Godt vedlikehold gir mer for pengene
Hvordan vi vedlikeholder veiene i dag, avgjør hvordan de fungerer i morgen. Manglende vedlikehold gir ikke bare dårligere veistandard – det skaper høyere kostnader, økt ulykkesrisiko og svakere beredskap.
Hvordan vi vedlikeholder veiene våre i dag, avgjør hvordan de fungerer i morgen. Manglende vedlikehold gir ikke bare dårligere veistandard – det skaper høyere kostnader, økt ulykkesrisiko og svakere beredskap. Når vi vet dette, har vi ikke råd til å bruke pengene feil.
Det vedlikeholdes for lite – og for sent
Statens vegvesen anslår at vedlikeholdsetterslepet er på over 100 milliarder kroner, og det reelle behovet er trolig enda større. Men vedlikeholdet går altfor sakte.
Rådgivende Ingeniørers Forenings rapport om tilstanden på fylkesveinettet fra 2023 viser at kun fire prosent av fylkesveiene asfalteres årlig, noe som betyr at det tar nesten 25 år mellom hver gang en fylkesvei får ny asfalt. Samme rapport slår fast at det trengs minst 1,5 milliarder kroner årlig bare for å forhindre at forfallet øker.
OFVs egne analyser bekrefter bildet: Fylkeskommunene har i dag ikke tilstrekkelige ressurser til å vedlikeholde veiene på en forsvarlig måte. Når behovene vokser raskere enn budsjettene, taper hverdagsveiene i prioriteringskampen.
Et system som straffer ansvarlighet
I dagens finansieringssystem belønnes fylker som lar veiene forfalle, mens de som prioriterer vedlikehold, straffes økonomisk. Når store skader først har oppstått, kommer midlene – ikke før. Det gir feil insentiver og svak ressursbruk.
Vedlikehold er ikke luksus – det er hverdagsnytte
Norge trenger ikke luksusveier. Det vi trenger er funksjonelle, trygge og solide veier – i hele landet. Veier som tåler klimaendringer, som redder liv, og som gjør det mulig å frakte folk, varer og tjenester trygt og effektivt – også når det haster.
Dårlig vedlikehold fører til flere stengninger, større reparasjonskostnader og høyere risiko for ulykker. Det rammer folk som pendler, næringsliv som frakter varer, og nødetater som må frem. Det koster – og det forringer tilliten til infrastrukturen vi alle er avhengige av.
Forebygging gir størst effekt – og høyest avkastning
Ved å satse på forebyggende tiltak fremfor å lappe etter kriser, får vi mer igjen for hver krone. Små investeringer kan hindre store ødeleggelser. Erfaringer viser at tiltak til noen få millioner kroner har forhindret skader for titalls millioner. Det er god økonomi – og god politikk.
Når vi planlegger helhetlig og prioriterer tiltak som gir mest igjen for samfunnet, skaper vi veier som faktisk fungerer. Det handler om trygghet, verdiskaping og hverdagsnytte.
Godt vedlikehold er ikke bare en teknisk oppgave. Det er en politisk prioritering. Og det er en investering i veier som holder – for folk, næringsliv og beredskap.
Tags
Relaterte artikler

Kronikk: Hvordan får vi vei i fylkesvei-vellinga?
Mange fylkesveier er preget av lavere standard og høyere ulykkesrisiko enn riksveinettet og det er 80 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadd her enn på riksveinettet. Fylkesveiene trenger sårt vei i vellinga.

Fagjury: Dette er Norges ti verste fylkesveier
Hullete asfalt, rasfare og veier så smale at busser og vogntog ikke kommer frem. Over 1500 nominasjoner har kommet inn fra folk over hele landet. Nå er ti finalister klare og folk kan stemme frem «Norges dårligste fylkesvei».

Løftet om minstestandarder ikke innfridd
Etter tre år i posisjon, og ett år før Stortingsvalget i 2017, har regjeringen fortsatt ikke gjennomført løftet om innføring av minstestandarder på fylkesveiene. Både veikvalitet og trafikksikkerhet lider.