Derfor foreslår OFV disse tre grepene

De tre tiltakene vi foreslår – ny fordelingsmodell, styrket rentekompensasjon og øremerkede midler – er ikke bare prinsipielt riktige. De er også nødvendige. Her forklarer vi hvorfor.

1. Dagens modell belønner forfall – ikke forebygging

OFVs rapport om fylkesveiene viser at dagens system skaper et feil insentiv:

Fylker som vedlikeholder veinettet godt, får mindre statlig støtte. De som lar veiene forfalle, får større overføringer fordi etterslepet da blir mer synlig.

Resultatet er at vi betaler mer for dårligere veier. Kostbare reparasjoner må gjennomføres når skadene allerede er skjedd, i stedet for rimelige vedlikeholdstiltak i forkant.

En ny fordelingsmodell – der midler fordeles som del av rammetilskuddet – vil gi langsiktighet, forutsigbarhet og likebehandling, og oppmuntre til godt vedlikehold.

2. Fylkene har for lite handlingsrom

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er nå anslått til mellom 86 og 96 milliarder kroner. Samtidig har mange fylkeskommuner begrensede økonomiske muskler. I praksis betyr det at vedlikehold nedprioriteres når budsjettene blir stramme.

En styrket rentekompensasjonsordning vil gi fylkeskommunene mulighet til å låne til nødvendige oppgraderinger uten at det går ut over skole, helse og andre tjenester. Det gir fleksibilitet og tempo – og stopper forfallet før det eskalerer.

3. Behovene varierer – og må møtes målrettet

Skred, flom, telehiv og ras truer veier og lokalsamfunn i økende grad. Dette er ikke et jevnt nasjonalt problem – enkelte fylker har vesentlig høyere risiko og større behov.

Derfor trengs øremerkede midler, spesielt til tiltak for rassikring og klimaberedskap. Det gir mulighet for målrettet innsats, bedre ressursbruk og færre stengte veier.