Ordbok
A
- Alternative drivstoffElektrifisering, klima og teknologi
Alternative drivstoff er energibærere som kan erstatte bensin og diesel, for eksempel hydrogen, biogass og enkelte fornybare drivstoff.
OFV mener: Hydrogen, biogass og andre alternative drivstoff bør få målrettet infrastrukturstøtte der de kan bidra til omstillingen, særlig i transportsegmenter der elektrifisering er mer krevende.
Beslektede begreper: hydrogen, biogass, fornybart drivstoff
- AvgiftsgrunnlagFinansiering og avgifter
Avgiftsgrunnlaget er de tekniske egenskapene ved et kjøretøy som engangsavgiften beregnes ut fra. For personbiler og varebiler beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyets egenvekt og CO₂-utslipp.
Satsene og variablene i beregningen av engangsavgift bestemmes i statsbudsjettet.
- AvregistreringBilmarked og kjøretøydata
Avregistrering er at et kjøretøy tas ut av kjøretøyregisteret, midlertidig eller permanent, slik at det ikke kan brukes på offentlig vei. Avregistrerte kjøretøy regnes ikke med i kjøretøybestanden.
B
- BilavgifterFinansiering og avgifter
Bilavgifter er avgifter knyttet til kjøp, eie eller bruk av kjøretøy. De kan blant annet brukes til å skaffe staten inntekter og påvirke hvilke kjøretøy privatpersoner og virksomheter velger.
OFV mener: Bilavgiftene må være langsiktige og forutsigbare og stimulere til en tryggere og mer klimavennlig bilpark. Avgiftssystemet må bidra til fornyelse av hele bilparken, ikke bare påvirke nybilsalget.
Beslektede begreper: engangsavgift, trafikkforsikringsavgift, veibruksavgift
- BompengerVei og transportpolitikk
Bompenger er betaling fra trafikantene som brukes til å finansiere veiutbygging eller andre transporttiltak. Innkrevingen skjer vanligvis når et kjøretøy passerer et bompunkt eller kjører inn i et avgrenset område.
OFV mener: Bompenger kan være et relevant virkemiddel, men skal være et tillegg til offentlige bevilgninger – ikke en erstatning for statens finansieringsansvar. Bruken må være tydelig begrunnet, knyttet til nytten trafikantene får og oppleves som rimelig og transparent. Kollektivtransport og andre tiltak bør ikke finansieres ensidig av bilistene.
Beslektede begreper: bomstasjon, bomring, bypakke, trafikantbetaling
- BrukerbetalingFinansiering og avgifter
Brukerbetaling innebærer at de som bruker en tjeneste eller infrastruktur, bidrar direkte til finansieringen. Bompenger og enkelte former for veiprising er eksempler på brukerbetaling i transportsektoren.
OFV mener: Brukerbetalingen må være tydelig, rimelig og knyttet til nytten brukerne får. Den må ikke erstatte statens grunnleggende ansvar for infrastrukturen.
Beslektede begreper: bompenger, nytteprinsippet, veiprising
- BruktimportBilmarked og kjøretøydata
Bruktimport er import av kjøretøy som har vært registrert og brukt i utlandet, og som registreres i Norge for første gang.
Beslektede begreper: importert bruktbil, førstegangsregistrering
- BypakkeVei og transportpolitikk
En bypakke er en samlet plan for finansiering og gjennomføring av transporttiltak i et byområde. Tiltakene kan finansieres med statlige, fylkeskommunale og kommunale midler og med bompenger.
OFV mener: Bypakker bør sikre bedre samspill mellom kollektivtransport, biltrafikk, sykkel, gange og næringstransport. Tiltakene må bygge på dokumenterte behov og bidra til både lavere utslipp, mindre kø og bedre framkommelighet.
Beslektede begreper: bompengepakke, byvekstavtale, transportpakke
- ByvekstavtaleVei og transportpolitikk
En byvekstavtale er en langsiktig avtale mellom staten, fylkeskommunen og kommunene i et byområde. Avtalene samordner areal- og transportpolitikken og skal bidra til at nullvekstmålet nås.
Tiltakene kan blant annet omfatte kollektivtransport, sykkel, gange, vei, arealbruk, bompenger og trafikkregulerende virkemidler.
OFV mener: Byvekstavtalene må i større grad ta hensyn til næringstransport, varelevering og framkommelighet. Trafikkdata og varestrømsanalyser bør brukes for å finne tiltak som faktisk reduserer kø, utslipp og tidsbruk.
Beslektede begreper: nullvekstmålet, bypakke, kollektivtransport
- BæreevneVei og transportpolitikk
Bæreevne beskriver hvor stor belastning en vei eller bru tåler uten å bli skadet eller deformert. Lav bæreevne kan føre til begrensninger på aksellast, totalvekt eller kjøretøylengde og skape problemer for blant annet næringstransport og beredskap.
Beslektede begreper: aksellast, bruksklasse, totalvekt, tungtransport
C
- CO₂-utslippElektrifisering, klima og teknologi
CO₂-utslipp er utslipp av karbondioksid fra kjøretøyets eksosanlegg, oppgitt i gram per kilometer og målt etter WLTP. Gjennomsnittlig CO₂-utslipp for nye personbiler er en av OFVs faste indikatorer, og påvirkes både av drivlinjefordelingen og av hvor store bilene som selges er.
Også kalt: utslipp, CO2-utslipp, typegodkjent CO₂-utslipp, typegodkjent utslipp
Beslektede begreper: WLTP, laboratoriemåling, engangsavgift
D
- DatadelingElektrifisering, klima og teknologi
Datadeling innebærer at offentlige og private aktører gjør relevante data tilgjengelige for andre på en kontrollert og standardisert måte. I transportsektoren kan datadeling bidra til bedre trafikkinformasjon, framkommelighet, trafikksikkerhet og beredskap.
OFV mener: Bedre deling og bruk av transportdata kan gi et mer effektivt og sikkert transportsystem og et bedre kunnskapsgrunnlag for prioriteringer.
Beslektede begreper: åpne data, veidata, sanntidsdata
- Drepte og hardt skaddeTrafikksikkerhet og beredskap
Drepte og hardt skadde er den vanligste samlebetegnelsen på de mest alvorlige konsekvensene av trafikkulykker. Begrepet brukes som en sentral indikator i arbeidet med trafikksikkerhet og nullvisjonen.
Beslektede begreper: trafikkulykke, personskadeulykke, nullvisjonen
- Drift og vedlikeholdVei og transportpolitikk
Drift er de løpende oppgavene som holder veien åpen og funksjonell fra dag til dag, for eksempel brøyting, salting, renhold og trafikkstyring. Vedlikehold er tiltak som bevarer eller gjenoppretter veiens standard over tid, som asfaltering, reparasjon av bruer og utskifting av rekkverk.
OFV mener: Vedlikeholdet av riks-, fylkes- og kommunale veier må være langsiktig og forutsigbart. Forebyggende vedlikehold bør prioriteres før skadene og kostnadene blir større.
Beslektede begreper: vinterdrift, veivedlikehold, forfall, vedlikeholdsetterslep
- DrivlinjeBilmarked og kjøretøydata
Drivlinjen er hvordan kjøretøyet får og overfører kraft. I statistikksammenheng brukes ordet om energibæreren: elektrisk, ladbar hybrid, hybrid, bensin eller diesel.
Fordelingen mellom drivlinjer i nybilsalget er den enkeltstørrelsen som har endret seg mest i det norske markedet.
Også kalt: drivstofftype, framdrift, motortype
Beslektede begreper: framdriftssystem, drivstofftype, elektrifisering
E
- EgenvektFinansiering og avgifter
Egenvekt er kjøretøyets vekt i driftsklar stand uten last og uten fører. Egenvekten inngår som ett av elementene i avgiftsgrunnlaget for personbiler.
Også kalt: tjenestevekt
- EierskifteBilmarked og kjøretøydata
Et eierskifte er et registrert skifte av eier på et kjøretøy som allerede står i kjøretøyregisteret. Eierskiftene er målet på bruktbilomsetningen i Norge, på samme måte som førstegangsregistrerte nye er målet på nybilmarkedet.
Også kalt: omregistrering, bruktbilsalg
Beslektede begreper: bruktbilsalg, omregistrering, bruktbilmarked
- Ekstern kvalitetssikring (KS1)Vei og transportpolitikk
KS1 er en ekstern kvalitetssikring av en konseptvalgutredning før regjeringen beslutter hvilket konsept som skal legges til grunn for videre planlegging. Kvalitetssikringen vurderer blant annet behov, mål, alternativer, samfunnsøkonomi og usikkerhet.
Også kalt: KS1
Beslektede begreper: KVU, konseptvalg, statlige investeringer
- ElbilElektrifisering, klima og teknologi
En elbil er et kjøretøy som utelukkende drives av en elektrisk motor med strøm fra et oppladbart batteri, uten forbrenningsmotor. Elbiler har ingen utslipp fra eksosanlegget og regnes som nullutslippskjøretøy.
Også kalt: batterielektrisk kjøretøy, batterielektrisk bil, BEV, helelektrisk bil
Beslektede begreper: BEV, elektrisk kjøretøy
- ElbilandelElektrifisering, klima og teknologi
Elbilandelen viser hvor stor del av en bestemt gruppe kjøretøy som er helelektriske. Begrepet må alltid knyttes til et tydelig sammenligningsgrunnlag, for eksempel elbilandelen blant nye personbiler, i kjøretøybestanden eller blant eierskifter.
Beslektede begreper: elektrifisering, nybilsalg, kjøretøybestand
- ElektrifiseringElektrifisering, klima og teknologi
Elektrifisering betyr at transportmidler og transportløsninger går over fra fossile energikilder til elektrisk framdrift. I veitransporten omfatter dette blant annet personbiler, varebiler, lastebiler, busser og ladeinfrastruktur.
OFV mener: Norge trenger en nasjonal plan for hele bilparkens overgang til lav- og nullutslippskjøretøy – ikke bare mål og virkemidler rettet mot nybilsalget. Insentivene for klimavennlig teknologi må være stabile og forutsigbare.
Beslektede begreper: elbil, elbilandel, utslippsfri transport
- EngangsavgiftFinansiering og avgifter
Engangsavgiften er en avgift som normalt betales når et kjøretøy registreres for første gang i Norge. Avgiften beregnes ut fra egenskaper ved kjøretøyet, og satser og beregningsgrunnlag kan endres gjennom statsbudsjettet.
Beslektede begreper: førstegangsregistrering, bilavgifter, typegodkjent utslipp
F
- FartsgrenseTrafikksikkerhet og beredskap
Fartsgrensen angir den høyeste tillatte hastigheten på en vei eller veistrekning. Fartsgrensen fastsettes blant annet ut fra veiens utforming, trafikkmengde, omgivelser og ulykkesrisiko.
OFV mener: Fartsgrensene må være logiske, forståelige og basert på faktisk risiko. De bør vurderes i sammenheng med veistandard, trafikksikkerhet og framkommelighet – både der dagens grense kan være for høy, og der standarden kan gi rom for en høyere grense.
Beslektede begreper: hastighet, ulykkesrisiko, veistandard
- FlaskehalsVei og transportpolitikk
En flaskehals er et punkt eller en strekning i transportsystemet der kapasiteten er lavere enn transportbehovet. Flaskehalser kan føre til kø, forsinkelser og uforutsigbare reisetider.
OFV mener: Trafikkdata må brukes mer målrettet for å identifisere flaskehalser og prioritere tiltak som gir bedre framkommelighet og mer effektiv bruk av veinettet.
Beslektede begreper: kø, kapasitet, framkommelighet
- Fornyelse av bilparkenBilmarked og kjøretøydata
Fornyelse av bilparken betyr at eldre kjøretøy erstattes med nyere kjøretøy. Utskiftingen påvirkes blant annet av nybilmarkedet, bruktbilmarkedet, avgifter, kjøpekraft, vraking og kjøretøyenes levetid.
OFV mener: En raskere fornyelse av bilparken kan gi høyere sikkerhetsstandard, lavere utslipp og raskere innføring av ny teknologi. Avgifter, insentiver og vrakordninger bør støtte denne utviklingen.
Beslektede begreper: utskiftingstakt, vraking, nybilsalg
- Fossilfri anleggsplassElektrifisering, klima og teknologi
En fossilfri anleggsplass bruker ikke fossile energikilder i anleggsarbeidet. Maskiner og kjøretøy kan for eksempel bruke elektrisitet, hydrogen eller fornybart drivstoff.
Beslektede begreper: utslippsfri anleggsplass, klimabudsjett
- FramkommelighetVei og transportpolitikk
Framkommelighet beskriver hvor enkelt, effektivt og forutsigbart personer og varer kan bevege seg gjennom transportsystemet. Den påvirkes blant annet av kapasitet, kø, veistandard, vær, hendelser og tilgjengelige omkjøringsmuligheter.
OFV mener: Framkommelighet må være et tydelig mål i transport- og bypolitikken. Kø, flaskehalser og uforutsigbare reisetider rammer ikke bare bilister, men også kollektivtransport, varelevering, håndverkere, beredskap og næringsliv.
Også kalt: fremkommelighet
Beslektede begreper: reisetid, kapasitet, mobilitet, pålitelighet
- FylkesveiVei og transportpolitikk
En fylkesvei er en offentlig vei som fylkeskommunen har ansvaret for. Fylkesveiene binder sammen lokalsamfunn, kommuner, næringsområder og riksveinettet. Målt i kilometer utgjør de den største delen av det offentlige veinettet i Norge.
OFV mener: Fylkesveiene er avgjørende for beredskap, skoletransport, arbeidsreiser og lokalt næringsliv. Staten må ta et tydeligere ansvar for fylkesveier med regional og nasjonal betydning, og finansieringen må gjenspeile veienes faktiske funksjon og belastning – også når de brukes som omkjøringsveier for riks- og europaveier.
Også kalt: fylkesveg, fv.
Beslektede begreper: fylkesveinettet, veieier, veimyndighet
- Førstegangsregistrerte nyeBilmarked og kjøretøydata
Førstegangsregistrerte nye er kjøretøy som registreres for første gang i det norske kjøretøyregisteret og får norske skilter. Tallet for personbiler brukes for å måle nybilmarkedet og markedsandeler i Norge.
OFVs registreringsstatistikk teller førstegangsregistreringer, ikke salg eller kontrakt til kunde — et kjøretøy kan for eksempel være solgt i én måned og registrert i den neste.
Også kalt: førstegangsregistrert, førstegangsregistrering
Beslektede begreper: nybilregistrering, bruktimport, registreringsstatistikk
G
- Gjennomsnittsalder i bilparkenBilmarked og kjøretøydata
Gjennomsnittsalderen viser den gjennomsnittlige alderen på kjøretøyene i en bestemt del av kjøretøybestanden. Tallet påvirkes av blant annet nybilsalget, bruktimporten, vrakingen og hvor lenge kjøretøyene beholdes.
Beslektede begreper: bilpark, utskiftingstakt, vrakingsalder
H
- Hittil i årBilmarked og kjøretøydata
Hittil i år er perioden fra 1. januar til og med siste virkedag i inneværende år. Perioden brukes blant annet for å sammenligne utvikling mot samme periode året før.
Tallene på ofv.no er oppdatert til og med forrige virkedag, så «hittil i år» slutter ved gårsdagens dato — ikke ved dagens.
Også kalt: år til dato, YTD, year to date
- HybridElektrifisering, klima og teknologi
En hybrid er et kjøretøy med både forbrenningsmotor og elektrisk motor, der batteriet ikke kan lades fra strømnettet, men lades av motoren og ved bremsing. Den kalles ofte ikke-ladbar hybrid for å skille den fra ladbar hybrid.
Også kalt: HEV, ikke-ladbar hybrid, mildhybrid, hybridbil
K
- KjøretøybestandBilmarked og kjøretøydata
Kjøretøybestanden er alle kjøretøy som er registrert i Norge på et gitt tidspunkt. Bestanden forteller hvor mange kjøretøy som faktisk finnes på veiene og hvor gamle de er, mens registreringsstatistikken sier hva som kommer til.
Bestanden endrer seg langsomt: et år med høy elbilandel i nybilsalget flytter totalbestanden bare noen få prosentpoeng.
OFV mener: Politikken må bidra til raskere fornyelse av hele bilparken, ikke bare påvirke valgene i nybilmarkedet. En nyere bilpark kan gi bedre trafikksikkerhet, lavere utslipp og raskere innføring av moderne teknologi.
Også kalt: bilparken, bilbestand, bestand, kjøretøyparken
Beslektede begreper: personbilbestand, bilpark, registrerte kjøretøy
- KjøretøygruppeBilmarked og kjøretøydata
Kjøretøygruppe er inndelingen av kjøretøy etter funksjon, vekt og bruk: personbil, varebil, lastebil, buss, motorsykkel, tilhenger og så videre. Statistikken som er tilgjengelig på ofv.no viser person- og varebil, mens OFV Statistikk dekker alle kjøretøygrupper.
Også kalt: kjøretøykategori
- Klimabudsjett for veiprosjekterElektrifisering, klima og teknologi
Et klimabudsjett for et veiprosjekt viser forventede klimagassutslipp fra blant annet materialbruk, anleggsarbeid, transport, drift og vedlikehold. Det kan også brukes til å sette mål og følge opp utslippsreduksjoner.
OFV mener: Store veiprosjekter bør ha egne klimabudsjetter, og veier bør bygges og vedlikeholdes på måter som reduserer utslipp.
Beslektede begreper: klimagassutslipp, veiprosjekt, anleggsplass
- Kommunal veiVei og transportpolitikk
En kommunal vei er en offentlig vei som kommunen har ansvaret for. Kommunale veier omfatter blant annet lokale gater, boligveier og forbindelser fram til fylkes- og riksveinettet.
OFV mener: Vedlikehold av kommunale veier må prioriteres høyere, særlig der veiene er viktige for trafikksikkerhet, kollektivtransport, næringstransport og framkommelighet.
Også kalt: kommunal veg
Beslektede begreper: lokalvei, gatenett, offentlig vei
- Konseptvalgutredning (KVU)Vei og transportpolitikk
En konseptvalgutredning er en faglig utredning som gjennomføres før staten beslutter hvordan et større transportbehov bør løses. Utredningen beskriver behov, mål og alternative konsepter og vurderer konsekvensene av dem.
Også kalt: KVU
Beslektede begreper: konseptvalg, samfunnsøkonomisk analyse, KS1
- Kritisk infrastrukturTrafikksikkerhet og beredskap
Kritisk infrastruktur er anlegg og systemer som er nødvendige for at grunnleggende samfunnsfunksjoner skal fungere. Veier, bruer, tunneler, ferjekaier og transportknutepunkter kan være kritisk infrastruktur når de er avgjørende for blant annet beredskap, forsyninger, nødetater og militær mobilitet.
OFV mener: Veinettet må planlegges og vedlikeholdes som en del av samfunnets beredskap. Kritiske forbindelser må ha tilstrekkelig kapasitet, bæreevne og alternative ruter.
Beslektede begreper: samfunnssikkerhet, beredskap, transportkorridor
L
- Ladbar hybridElektrifisering, klima og teknologi
En ladbar hybrid er et kjøretøy med både forbrenningsmotor og elektrisk motor, der batteriet kan lades fra strømnettet. Den kan kjøre en avgrenset strekning på strøm alene, og regnes ikke som nullutslippskjøretøy.
Også kalt: PHEV, plug-in hybrid, plug-in-hybrid, plugin-hybrid
- LadeinfrastrukturElektrifisering, klima og teknologi
Ladeinfrastruktur omfatter ladestasjoner, strømnett, tekniske løsninger og betalingssystemer som gjør det mulig å lade elektriske kjøretøy. Behovene varierer mellom personbiler, varebiler, busser og tunge kjøretøy.
OFV mener: Ladeinfrastrukturen må bygges ut raskere og dekke hele landet. Behovene til varebiler og tungtransport må prioriteres, og lade- og energiinfrastruktur bør planlegges som en integrert del av framtidens veinett.
Beslektede begreper: hurtiglading, normallading, ladekapasitet
- LastebilBilmarked og kjøretøydata
En lastebil er et motorkjøretøy som er konstruert for transport av gods og har høyere tillatt totalvekt enn en varebil. Lastebiler deles inn i ulike vektklasser og kan bruke elektrisitet, diesel, biogass eller andre energibærere.
Beslektede begreper: tungtransport, godstransport, nyttekjøretøy
- LeasingBilmarked og kjøretøydata
Leasing er en finansieringsform der leasingselskapet eier kjøretøyet, mens kunden betaler for å bruke det i en avtalt periode. Leasing kan deles inn i privatleasing og næringsleasing.
Beslektede begreper: privatleasing, næringsleasing, bilfinansiering
M
- MarkedsandelBilmarked og kjøretøydata
Markedsandel er hvor stor del av alle førstegangsregistrerte kjøretøy i en periode som for eksempel en kjøretøygruppe, et merke, en modell eller en drivlinje står for, oppgitt i prosent.
- MobilitetElektrifisering, klima og teknologi
Mobilitet handler om menneskers og varers mulighet til å bevege seg og nå fram til arbeid, tjenester, aktiviteter og markeder. Begrepet omfatter mer enn valg av transportmiddel og påvirkes blant annet av tilgjengelighet, reisetid, kostnader, arealbruk og infrastruktur.
OFV mener: Transportpolitikken må ta utgangspunkt i hvordan mennesker og varer faktisk beveger seg. Behovene varierer mellom byområder, bydeler, tettsteder og distrikter, og én transportpolitisk løsning passer derfor ikke overalt.
Beslektede begreper: transport, framkommelighet, tilgjengelighet, reisekjede
N
- Nasjonal transportplan (NTP)Vei og transportpolitikk
Nasjonal transportplan er regjeringens langsiktige plan for utviklingen av transportsystemet i Norge. Planen omfatter vei, jernbane, sjøtransport, kystinfrastruktur og luftfart og presenterer regjeringens mål, økonomiske rammer og prioriteringer.
NTP har normalt en tolvårig planperiode og revideres hvert fjerde år. Planen legges fram som en melding til Stortinget, mens konkrete bevilgninger vedtas gjennom de årlige statsbudsjettene.
OFV mener: Prioriteringene i transportpolitikken må bygge på dokumenterte transportbehov, samfunnsøkonomisk nytte og helhetlig planlegging. Vedlikehold, fullføring av påbegynte prosjekter, framkommelighet, trafikksikkerhet og beredskap må ses i sammenheng.
Også kalt: NTP
Beslektede begreper: statsbudsjettet, transportpolitikk, prosjektportefølje
- NEDCElektrifisering, klima og teknologi
New European Driving Cycle, forkortet NEDC, var den tidligere europeiske målemetoden for forbruk og CO₂-utslipp, og ble brukt fram til den nye standarden WLTP tok over. NEDC-tall er systematisk lavere enn WLTP-tall for samme kjøretøy, og de to kan ikke sammenlignes direkte.
Også kalt: New European Driving Cycle
- Netto nytteVei og transportpolitikk
Netto nytte er den beregnede samfunnsøkonomiske nytten av et tiltak minus de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene. Positiv netto nytte betyr at den beregnede nytten er større enn kostnadene.
Beslektede begreper: samfunnsøkonomisk lønnsomhet, nytte–kostnadsanalyse
- Netto nytte per budsjettkroneVei og transportpolitikk
Netto nytte per budsjettkrone viser hvor mye beregnet samfunnsøkonomisk netto nytte et tiltak gir for hver krone som belastes offentlige budsjetter. Målet kan brukes til å sammenligne hvordan offentlige midler utnyttes i ulike prosjekter.
Også kalt: NNB
Beslektede begreper: netto nytte, samfunnsøkonomisk lønnsomhet
- NullutslippskjøretøyElektrifisering, klima og teknologi
Et nullutslippskjøretøy er et kjøretøy uten utslipp fra eksosanlegget — i praksis helelektriske og hydrogendrevne kjøretøy. Begrepet gjelder utslipp under kjøring, ikke utslipp fra produksjon av kjøretøyet eller av energien det bruker.
Også kalt: nullutslippsbil, utslippsfritt kjøretøy
- NullvekstmåletVei og transportpolitikk
Nullvekstmålet innebærer at veksten i persontransporten i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Målet skal bidra til å redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy gjennom mer effektiv arealbruk og et mer bærekraftig transportsystem.
Målet gjelder byområdet som helhet. Nærmere avgrensninger og unntak fastsettes i den enkelte byvekstavtale.
OFV mener: Nullvekstmålet må brukes presist, praktisk og balansert. Det må ses i sammenheng med arealbruk, kollektivtilbud, næringstransport, parkering og framkommelighet og bør ikke praktiseres slik at nødvendig mobilitet svekkes.
Beslektede begreper: byvekstavtale, personbiltrafikk, kollektivtransport, arealbruk
- NullvisjonenTrafikksikkerhet og beredskap
Nullvisjonen er visjonen om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i veitrafikken. Den bygger på at mennesker gjør feil, og at transportsystemet derfor må utformes slik at feil ikke fører til tap av liv eller varige skader.
OFV mener: OFV støtter nullvisjonen. For å redusere antallet drepte og hardt skadde må tiltak rettes mot både veiene, trafikantene og kjøretøyene. Trafikksikkerhet må fortsatt være en tydelig politisk prioritet.
Beslektede begreper: trafikksikkerhet, drepte og hardt skadde
- NytteprinsippetVei og transportpolitikk
Nytteprinsippet innebærer at de som har nytte av et tiltak, bidrar til å finansiere det. Prinsippet brukes blant annet som begrunnelse for bompengefinansiering av vei- og transportprosjekter.
OFV mener: Bompenger må ha en tydelig sammenheng med nytten trafikantene får, og må ikke erstatte det offentliges grunnleggende finansieringsansvar.
Beslektede begreper: bompenger, brukerbetaling, finansiering
- NæringsleasingBilmarked og kjøretøydata
Næringsleasing er leasing av kjøretøy til bedrifter eller andre virksomheter. Ordningen brukes blant annet til finansiering av personbiler, varebiler og lastebiler.
Beslektede begreper: leasing, firmabil, næringstransport
- NæringstransportTrafikksikkerhet og beredskap
Næringstransport er transport av varer, utstyr eller personer som skjer som en del av næringsvirksomhet. Begrepet omfatter blant annet varetransport, godstransport, håndverkertjenester, servicekjøring og annen yrkesrelatert transport.
OFV mener: Næringstransportens behov må få større plass i by- og transportpolitikken. Framkommelighet, varelevering, laste- og lossesoner og tilgang til viktige næringsområder må inngå i planleggingen.
Beslektede begreper: godstransport, varetransport, tungtransport
O
- OmkjøringsveiTrafikksikkerhet og beredskap
En omkjøringsvei er en alternativ rute som kan brukes når hovedveien er stengt eller har begrenset framkommelighet. For at den skal fungere i praksis, må den ha tilstrekkelig kapasitet, bredde og bæreevne for trafikken som skal ledes om.
OFV mener: Fylkesveier som fungerer som omkjøringsveier for riks- og europaveier, må finansieres og vedlikeholdes i tråd med den faktiske belastningen og beredskapsfunksjonen.
Beslektede begreper: alternativ rute, redundans, beredskap
P
- Periodisk kjøretøykontroll (PKK)Bilmarked og kjøretøydata
Periodisk kjøretøykontroll (PKK) er den lovpålagte kontrollen av at et registrert kjøretøy er i forskriftsmessig stand, med faste intervaller etter kjøretøyets alder og type. Kontrollen kalles ofte EU-kontroll.
Også kalt: PKK, EU-kontroll
- PersonbilBilmarked og kjøretøydata
En personbil er et kjøretøy bygget for persontransport med høyst åtte sitteplasser i tillegg til førerplassen — kjøretøyklasse M1. Personbil er den største kjøretøygruppen i Norge, og den det oftest henvises til når det snakkes om «bilsalget».
Beslektede begreper: bil, kjøretøy, personbilbestand
- PrivatleasingBilmarked og kjøretøydata
Privatleasing er leasing av et kjøretøy til en privatperson. Kunden betaler normalt et startbeløp og et månedlig beløp for å bruke bilen i en bestemt periode og innenfor avtalt kjørelengde.
Beslektede begreper: leasing, bilfinansiering
R
- Ras- og skredsikringTrafikksikkerhet og beredskap
Ras- og skredsikring er tiltak som skal redusere faren for at stein, jord, snø eller andre masser treffer eller stenger vei og annen infrastruktur. Tiltakene kan blant annet være tunneler, voller, nett, fanggrøfter, overvåking og varsling.
«Skred» er det vanligste fagbegrepet, mens «ras» brukes mye i dagligtalen.
Beslektede begreper: skredsikring, rassikring, naturfare, skredfare
- RedundansTrafikksikkerhet og beredskap
Redundans betyr at transportsystemet har alternative forbindelser eller løsninger dersom en vei, bru, tunnel eller annen del av infrastrukturen blir stengt. God redundans gjør samfunnet mindre sårbart ved ulykker, ekstremvær, tekniske feil eller sikkerhetshendelser.
OFV mener: Beredskap og alternative ruter må vurderes tidligere og tydeligere i planleggingen av veinettet.
Beslektede begreper: omkjøringsvei, reservekapasitet, robusthet
- RiksveiVei og transportpolitikk
En riksvei er en offentlig vei som staten har ansvaret for. Riksveinettet omfatter europaveiene og andre nasjonalt viktige forbindelser mellom landsdeler, byer, regioner og sentrale transportknutepunkter. Statens vegvesen har ansvaret for hoveddelen av riksveinettet, mens Nye Veier har ansvar for utvalgte strekninger.
Også kalt: riksveg, rv.
Beslektede begreper: europavei, E-vei, riksveinettet
- Robust transportsystemTrafikksikkerhet og beredskap
Et robust transportsystem kan opprettholde viktige funksjoner og raskt gjenopprettes når det blir utsatt for ulykker, ekstremvær, tekniske feil eller andre hendelser. Robusthet avhenger blant annet av vedlikehold, kapasitet, alternative ruter og god beredskap.
Beslektede begreper: redundans, samfunnssikkerhet, beredskap
S
- Samfunnsøkonomisk lønnsomhetVei og transportpolitikk
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er en vurdering av om den samlede nytten av et tiltak er større enn de samlede kostnadene og ulempene for samfunnet.
Analysen omfatter både prissatte og ikke-prissatte virkninger. Reisetid, ulykkesrisiko, driftskostnader og enkelte miljøvirkninger kan ofte beregnes i kroner. Andre virkninger, som naturinngrep, landskap, beredskap og samfunnssikkerhet, kan helt eller delvis måtte vurderes kvalitativt.
OFV mener: Veipolitikken må bygge på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, langsiktig planlegging og realistiske vurderinger av transportbehovet. Framkommelighet, trafikksikkerhet, beredskap og klima må vurderes samlet.
Beslektede begreper: samfunnsøkonomisk analyse, netto nytte, nytte–kostnadsanalyse
- SegmenteringBilmarked og kjøretøydata
Segmentering er inndeling av kjøretøy i størrelses- og bruksklasser — for eksempel småbil, kompaktklasse eller SUV — slik at modeller som konkurrerer om samme kjøper kan sammenlignes. Segment sier noe annet enn merke og modell: to modeller fra samme merke kan ligge i vidt ulike segmenter.
Også kalt: segment, bilsegment
- Selvkjørende kjøretøyElektrifisering, klima og teknologi
Et selvkjørende kjøretøy bruker sensorer, programvare og automatiserte systemer til å utføre deler av eller hele kjøreoppgaven. Graden av automatisering varierer fra førerstøtte, der føreren fortsatt har ansvaret, til kjøretøy som kan kjøre uten menneskelig innblanding under bestemte forhold.
«Selvkjørende» betyr derfor ikke nødvendigvis at kjøretøyet er helt førerløst.
Beslektede begreper: automatisert kjøring, førerstøttesystem, autonome kjøretøy
T
- TrafikkarbeidVei og transportpolitikk
Trafikkarbeid er et mål på den samlede kjøringen i et område eller på en del av veinettet. Det beregnes ved å multiplisere antall kjøretøy med hvor langt de kjører og oppgis vanligvis i kjøretøykilometer.
Trafikkarbeid må ikke forveksles med ÅDT, som måler gjennomsnittlig trafikk på et bestemt punkt eller en veistrekning.
Beslektede begreper: kjøretøykilometer, trafikkmengde, ÅDT
- TrafikkdataVei og transportpolitikk
Trafikkdata er informasjon om trafikken på veinettet, for eksempel trafikkmengde, hastighet, kjøretøytype, reisetid og tidspunkt for passering. Dataene samles blant annet inn gjennom tellepunkter, sensorer og andre digitale systemer.
OFV mener: Trafikkdata må brukes mer systematisk for å identifisere flaskehalser, ulykkesutsatte strekninger og viktige transportkorridorer. Bedre bruk av data kan gi mer treffsikre prioriteringer og større effekt av investeringene.
Beslektede begreper: ÅDT, veidata, sanntidsdata, trafikkmåling
- TrafikksikkerhetstiltakTrafikksikkerhet og beredskap
Et trafikksikkerhetstiltak er et fysisk, teknologisk, organisatorisk eller atferdsrettet tiltak som skal redusere risikoen for trafikkulykker eller begrense konsekvensene av dem. Eksempler er midtdelere, rekkverk, tryggere sideterreng, tilpassede fartsgrenser og førerstøttesystemer.
OFV mener: Tiltakene må settes inn der risikoen er størst. Breddeutvidelser, midtrekkverk, gul midtlinje der standarden tilsier det, tryggere kryss, bedre kartlegging av ulykkespunkter og fysisk skille mellom trafikantgrupper bør prioriteres.
Beslektede begreper: ulykkesrisiko, nullvisjonen, veisikkerhet
- TransportkorridorVei og transportpolitikk
En transportkorridor er en geografisk avgrenset hovedforbindelse for transport av personer og gods mellom byer, regioner, landsdeler eller land. En transportkorridor kan omfatte vei, jernbane, sjøtransport, luftfart og sentrale transportknutepunkter.
OFV mener: Viktige transportkorridorer må planlegges og prioriteres som sammenhengende forbindelser, ikke som enkeltstående delstrekninger. Påbegynte veiprosjekter bør fullføres slik at investeringene gir bedre flyt, kortere reisetider og større forutsigbarhet.
Beslektede begreper: transportåre, hovedforbindelse, transportknutepunkt
U
- Utslippsfri anleggsplassElektrifisering, klima og teknologi
En utslippsfri anleggsplass har ingen direkte utslipp fra maskinene og energibruken på anleggsområdet. Elektriske maskiner er et eksempel på teknologi som kan brukes.
OFV mener: Det bør stilles krav om fossilfrie eller utslippsfrie anleggsplasser der det er praktisk og teknisk mulig.
Beslektede begreper: fossilfri anleggsplass, elektriske anleggsmaskiner
- Utslippsfri transportElektrifisering, klima og teknologi
Utslippsfri transport er transport uten direkte utslipp av klimagasser eller lokal luftforurensning fra kjøretøyet under bruk. Elektriske kjøretøy og hydrogenkjøretøy kan regnes som utslippsfrie i drift.
Utslippsfri i drift betyr ikke nødvendigvis at hele kjøretøyets eller energiens livsløp er utslippsfritt.
OFV mener: Klimapolitikken må både bidra til lavere utslipp og sikre nødvendig mobilitet. Transporten må bli mer effektiv og utslippsfri, men politikken må også ta hensyn til mennesker og virksomheter som er avhengige av bil.
Beslektede begreper: nullutslippskjøretøy, elektrifisering
V
- VarebilBilmarked og kjøretøydata
En varebil er et kjøretøy bygget for godstransport med tillatt totalvekt inntil 3 500 kg — kjøretøyklasse N1. Varebilmarkedet følger næringslivets investeringer og svinger derfor annerledes enn personbilmarkedet.
Beslektede begreper: næringstransport, nyttekjøretøy
- VarestrømsanalyseTrafikksikkerhet og beredskap
En varestrømsanalyse kartlegger hvor, når og hvordan varer transporteres mellom produsenter, terminaler, virksomheter og kunder. Analysen kan brukes til å planlegge infrastruktur, laste- og lossesoner og mer effektive leveranser.
OFV mener: Varestrømsanalyser må brukes mer systematisk i by- og transportplanleggingen, slik at næringstransportens behov blir tatt bedre hensyn til.
Beslektede begreper: varetransport, logistikk, trafikkdata
- VariantBilmarked og kjøretøydata
En variant er en bestemt utførelse av en modell, definert av motor, girkasse, drivlinje og utstyrsnivå. Én modell kan ha titalls varianter med ulik pris, vekt og utslipp, og det er varianten — ikke modellen — som har et entydig avgiftsgrunnlag.
Også kalt: modellvariant, utførelse
- VedlikeholdsetterslepVei og transportpolitikk
Vedlikeholdsetterslep er et beregnet uttrykk for tiltakene eller kostnadene som kreves for å bringe en vei, bru, tunnel eller annen infrastruktur fra dagens tilstand opp til et fastsatt nivå. Etterslepet oppstår når nødvendig vedlikehold og utbedring utsettes over tid.
OFV mener: Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene må reduseres kraftig. Å utsette vedlikehold innebærer ikke en reell besparelse, men kan gi høyere kostnader, dårligere trafikksikkerhet, svakere framkommelighet og redusert beredskap.
Også kalt: vedlikeholdsgjeld
Beslektede begreper: forfall, vedlikeholdsbehov, oppgraderingsbehov
- VeibruksavgiftVei og transportpolitikk
Veibruksavgift er betaling knyttet til bruk av kjøretøy eller vei. Avgiften kan for eksempel beregnes ut fra drivstofforbruk, kjørelengde, tidspunkt, sted eller kjøretøyets egenskaper.
OFV mener: En framtidig veibruksavgift bør utredes som del av en mer helhetlig finansieringsmodell. Modellen må være enkel, rettferdig og forutsigbar og ta hensyn til forskjeller mellom by og distrikt.
Beslektede begreper: veiprising, kilometeravgift, bompenger
- VeidataElektrifisering, klima og teknologi
Veidata er informasjon om veinettet og egenskapene ved det, for eksempel veibredde, fartsgrense, bæreevne, trafikkmengde, tunneler, bruer og hendelser. Oppdaterte veidata brukes i planlegging, navigasjon, trafikkstyring, beredskap og utvikling av digitale transporttjenester.
Også kalt: vegdata
Beslektede begreper: trafikkdata, datadeling, Nasjonal vegdatabank
- VeieierVei og transportpolitikk
Veieieren er staten, fylkeskommunen, kommunen eller en privat aktør som har rettighetene og ansvaret knyttet til en vei. Staten har ansvaret for riksveiene, fylkeskommunene for fylkesveiene og kommunene for kommunale veier.
Også kalt: vegeier
Beslektede begreper: veimyndighet, veiforvalter
- VeimyndighetVei og transportpolitikk
Veimyndigheten er det offentlige organet som har myndighet til å fatte beslutninger om planlegging, bygging, drift, vedlikehold og bruk av en offentlig vei. Hvem som er veimyndighet, avhenger blant annet av om det er en riksvei, fylkesvei eller kommunal vei.
Også kalt: vegmyndighet
Beslektede begreper: veieier, veiforvaltning
- VeiprisingVei og transportpolitikk
Veiprising innebærer at trafikantene betaler for bruken av veien etter faktorer som kjørelengde, tidspunkt, sted, købelastning eller kjøretøyets egenskaper. Veiprising kan brukes til å finansiere transportsystemet eller påvirke når, hvor og hvordan trafikken fordeler seg.
Veiprising er et bredere begrep enn tradisjonelle bompenger.
OFV mener: Norge bør utrede en helhetlig modell for framtidig veibruksavgift for personbiler. Modellen må være enkel, forutsigbar og rettferdig og ta hensyn til forskjeller mellom by og distrikt.
Også kalt: vegprising
Beslektede begreper: bompenger, veibruksavgift, kilometeravgift
- VeistandardVei og transportpolitikk
Veistandard beskriver den fysiske og funksjonelle kvaliteten på en vei. Standarden kan blant annet vurderes ut fra veibredde, dekke, bæreevne, kurvatur, rekkverk, belysning og sikkerhet i sideterrenget.
OFV mener: Veistandarden må inngå tydeligere i vurderinger av trafikksikkerhet, fartsgrenser, framkommelighet og behovet for vedlikehold og utbedring.
Også kalt: vegstandard
Beslektede begreper: veikvalitet, dekkestandard, bæreevne
- VrakingBilmarked og kjøretøydata
Vraking innebærer at et kjøretøy tas permanent ut av bruk og leveres til godkjent behandling. Utviklingen i antall vrakede kjøretøy påvirker alderen og sammensetningen av bilparken.
OFV mener: Det bør innføres sterkere insentiver for å fase ut gamle og trafikkfarlige kjøretøy. Vrakpanten bør økes, og ordningene for utskifting av bilparken må forbedres.
Beslektede begreper: vrakpant, avregistrering, utskifting av bilparken
- VrakpantBilmarked og kjøretøydata
Vrakpant er et beløp som utbetales når et kjøretøy leveres til en godkjent biloppsamlingsplass for vraking. Formålet er å bidra til at utrangerte kjøretøy blir tatt ut av bruk og behandlet på en forsvarlig måte.
OFV mener: En høyere vrakpant kan bidra til å få eldre og trafikkfarlige kjøretøy raskere ut av bilparken.
Beslektede begreper: vraking, biloppsamlingsplass
W
- WLTPElektrifisering, klima og teknologi
Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure, forkortet WLTP, er den gjeldende europeiske målemetoden for energiforbruk, CO₂-utslipp og elektrisk rekkevidde på lette kjøretøy. WLTP erstattet den tidligere standarden NEDC, og gir tall som ligger nærmere reell kjøring.
Metoden ble innført i EU og Norge i 2017–2018, og har vært grunnlag for beregning av engangsavgift i Norge siden 2020.
Også kalt: Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure, WLTP-verdi, WLTP-tall
Beslektede begreper: typegodkjenning, CO₂-utslipp, rekkevidde
Å
- ÅDT-TVei og transportpolitikk
ÅDT-T viser hvor stor del av årsdøgntrafikken som består av lange eller tunge kjøretøy. Tallet brukes blant annet i vurderinger av veistandard, bæreevne, kapasitet, støy og behovet for trafikksikkerhetstiltak.
Beslektede begreper: ÅDT, tungtrafikk, næringstransport
- Årsdøgntrafikk (ÅDT)Vei og transportpolitikk
Årsdøgntrafikk er gjennomsnittlig antall kjøretøy som passerer et punkt eller en veistrekning per døgn gjennom et helt år. ÅDT beregnes ved å dele den samlede trafikken i løpet av året på antall dager.
ÅDT brukes blant annet i planlegging, dimensjonering, drift og vedlikehold av veier og i analyser av trafikksikkerhet, støy og miljøpåvirkning.
Også kalt: ÅDT
Beslektede begreper: trafikkmengde, trafikkdata, døgntrafikk, ÅDT-T