Tilstanden er kritisk: Fylkesveiene trenger en varig satsing

Etter forliket om revidert nasjonalbudsjett for 2026 ble fylkeskommunene tildelt én milliard kroner ekstra til fylkesveiene. Pengene ga fylkene større mulighet til å gjennomføre vedlikehold og mindre investeringer som kan bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten.

– Én milliard kroner kan føre til viktige forbedringer mange steder, men den løser ikke et problem som har bygget seg opp over flere tiår. Når nødvendig vedlikehold utsettes, blir skadene større, tiltakene dyrere og konsekvensene mer alvorlige for dem som er avhengige av veiene, sier Torill Eidsheim, leder for samfunnskontakt og mobilitet i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Etterslepet er fortsatt enormt

Fylkesveiene utgjør nesten halvparten av det offentlige veinettet i Norge. Veiene er avgjørende for arbeidsreiser, skoletransport, kollektivtrafikk, næringstransport og beredskap. Tilstanden på mange av disse veiene kritisk: Vedlikeholdsetterslepet er anslått til over 100 milliarder kroner.

En rapport utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra OFV viser at de fleste fylkeskommunene prioriterer vei høyt og har økt bevilgningene til veiformål, men ressursene er ikke tilstrekkelige til å opprettholde en tilfredsstillende standard på fylkesveiene.

I tillegg viser NRKs ferske kartlegging av manglende gul midtstripe på norske europa- og riksveier konsekvensene av manglende satsning på infrastruktur. Der 1.042 kilometer riksvei har lav veistandard og mangler nødvendig bredde for gul midtstripe, til tross for at dette lenge har vært påpekt som et viktig trafikksikkerhetstiltak.

I revidert statsbudsjett ble rammen for fylkesvei økt, men da på bekostning av riksveiene. Problemstillingen er den samme for det helhetlige veinettet vårt: Når grunnleggende oppgraderinger skyves ut i tid, øker både risikoen for trafikantene og kostnadene for samfunnet.

– Den ekstra veimilliarden som ble bevilget i revidert viste at politikerne har sett alvoret. Det er positivt. Men veieierne kan ikke planlegge langsiktig vedlikehold med enkeltstående budsjettløft. Skal vi stanse forfallet, trengs det tydelig retning og varig satsing, sier Eidsheim.

Behov for langsiktig finansiering

Midlertidige tilskudd kan bidra til å løse akutte problemer, men gir ikke den forutsigbarheten som er nødvendig for å planlegge vedlikehold og større oppgraderinger over tid.

Fylkeskommunene forvalter også bruer, tunneler og rasutsatte veistrekninger som krever langsiktig planlegging og store investeringer. Dersom vedlikeholdet først blir prioritert når skadene har blitt alvorlige, blir regningen høyere enn om tiltakene settes inn tidligere.

OFV mener derfor at statsbudsjettet for 2027 må inneholde:

• en varig styrking av fylkeskommunenes økonomiske rammer til vei
• en finansieringsmodell som legger til rette for langsiktig og forebyggende vedlikehold
• en styrket rentekompensasjonsordning som gir fylkene større handlingsrom til nødvendige oppgraderinger
• målrettede midler til ras- og skredsikring der behovene er størst

– Fylkesveiene kan ikke være avhengige av nye politiske forhandlinger hvert år. Fylkene trenger rammer som gjør det mulig å planlegge langsiktig, prioritere de riktige tiltakene og ta vare på veiene før forfallet blir enda dyrere, sier Eidsheim.

Kritisk infrastruktur

Når en fylkesvei stenges, rammer det skoletransport, arbeidsreiser, næringstransport og nødetatenes tilgang. Fordi fylkesveiene ofte fungerer som omkjøringsveier når riksveier blir stengt, får svak standard på fylkesveinettet også direkte betydning for beredskapen.

Et mer robust fylkesveinett er derfor viktig for både trafikksikkerheten, verdiskapingen og Norges samlede beredskap.

– Vi har fått et første løft på fylkesvei i revidert. La oss nå få se at det er starten på en langsiktig satsing, ikke et enkeltstående tiltak. Statsbudsjettet for 2027 må bidra til at fylkeskommunene kan stanse forfallet og gradvis redusere etterslepet, sier Eidsheim.

Dette er OFVs forventninger til Statsbudsjettet 2027

Fylkesveiene

• Varig styrking av fylkeskommunenes økonomiske rammer til vei
• En finansieringsmodell som legger til rette for langsiktig og forebyggende vedlikehold
• En styrket rentekompensasjonsordning som gir fylkene større handlingsrom til nødvendige oppgraderinger
• Målrettede midler til ras- og skredsikring der behovene er størst
• Bedre tilrettelegging for aktiv bruk av data som styrket beslutningsgrunnlag for veieiernes prioritering av drift, vedlikehold og investeringer
• Styrket samstyringsmuligheter mellom samferdsel, digitalisering, energi, beredskap, klima, arealplanlegging og kommunal sektor

Nullutslipp for tunge kjøretøy

• Støtteordningene bør styrkes og være forutsigbare over flere år, og må følges opp med en målrettet utbygging av ladeinfrastruktur, slik at investering i nullutslippskjøretøy blir et reelt alternativ i hele landet, også for tungbil.
• Statsbudsjettet må tydelig vise hvordan virkemidler, støtteordninger og investeringer bidrar til å nå målet om nullutslipp for nye tunge kjøretøy innen 2030.

Avgifter og finansiering av veien

• Avgiftene for kjøretøy og veibruk må være forutsigbare og langsiktige, og endringer bør vurderes på bakgrunn av de samlede konsekvensene før de vedtas.
• Selv om Skattekommisjonen arbeid har løftet frem utfordringen med fallende avgiftsinntekter fra transportsektoren, gjenstår det å gjennomføre en balansert vurdering av hvordan fremtidens finansiering av vei- og transportsystemet skal innrettes, hvilke virkemidler i sum som bør benyttes for måloppnåelse, og hvordan den samlede belastningen for trafikantene skal utformes.

På lengre sikt mener OFV at fylkesveiene må få en tydeligere og mer forpliktende plass i Nasjonal transportplan 2029–2040.