Flere veier til nullutslipp

EU har nylig valgt å myke opp det tidligere absolutte kravet om at alle nye biler fra 2035 skal være utslippsfrie, melder NRK. Der målet tidligere pekte entydig mot full elektrifisering, åpnes det nå for at inntil 10 prosent av nybilsalget kan bestå av kjøretøy som benytter e-fuels, biobrensel eller andre lavutslippsløsninger. Nullutslippsmålet ligger fast, men veien dit er blitt mer fleksibel.

Dette markerer et veivalg i europeisk klimapolitikk: fra teknologisk styring til større teknologinøytralitet. Spørsmålet er om dette kan gi raskere og rimeligere utslippskutt i transportsektoren som helhet.

Norge har vært verdensledende på elbilpolitikk, drevet frem av kraftige og målrettede insentiver: momsfritak, gratis bompassering og parkeringsfordeler. Resultatet er oppsiktsvekkende, i dag er over 95 prosent av nybilsalget av personbiler i Norge elektrisk. Men prisen har vært høy.

I Dagens Næringsliv skrev Jon Gunnar Pedersen allerede i 2015 at man «må jo være narsissistisk sosiopat» for å nyte godt av ordningen, med henvisning til hvordan brede elbilfordeler i praksis ble finansiert av fellesskapet. Ordningen koster i dag staten rundt 19 milliarder kroner årlig. Det minner oss om at ambisiøs klimapolitikk også kan bli sosialt skjev og økonomisk krevende.

Politikk virker. Nettopp derfor er balansert og veloverveid virkemiddelbruk avgjørende.

EU har ikke gitt opp nullutslippsmålet. Men kanskje erkjenner man nå at én teknologi alene ikke er tilstrekkelig for å nå målene i tide.

Tre nøkkelgrep peker seg ut:

1. Teknologinøytralitet
   OFV mener at insentiver bør belønne faktiske utslippskutt, ikke låse markedet til én løsning. Elbiler er sentrale, men hydrogen, biobrensel og syntetiske drivstoff kan spille en viktig rolle der elektrifisering er krevende.
2. Sterkere CO₂-prising og kvotesystemer
   Et velfungerende marked for utslippskostnader kan sikre at de mest kostnadseffektive løsningene vinner frem.
3. En helhetlig transportpolitikk
   Nullutslipp gjelder ikke bare for personbiler. Tungtransport, luftfart og maritim sektor må inngå i en samlet strategi.

Spørsmålet er om EU nå forsøker å utløse et bredere innovasjonsløft. 2025 er allerede i ferd med å bli et brytningsår, også for norsk elbilpolitikk. Statsbudsjettets forslag til momsomlegging har både utfordret og flyttet etablerte grenser. I OFV har vi oppsummert året med at politikk virker, enten virkemidlene er godt gjennomtenkte eller ikke.

Når EU justerer kursen, gir det rom for å mobilisere industri og forskning på tvers av teknologier. Det kan bety raskere utslippskutt, lavere kostnader og bedre bruk av offentlige midler. Dette er ikke et steg bort fra klimamålene. Det kan faktisk bidra til at vi kommer nærmere.