1.Budsjettet viderefører midler til fylkesveiene – men uten øremerking eller ekstra løft
OFV mener at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er en trussel mot fremkommelighet, sikkerhet og beredskap. Dagens modell mangler både insentiver og tydelige rammer for å sikre systematisk vedlikehold. Med et etterslep på nær 100 mrd. kr, må det sterkere grep til.
Relaterte forslag i budsjettforslaget:
Regjeringen har lagt frem en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, med 30,6 mrd. kr i første seksårsperiode og 34,4 mrd. kr i andre seksårsperiode i Nasjonal transportplan 2025–2036.
I 2025 ble det bevilget 480,5 mill. kr mer til fylkesvei, en økning på 11,4 % fra 2024. Dette videreføres i 2026 gjennom økte frie inntekter og midler til tunnelsikkerhet og ras- og skredsikring. Det er også opprettet et øremerket tilskudd på 102 mill. kr for å ruste opp 14 bruer som er viktige for militær mobilitet.
OFVs vurdering:
Det er positivt at satsingen videreføres, men budsjettet gir ingen ekstraordinære midler – og det legges ikke opp til øremerking. Midlene er nå en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene, noe som gjør det vanskeligere å spore om de faktisk går til veinettet. Flere fylker og storbyområder har varslet kutt, og med trange økonomiske rammer kan veivedlikehold bli ytterligere nedprioritert.
OFVs rapport viser at fylkeskommunene ikke har nok ressurser til å vedlikeholde veiene på en forsvarlig måte. Dagens finansieringssystem gjør at fylker som prioriterer vedlikehold, straffes økonomisk, mens de som opparbeider seg et stort etterslep i større grad blir belønnet.
Samtidig viser ulykkesstatistikk at det er 75–80 % høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveiene enn på riksveinettet. Dette understreker behovet for mer målrettede og forpliktende tiltak.
OFV mener det er bra med økt fokus på militær mobilitet, men området må styrkes vesentlig i årene som kommer.
2.Utvalgte veiprosjekter følges opp – men helheten mangler
OFV mener at påbegynte veiprosjekter må prioriteres. Når staten har startet store veiprosjekter, må de også fullføres. Alt annet er dårlig ressursbruk og svekker tilliten til politiske prioriteringer.
Relaterte forslag i budsjettforslaget:
Regjeringen følger opp NTP og setter av 40 mrd. kr til «rasjonell gjennomføring av igangsatte prosjekter». Ingen av prosjektene i utviklingsporteføljen foreslås tatt inn igjen.
Følgende prosjekter er prioritert:
• E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2
• E45 Kløfta i Finnmark
• Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle
• Anleggsstart for E39 Figgjo–Ålgård
Det foreslås ingen endringer i Nye Veiers portefølje eller OPS-prosjektene.
OFVs vurdering:
Dagens praksis med «stykkevis og delt» utbygging er ineffektiv. OFV etterlyser en mer helhetlig strategi og økte rammer slik at både Statens vegvesen og Nye Veier kan fullføre prosjekter på en måte som gir størst mulig samfunnsnytte.
3.Ingen endringer i vrakpanten – et viktig virkemiddel overses
OFV mener at altfor mange nordmenn kjører trafikkfarlige og miljøskadelige biler. En høyere vrakpant vil stimulere til raskere utskifting av bilparken og støtte både trafikksikkerhet og klimamål.
Relaterte forslag i budsjettforslaget:
Det er ingen omtale av vrakpantordningen eller signaler om endringer.
OFVs vurdering:
I kombinasjon med økt MVA på elbiler kan manglende endringer i vrakpanten bremse omstillingen. OFV vil følge opp dette i budsjettarbeidet.
4.Ladeinfrastruktur nevnes, men uten konkrete tiltak
OFV mener at uten kraftigere insentiver og raskere ladeutbygging, stopper omstillingen – og målet om utslippsfrie tunge kjøretøy innen 2030 glipper.
Relaterte forslag i budsjettforslaget:
Regjeringen viser til plan for 90 døgnhvileplasser innen 2030 (56 i dag), støtteordninger for utslippsfrie anleggsplasser og elektriske pilotprosjekter.
Det foreslås:
• Omlegging av engangsavgiften på fossile varebiler
• Økt CO₂- og veibruksavgift
• Fritak for trafikkforsikringsavgift for lette varebiler
OFVs vurdering:
Det mangler eksplisitte insentivordninger for tunge kjøretøy. Utfordringer som areal, nettkapasitet og nettleie er ikke tilstrekkelig adressert. Ladeinfrastruktur nevnes, men uten konkrete tiltak.
OFVs helhetsvurdering
Denne artikkelen har løftet fram fire av de viktigste områdene der OFV mener regjeringen må gjøre mer. I vår fullstendige gjennomgang av statsbudsjettet for 2026 – utarbeidet spesielt for våre medlemmer – peker vi samtidig på flere strukturelle utfordringer:
- Bilavgiftene øker kraftig, og reduserer insentivene til utskifting av bilparken. En gjennomsnittlig bil blir nær 45 000 kroner dyrere neste år, noe som kan bremse både klimamål og trafikksikkerhet.
- Fylkeskommunene får mer ansvar for veinettet, men uten tydelige forpliktelser eller øremerking. Det svekker muligheten til å prioritere systematisk veivedlikehold.
- Veiformål utgjør bare 2,29 prosent av statsbudsjettet – et tegn på at samferdselssektoren ikke gis økt prioritet til tross for store behov.
- Nye Veier AS tilføres ingen nye prosjekter, og risikerer å svekkes som utviklingsaktør.
- Risikoen for alvorlige ulykker er betydelig høyere på fylkesveiene enn på riksveinettet – og understreker behovet for målrettede tiltak.
Hele OFVs analyse er tilgjengelig for våre medlemmer, og vi vil fortsette å bruke denne kunnskapen aktivt i vårt arbeid opp mot Stortinget i den videre budsjettbehandlingen.
LES OGSÅ: Folket har stemt: Dette er Norges dårligste fylkesvei
