Kåringen av Norges dårligste fylkesvei

En smal og rasutsatt vei som jevnlig må stenges. Når tungtrafikken møter personbiler, blir det farlig trangt. Mange peker på at den brukes som omkjøringsvei til E6, og at det er uforståelig at en så viktig strekning er i så dårlig stand.

Hullete og humpete asfalt med sprekker og telehiv. Fjellknauser helt ut i veibanen gjør svingene uoversiktlige, og dårlig grøfting fører til at veien stadig står under vann. Mange beskriver veien som en daglig prøvelse.

Full av hull, humper og opprevet asfalt. Veien er både smal, svingete og bratt, med dårlig sikt og manglende autovern. Folk forteller at de må svinge unna hull og sprekker, noe som skaper farlige situasjoner.

Beskrives av folk som en «traktorvei». Veien er full av hull, og mange mener det er uforsvarlig å kjøre raskere enn 20–30 km/t. Likevel er det ingen planer om utbedringer.

En rasfarlig og trafikkert strekning med mye arbeidspendling, som ofte stenges. Folk beskriver hvordan steiner raser ned i veibanen uten forvarsel, og at elver renner rett over veien i regnvær. Mange forteller at de kjører med frykt – særlig i dårlig vær.

Smal og svingete vei som også er eneste omkjøringsmulighet for E39 i området. Folk beskriver den som en livsnerve for lokalsamfunnet, men så dårlig at det er krevende for både pendlere og næringstransport å bruke den. Noen strekningsvise utbedringer er vedtatt.

Folk forteller om tiår uten vedlikehold, og veien beskrives som så humpete og smal at både biler og busser tar skade. Det blir sagt at taxiselskaper nekter å kjøre her, og syketransport omtales som risikabelt. Veien er også en viktig rute for fisketransport, likevel er det ingen planer for utbedring.

En av de viktigste hovedårene i nord, men preget av hull, sprekker og ujevnt dekke. Folk forteller at veien er smal og utrygg, særlig for motorsyklister. Den en av de viktigste veiene for både tungtrafikk, turisme og lokalt næringsliv.

Beskrives som å kjøre på en «potetåker». Mange hull, smal og rasutsatt, med dårlig sikt og null vedlikehold på over 15 år. Pendlere forteller at veien ødelegger biler og dekk, og at det er galskap at den fortsatt brukes i dagens stand.

98 km med vei fra 1930-tallet – hver vei, uten skikkelig grunnarbeid. I dag er den full av hull og sprekker, og beskrives som «helt jævlig». Folk peker på at veien er kritisk for lokalsamfunnet, beredskapen for forsvaret, politiet selv, blålys etatene for øvrig. Her er standard så dårlig at den er en direkte fare for både trafikanter, biler, motorsykler og syklister. Spesielt de øverste 66 km i Pasvikdalen er en prøvelse å kjøre i kontinuerlige telehiv og store hull i veien. Dette er en «blindvei» så alle må kjøre samme strekning tilbake - uten omkjøringsmulighet.