mellom veglova og plan- og bygningsloven
Samspillet mellom veglova og plan- og bygningsloven er et område som bør vies særskilt oppmerksomhet i lovarbeidet.
- Vi pekte på at økte krav til søknadsplikt for drift- og vedlikeholdstiltak etter plan- og bygningsloven kan føre til at tiltak som tidligere ble håndtert etter veglova, nå i større grad må behandles etter plan- og bygningsloven. Dette har skapt et tettere samspill, men også flere potensielle konfliktpunkter, sier Eidsheim.
OFV viste også til at flere tiltak på og langs vei oftere blir definert som søknadspliktige, at plan- og bygningsloven i praksis kan få forrang som arealbruksregime, og at kommunens rolle gjennom byggesaksbehandling dermed får større betydning. Samordningsplikten gjør også at veitiltak i enkelte tilfeller ikke kan gjennomføres uten at kravene i begge lovverk er oppfylt.
Behov for et tydeligere og mer framtidsrettet rammeverk
Gjennom innspillet til Veglovutvalget understreket OFV behovet for et tydelig, helhetlig og framtidsrettet lovverk for veisektoren. En ny veglov må gi klare rammer for ansvar og samhandling, samtidig som den er robustnok til å håndtere endringer i teknologi, organisering og samfunnsbehov.
- Veglovutvalgets arbeid blir viktig for hvordan sektoren skal reguleres i årene framover, og OFV vil fortsette å bidra med innspill i prosessen, sier Eidsheim.
