Fylkesveiene etter Forvaltningsreformen
Vista Analyse har på oppdrag fra OFV kartlagt utviklingen i statlige bevilgninger og fylkeskommunalt forbruk til fylkesveier og fylkesveiferjer etter forvaltningsreformen.
Sammendrag
Etter forvaltningsreformen i 2010, hvor fylkeskommunene overtok ansvar for betydelige deler av det tidligere riksveinettet, har fylkeskommunene i perioden 2010–2018 brukt noe mer midler på fylkesveiene enn de har fått tilført til formålet fra staten.
Dette har likevel ikke vært tilstrekkelig til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet. Gjennomgangen av fylkeskommunenes budsjett- og økonomiplaner tyder på at det samlede etterslepet øker.
Hovedfunn
- Fylkeskommunene har brukt noe mer på fylkesveiene enn de har fått tilført fra staten, men etterslepet øker likevel.
- Fylkeskommunenes handlefrihet på fylkesveiområdet er redusert: statlige investeringsmidler gis i større grad som bundne midler.
- Gjennomføring av tunnelforskriften binder opp betydelige deler av fylkeskommunenes frie inntekter.
- En del fylkeskommuner har økt gjelden etter gjennomføring av store investeringsprosjekter i fylkesveinettet.
- Staten har ikke tilført tilstrekkelige midler til å opprettholde ønsket kvalitet på lengre sikt: krav øker over tid, kostnadene ved å holde en gitt standard kan være undervurdert, og økende omfang av ekstremvær kan gi høyere drifts- og vedlikeholdskostnader.
Fylkesveinettet etter forvaltningsreformen
Fylkesveinettet har en samlet veilengde på om lag 44 200 km etter forvaltningsreformen i 2010, hvor 17 200 km ble omklassifisert fra riksvei til fylkesvei. I forbindelse med reformen ble det også gjort vurderinger av vedlikeholdsetterslepet på disse veiene.
Fylkeskommunene og KS stilte krav om kompensasjon for vedlikeholdsetterslep i det overførte veinettet. I debatten før reformen ble vedtatt ble det også fremmet forslag om at vedlikeholdsetterslepet skulle tas igjen før veiene ble overført. Som en del av reformen ble fylkeskommunenes rammetilskudd styrket med 1 milliard kroner årlig utover de kostnadene som var beregnet for veiene. Det ble forutsatt at dette skulle være tilstrekkelig til å sette fylkeskommunene i stand til å ta igjen etterslepet.
Stabil utvikling, men sterkere styring
Staten prioriterer midler til fylkesveier dels gjennom rammetilskuddsordningen for kommuner og fylkeskommuner, og dels gjennom bevilgninger fra øvrige departementer.
Fylkeskommunenes frie midler via rammetilskuddsordningen har samlet økt noe i perioden 2010–2018. Det er imidlertid betydelige variasjoner mellom fylkeskommunene: enkelte fylker mottar mindre til formålet i 2018 enn de gjorde i 2010.
Samtidig er handlefriheten redusert. Statlige midler til investeringsformål gis i større grad som bundne midler, tunnelforskriften binder opp betydelige deler av de frie inntektene, og flere fylkeskommuner har økt gjelden etter store investeringsprosjekter.
Om rapporten
Rapporten er utført av Vista Analyse AS (rapport 2018/14) på oppdrag fra Opplysningsrådet for veitrafikken, ferdigstilt 19. juni 2018. Forfattere er Tor Homleid, Jens Furuholmen og Ingeborg Rasmussen. Arbeidet dekker utvikling i statlige bevilgninger og fylkeskommunalt forbruk til drift, vedlikehold og investeringer i fylkesveinettet, samt drift av fylkesveiferjer.