Bedre veistandard redder liv
Trafikken i Norge blir stadig tryggere. I 2024 mistet 87 mennesker livet på norske veier – det laveste antallet siden 2021, og nesten 20 prosent færre enn i 2023. Utviklingen viser at målrettet arbeid nytter.
Trafikken i Norge blir stadig tryggere. I 2024 mistet 87 mennesker livet på norske veier – det laveste antallet siden 2021, og nesten 20 prosent færre enn i 2023. Denne utviklingen viser at målrettet arbeid nytter. Samtidig understreker tallene at utfordringene langt fra er over.
Bak de positive tallene ligger flere suksessfaktorer: bedre veistandard, sikrere biler, økt bruk av bilbelte og systematisk holdningsarbeid. Men vi må ikke undervurdere betydningen av selve veien. Trafikksikkerheten starter med veien vi kjører på.
Når veien svikter, øker risikoen
Mye av det norske veinettet – særlig fylkes- og kommunale veier – er preget av dårlig vedlikehold og stort etterslep. Hull, svake vegskuldre, manglende oppmerking og dårlig drenering kan gjøre ellers trygge situasjoner til farlige – særlig i møte med høy fart, mørke, regn eller is.
Rapporter fra Statens vegvesen viser at dårlig vegdekke har vært en medvirkende faktor i én av fire dødsulykker på riksveier. Det betyr at selv små forbedringer kan få stor betydning.
Veiene er ikke bare transportårer – de er en del av trafikksikkerhetsarbeidet. Et godt vedlikeholdt veinett er like viktig som fartsgrenser og kontroller.
Kjente risikofaktorer – og et vedlikeholdsbehov som forsterker dem
De vanligste årsakene til dødsulykker i trafikken er godt dokumentert: høy fart, rus, uoppmerksomhet og manglende bruk av bilbelte. Men veistandard og værforhold påvirker hvor alvorlige ulykkene blir – og om de i det hele tatt skjer.
I ni av ti ulykker spiller menneskelig svikt en rolle. Det betyr at god veistandard ikke kan fjerne ulykkene – men den kan gjøre dem mindre alvorlige, og noen ganger forhindre dem helt.
Vedlikehold er et trafikksikkerhetstiltak
Tiltak som midtdelere, automatisk trafikkontroll og lavere fart i tettbygde strøk virker. Det samme gjør holdningskampanjer og økt politinærvær.
Men bedre vedlikehold må inn i samme kategori. Et jevnt og tydelig oppmerket veiunderlag gjør det lettere å holde riktig fil, redusere fart og reagere i tide. Det er spesielt viktig på lavtrafikkerte fylkesveier, hvor det ofte mangler både midtdelere og lys.
Derfor må også veivedlikehold prioriteres i budsjett og planverk – ikke som et spørsmål om komfort, men om liv og helse.
Sikkerhet for alle
Vi i OFV mener at trygg ferdsel ikke skal være avhengig av hvor du bor. Enten du kjører på motorvei, fylkesvei eller grusvei, skal du kunne forvente et trygt og forutsigbart underlag.
Trafikksikkerhet er ikke et mål vi når én gang for alle – det er en kontinuerlig oppgave. Da må vi slutte å skille mellom investering og vedlikehold, og i stedet anerkjenne at vedlikehold er investering.
Tags
Relaterte artikler

2+1 – alternativ til firefelts vei?
I 2014 hadde Norge 274 kilometer to- og trefelts vei med midtrekkverk. I Sverige finnes 2.400 kilometer 2+1 felts vei, hovedsakelig med midtdeler. Hovedhensikt med svenskenes satsing har vært å minske antall møteulykker - og det har fungert.

Nullvisjonen 25 år: Hvordan kan vi bli enda bedre på trafikksikkerhet i Norge?
I denne episoden av podkasten Opplysningsrådet møter vi Guro Ranes, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, og Ingunn Haavi Finstad, daglig leder i Norges Trafikkskoleforbund.
– Piggfrie vinterdekk kan være livsfarlig
Like sikkert som at snøen smelter og gir oss varm sommerasfalt, dukker diskusjonen opp: Bør jeg fortsatt kjøre med piggfrie vinterdekk,eller legge på sommerdekkene?