Hopp til hovedinnhold

Kåringen av Norges dårligste fylkesvei

Kampanje 2025-2026

I 2025 tok Opplysningsrådet for veitrafikken initiativ til kåringen av Norges dårligste fylkesvei. Målet var å synliggjøre konsekvensene av det omfattende vedlikeholdsetterslepet på norske fylkesveier.

Fylkesvei 33 om høsten.

Kåringen av Norges dårligste fylkesvei engasjerte mennesker over hele landet og fikk stor oppmerksomhet i mediene. Det ble tydelig at kåringen traff en nerve.

Det kom inn 1 577 nominasjoner, fordelt på rundt 250 forskjellige fylkesveier. En fagjury valgte ut ti finalister, før nesten 9 000 personer deltok i avstemningen. Fylkesvei 33 fikk flest stemmer og ble kåret til Norges dårligste fylkesvei.

nominasjoner
1577
ulike fylkesveier
250
personer deltok
9000

Hvorfor ville vi kåre Norges dårligste fylkesvei?

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har jobbet med å belyse utfordringene med finansiering og vedlikehold av fylkesveiene helt siden forvaltningsreformen i 2010. Da overtok fylkeskommunene ansvaret for 17 200 km tidligere riksvei. I dag består fylkesveinettet av rundt 45 000 km vei, nær halvparten av det offentlige veinettet i Norge.

Rapporter Vista Analyse har laget på oppdrag fra OFV, viser en alvorlig utvikling i vedlikeholdet, selv om fylkene bruker mer på drift og vedlikehold enn tidligere.

For å sette søkelys på konsekvensene av vedlikeholdsetterslepet bestemte vi oss for å kåre Norges dårligste fylkesvei. I kåringen kunne folk selv vise og dokumentere hvordan forfallet påvirker hverdagen deres.

Fylkesvei 33 fikk flest stemmer

Fylkesvei 33 ble kåret som vinneren av utmerkelsen «Norges dårligste fylkesvei» i oktober 2025. OFV inviterte til en høytidelig markering på Feiring langs fylkesvei 33, med korps, snorklipping og kakespising. Lokalmiljøet stilte opp, og media dekket markeringen.

Bak den humoristiske rammen lå et alvorlig budskap. Markeringen skulle synliggjøre konsekvensene av manglende vedlikehold og gi fylkesveiene den oppmerksomheten de fortjener.

– Dette er et kraftig signal om hvor alvorlig situasjonen på norske fylkesveier er. Folk som bruker disse veiene har fått nok. Fylkesvei 33 illustrerer problemet. Veinettet forfaller mens regningen vokser, sa Torill Eidsheim, leder for samfunnskontakt og mobilitet i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) fra scenen.

Ett år etter kåringen har det skjedd flere forbedringer på fylkesvei 33. Men fortsatt gjenstår store utbedringer, og finansieringen av de mest omfattende tiltakene er ikke på plass.

Fagjuryen

Fagjuryen ble ledet av Torill Eidsheim fra Opplysningsrådet for veitrafikken.

Fra venstre: Torill Eidsheim (OFV), Knut Gravråk (NLF), Bjørn Amundsen (Telenor), Gina Qvale (EBA) og Tor Valdvik (KNA).

Engasjementet har vært enormt. Vi kunne hatt 100 finalister. Dette er et tydelig signal fra folk som kjører på disse veiene hver dag. De ser konsekvensene av et gradvis økende forfall og et system som ikke fungerer

Torill Eidsheim, juryleder

De ti finalistene

Fagjuryen valgte ut ti finalister. Slik endte avstemningen.

  • Akershus

    Fv. 33 Feiring

    En smal og rasutsatt vei som jevnlig må stenges. Når tungtrafikken møter personbiler, blir det farlig trangt. Mange peker på at den brukes som omkjøringsvei til E6, og at det er uforståelig at en så viktig strekning er i så dårlig stand.

  • Østfold

    Fv. 1178 Gunnarstorp–Karlsøy

    Hullete og humpete asfalt med sprekker og telehiv. Fjellknauser helt ut i veibanen gjør svingene uoversiktlige, og dårlig grøfting fører til at veien stadig står under vann. Mange beskriver veien som en daglig prøvelse.

  • Innlandet

    Fv. 2434 Vest-Torprunden

    Full av hull, humper og opprevet asfalt. Veien er både smal, svingete og bratt, med dårlig sikt og manglende autovern. Folk forteller at de må svinge unna hull og sprekker, noe som skaper farlige situasjoner.

  • Innlandet

    Fv. 2158 Valmen–Sjøenden

    Beskrives av folk som en «traktorvei». Veien er full av hull, og mange mener det er uforsvarlig å kjøre raskere enn 20–30 km/t. Likevel er det ingen planer om utbedringer.

  • Vestland

    Fv. 49 Steinsdalen–Eikedalen

    En rasfarlig og trafikkert strekning med mye arbeidspendling, som ofte stenges. Folk beskriver hvordan steiner raser ned i veibanen uten forvarsel, og at elver renner rett over veien i regnvær. Mange forteller at de kjører med frykt – særlig i dårlig vær.

  • Vestland

    Fv. 615 Storebru–Sandane

    Smal og svingete vei som også er eneste omkjøringsmulighet for E39 i området. Folk beskriver den som en livsnerve for lokalsamfunnet, men så dårlig at det er krevende for både pendlere og næringstransport å bruke den. Noen strekningsvise utbedringer er vedtatt.

  • Trøndelag

    Fv. 776 Hofles–Romstad

    Folk forteller om tiår uten vedlikehold, og veien beskrives som så humpete og smal at både biler og busser tar skade. Det blir sagt at taxiselskaper nekter å kjøre her, og syketransport omtales som risikabelt. Veien er også en viktig rute for fisketransport, likevel er det ingen planer for utbedring.

  • Trøndelag/Nordland

    Fv. 17 Kystriksveien, Asp–Lødingen

    En av de viktigste hovedårene i nord, men preget av hull, sprekker og ujevnt dekke. Folk forteller at veien er smal og utrygg, særlig for motorsyklister. Den en av de viktigste veiene for både tungtrafikk, turisme og lokalt næringsliv.

  • Troms

    Fv. 7768 Tromvik–Henriksvik

    Beskrives som å kjøre på en «potetåker». Mange hull, smal og rasutsatt, med dårlig sikt og null vedlikehold på over 15 år. Pendlere forteller at veien ødelegger biler og dekk, og at det er galskap at den fortsatt brukes i dagens stand.

  • Finnmark

    Fv. 8850 Hesseng–Nyrud

    98 km med vei fra 1930-tallet – hver vei, uten skikkelig grunnarbeid. I dag er den full av hull og sprekker, og beskrives som «helt jævlig». Folk peker på at veien er kritisk for lokalsamfunnet, beredskapen for forsvaret, politiet selv, blålys etatene for øvrig. Her er standard så dårlig at den er en direkte fare for både trafikanter, biler, motorsykler og syklister. Spesielt de øverste 66 km i Pasvikdalen er en prøvelse å kjøre i kontinuerlige telehiv og store hull i veien. Dette er en «blindvei» så alle må kjøre samme strekning tilbake - uten omkjøringsmulighet.

Historien om Norges dårligste fylkes­veier – overlevering til samferdsels­ministeren

I «Historien om Norges dårligste fylkesveier» ligger alle beskrivelsene og nominasjonene til kåringen samlet. Boken ble overrakt til samferdselsministeren i oktober 2025.

– Vi ønsket å vise frem både engasjementet og realitetene bak vedlikeholdsetterslepet på norske fylkesveier. Dette er fortellinger fra folk som hver dag opplever konsekvensene av manglende vedlikehold, og som illustrerer hvor viktig fylkesveiene er for beredskap, trygghet og hverdagsliv over hele landet, sier Torill Eidsheim, leder for samfunnskontakt og mobilitet i OFV.

Statsråden takket for boken og uttrykte interesse for å lese historiene som er samlet i utgivelsen.

Les boken her: Historien om Norges dårligste fylkesveier (PDF).

Veien videre

Kåringen er over, men arbeidet fortsetter. OFV jobber kontinuerlig med å utarbeide oppdaterte kunnskapsgrunnlag og med å sette søkelys på utfordringene på norske veier.

Les mer om hva vi jobber med her.

Les mer om saksområdene våre

Vi bruker informasjonskapsler for å måle bruk av nettstedet og forbedre innholdet. Les mer i personvernerklæringen.