Ett år etter kåringen: Dette har skjedd på Norges dårligste fylkesvei

Da Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) inviterte befolkningen til å nominere Norges dårligste fylkesvei i 2025, kom det inn over 1 500 nominasjoner fordelt på rundt 250 veier.

En fagjury valgte ut ti finalister, og nesten 9 000 personer deltok i den avsluttende avstemningen. Fylkesvei 33 fikk flest stemmer. Veien går langs Mjøsa mellom Minnesund og Bjørgo og krysser fylkesgrensen mellom Akershus og Innlandet.

Veien ble beskrevet som smal, bratt og rasutsatt. Innbyggerne fortalte om hull, steinras og partier der store kjøretøy har problemer med å møtes. Veien brukes som skolevei og fungerer som omkjøringsrute når E6 blir stengt. Ved Byrudberga passerer rundt 2 600 kjøretøy i døgnet, og omtrent 12 prosent av dem er tungtrafikk.

– Engasjementet viste hvor mye fylkesveiene betyr for folks hverdag. Fylkesvei 33 ble kåret til den dårligste, men de mange nominasjonene fortalte også en større historie om et norsk veinett som over lang tid har fått forfalle, sier Torill Eidsheim, leder for samfunnskontakt og mobilitet i Opplysningsrådet for veitrafikken.

Ny asfalt og rehabilitert bru

Det har skjedd konkrete forbedringer på fylkesvei 33 siden kåringen. I løpet av 2026 har veien fått ni kilometer ny asfalt. Det er årets lengste sammenhengende asfaltstrekning i Akershus.

Sommeren 2026 ble Engebekk bru i Eidsvoll rehabilitert. Brua, som ble bygget i 1955, var helt stengt i fire uker mens arbeidet pågikk. Den åpnet igjen for trafikk 31. juli, tre dager før planen.

Akershus fylkeskommune arbeider også med flere vedlikeholds- og utbedringstiltak på strekningen mellom Byrud og fylkesgrensen mot Innlandet.

– Det er bra at det nå skjer konkrete forbedringer. Det viser at oppmerksomhet og politisk prioritering kan gi resultater. Men for dem som bruker veien hver dag, er planer og utredninger langt fra en trygg og forutsigbar vei, sier Eidsheim.

Skreikampen venter på Stortinget

Ved Skreikampen skal den rasutsatte strekningen legges i tunnel. Prosjektet er slått sammen med ny gang- og sykkelvei gjennom Feiring sentrum, med en samlet kostnadsramme på 517 millioner kroner.

I fylkesrådets budsjettforslag, som ble lagt frem 23. september, er Skreikampen det største nye prosjektet i planperioden. Fylkestinget skal behandle budsjettet 10.–11. desember.

Både Eidsvoll kommune og fylkestinget i Akershus har vedtatt forslaget til bompengeproposisjon. Nå gjenstår behandlingen i Stortinget, og byggestart forutsetter at bompengefinansieringen blir godkjent.

Detaljprosjekteringen starter høsten 2026, og byggeplanen skal etter planen være klar høsten 2027. Tidligst mulige byggestart er i 2028.

Løsning valgt for Byrudberga

Ved Byrudberga gjorde store kostnader knyttet til håndtering av alunskifer den opprinnelige planen for dyr. I sommer anbefalte en mulighetsstudie en ny tunnelløsning.

Fylkesrådet har nå fulgt anbefalingen og valgt å gå videre med alternativ 6, en tunnel med påhugg under dagens vei i sør. Løsningen er utformet for i størst mulig grad å unngå alunskifer og gjøre anleggsarbeidet enklere.

Akershus fylkeskommune planlegger å starte arbeidet med ny reguleringsplan vinteren 2026–2027. Når anleggsarbeidet kan starte, og hvordan prosjektet endelig skal finansieres, avhenger av videre framdrift. Tunnelen er tenkt i stor grad finansiert med bompenger.

Begge de store prosjektene har dermed kommet et viktig skritt videre det siste året. For Skreikampen gjenstår Stortingets behandling av bompengefinansieringen, mens Byrudberga først skal gjennom en ny reguleringsplan. Finansieringen er ikke endelig avklart, og byggestart er ennå ikke fastsatt for noen av prosjektene.

Mer enn én dårlig vei

OFVs kåring av Norges dårligste fylkesvei handlet ikke bare om å peke ut én vinner. Målet var å synliggjøre et nasjonalt problem. Fylkesvei 33 ble et konkret eksempel på utfordringer som finnes over hele landet, og på et vedlikeholdsetterslep som har fortsatt å vokse siden forvaltningsreformen i 2010.

Fylkesveiene utgjør nesten halvparten av det offentlige veinettet, og vedlikeholdsetterslepet er anslått til over 100 milliarder kroner. Mange av veiene er avgjørende for lokalsamfunn som mangler alternative transportårer.

Når slike veier blir stengt, får det store konsekvenser for skoletransport, pendlere, næringstransport og nødetater.

– Fylkesvei 33 er dessverre ikke alene om store utfordringer. Det viser hvorfor fylkeskommunene trenger langsiktige og forutsigbare økonomiske rammer. Store tiltak på rasutsatte veier, bruer og tunneler kan ikke løses gjennom kortsiktige bevilgninger og akutte reparasjoner, sier Eidsheim.

Hun mener staten også må gjøre det enklere for fylkeskommunene å kartlegge tilstanden på veinettet og planlegge nødvendige tiltak.

– Fylkesvei 33 minner oss om at fylkesveiene er kritisk infrastruktur. Staten må legge forholdene bedre til rette for fylkeskommunale veieiere. Arbeidet med å planlegge veier skal være effektivt og smidig. Staten må gjøre det lettere for fylkene å gjennomføre nødvendig kartlegging og dokumentasjon av fylkesveienes tilstand. Da kan vedlikeholdsbehov fanges opp tidligere, gode prioriteringer tas og veiene slipper å forfalle til et nivå der omfattende tiltak haster.

Den ekstra veimilliarden er ikke videreført

I revidert nasjonalbudsjett for 2026 fikk fylkeskommunene én milliard kroner ekstra til vedlikehold av fylkesveiene. OFV mente bevilgningen var et viktig første skritt, men at den måtte videreføres hvis fylkene skal kunne stanse forfallet.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er den ekstra milliarden ikke videreført.

For OFV viser utviklingen på fylkesvei 33 både hva det er mulig å få til når vedlikehold prioriteres, og hvorfor langsiktig finansiering er nødvendig.

– Fylkesvei 33 viser at det nytter når det prioriteres. Det siste året har vi sett ny asfalt, en rehabilitert bru og valgte løsninger for de vanskeligste strekningene. Det er nettopp derfor det er så viktig at satsingen ikke stopper opp nå. Uten forutsigbare rammer blir det vanskelig for fylkene å gå fra utredninger og midlertidige tiltak til varige løsninger. Nå må Stortinget rette opp dette i budsjettforhandlingene, sier Eidsheim.

Fylkesråd Håkon Snortheim: – Vi er nærmere konkrete løsninger

Fylkesråd for samferdsel i Akershus, Håkon Snortheim (H), mener kåringen av fylkesvei 33 som Norges dårligste fylkesvei har bidratt til å synliggjøre utfordringene. Ett år senere peker han på framgang i arbeidet med de største utbedringene, men etterlyser samtidig mer forutsigbar statlig finansiering.

– Kåringen har vært viktig for å synliggjøre utfordringene på fv. 33 for langt flere enn dem som bruker veien til daglig. Det siste året har vi kommet flere skritt videre, både med ny tunnel gjennom Skreikampen og et nytt tunnelalternativ gjennom Byrudberga, sier Snortheim.

– Vi har fremdeles mye arbeid foran oss, men vi er nærmere konkrete løsninger enn vi var for ett år siden. For fylkesrådet i Akershus handler dette om å gjøre veien tryggere og mer fremkommelig for alle som er avhengige av den.

Kritisk til at veimilliarden ikke videreføres

Snortheim er også kritisk til at regjeringen ikke følger opp den ekstra bevilgningen til fylkesveiene fra revidert nasjonalbudsjett for 2026.

– Det er skuffende at regjeringen ikke følger opp det ekstraordinære vedlikeholdsløftet til fylkesveiene fra i vår. Vedlikeholdsetterslepet er enormt, og det blir ikke mindre av at staten gir med den ene hånden og tar med den andre, sier Snortheim.

– I Akershus har vi vist at det er mulig å prioritere veivedlikehold, også når økonomien er krevende. Men fylkeskommunene kan ikke løse denne utfordringen alene. Skal vi ta igjen etterslepet og unngå at stadig flere veier forfaller, må staten bidra med en mer langsiktig og forutsigbar finansiering.

Se videoen der OFVs leder for mobilitet og samfunnskontakt oppsummerer bakgrunnen og resultatet av kåringen av Norges dårligste fylkesvei: