Intelligente Transportsystemer – ITS - er en internasjonal fellesbetegnelse på bruk av ulike teknologier i forbindelse med trafikk og transport. Hensikten er å gjøre systemene sikrere, mer effektive, pålitelige og bærekraftige.
Hvordan virker ITS?
Morgendagens transportsystemer handler mye om hvordan samspillet mellom kjøretøy og infrastruktur utvikles og sees i sammenheng. ITS kan virke slik at kjøretøy kan «snakke» med andre kjøretøy, og kjøretøyene kan «snakke» med veisystemet. Det betyr at et kjøretøy kan få varsel om køer, ulykker og vanskelige kjøreforhold fra andre kjøretøy lenger frem i løypa. Dermed kan føreren velge en annen vei, eller forberede seg på utfordrende situasjoner i god tid før de oppstår.
ITS innebærer også intelligente førerstøttesystemer - systemer som er bygget inn i kjøretøyene. Eksempler er adaptiv cruisekontroll som tilpasser farten i forhold til kjøretøy foran, automatisk skiltlesing, varsling ved kryssing av sperreline til motgående kjørefelt og varsling om passerende trafikk i kjørefeltet ved siden av.
Bedre trafikkstyring
ITS kan være et viktig supplement til tradisjonelle virkemidler som økt veikapasitet. Noen land bruker ITS-løsninger for å styre trafikken dit det er ledig kapasitet, slik at trafikken flyter bedre og kødannelse unngås. På fredager og i ferier økes kapasiteten på utfartsveiene fra de store byene ved å enveiskjøre flere felt på motorveiene. Når helgetrafikken snur på søndagen, får innfartsveiene flest felt og veiene ut av byen redusert kapasitet.
«Infrastrukturen på veinettet må tilpasses en økende grad av automatisering av bilparken og den raske innfasingen av ny teknologi.»
Fordelene med ITS
Ta i bruk ITS-løsninger vil som hovedregel bety økt mobilitet og levestandard fordi:
- ITS medvirker til at veitrafikken flyter bedre og reduserer reisetiden
- ITS gjør det mer menneskevennlig å bruke transportsystemene
- ITS gjør transportsystemene sikrere
- ITS reduserer de negative miljøkonsekvensene av transport
Myndighetene er i gang
Regjeringen fremmet i 2015 forslag om en egen ITS-lov, som et første skritt på veien mot økt bruk av ITS i veitrafikken. Hensikten var blant annet at man ved hjelp av teknologi skal skape smartere og tryggere kjøretøy, og et nødvendig rammeverk for arbeidet med fremtidens smarte løsninger og systemer innenfor veisektoren. Loven ble vedtatt, og det er i tråd med EU-direktivet om ITS. Dette banet også vei for ITS som en integrert del av Statens vegvesen sin verktøykasse i fremtiden.
Intelligent infrastruktur
Tradisjonelt har hovedmålet med bedre veier og infrastruktur vært å sikre økonomisk vekst. Vi har i de senere tiår sett et økende fokus på å sikre en bærekraftig utvikling, og fremtiden vil forsterke dette. Veitrafikken må finne en måte å balansere behovet for effektivitet med bærekraftige klimaløsninger og her kan ITS spille en nøkkelrolle.
«Framtidens veier må være smarte veier, med gode ITS-løsninger.»
Skisse eller virkelighet?
Mange av de teknologiske løsningene som kan bidra til konkrete forbedringer av veitrafikkens største utfordringer finnes allerede. En del av dem er testet ut og tatt i bruk i andre land, men i Norge er det fortsatt få eksempler. Noen er det, som pilotprosjektet Borealis, som ser særlig på ITS i værutsatte områder.
OFV anbefaler:
Teknologien finnes allerede på mange områder, desto viktigere er at det den tas i bruk nå. ITS må være en integrert del av verktøykassen i transportpolitikken både nasjonalt, regionalt og i byområdene. Ikke minst må kunnskapen om ITS må økes.
OFV er opptatt av at bruken av ITS som hjelpemiddel og verktøy må inn i veinormalene, skiltnormaler og planleggingsdokumenter og prosesser. Dette for å få en så effektiv utnyttelse som mulig.
OFV vil arbeide for en moderne infrastruktur, som optimaliserer kommunikasjon og samspill mellom kjøretøy og infrastruktur. Gode lademuligheter og dynamisk veiskilting samt et enda bedre mobildatanett over hele landet, er en naturlig del av et moderne veinett.
