Hoved­veiene til og fra Oslo: Kø og forsinkelser koster 5 milliarder i året

Målene i byvekstavtalen og Oslopakke 3 er noe ulikt konkretisert, men målet om at veksten i persontransport skal tas med gang-, sykkel- og kollektivtrafikk (nullvekstmålet) står sentralt i begge. I Oslopakke 3 er det også konkretisert en målsetting knyttet til framkommelighet, hvor gjennomsnittshastighet på hovedveinettet brukes som indikator.

Nullvekstmålet er en upresis indikator i forhold til flere av de overordnede målene og samfunnsøkonomisk effektivitet. I utgangspunktet er all trafikk nyttig. Begrensninger på trafikken i områder og på veistrekninger hvor de eksterne kostnadene er lave gir derfor et samfunnsøkonomisk tap. Nullvekstmålet bør avgrenses til områder hvor eksterne kostnader knyttet til miljø og sikkerhet er høye.

Indeksen dekker seks hovedveier i Osloområdet: E18 Vest, E6 Nord, E6 Sør, Ring 3, E18 Sør og Rv159. Hver strekning er delt opp i delstrekninger, avgrenset av veikryss og av at Statens vegvesen har fungerende tellepunkt.

Reisetid og variasjoner i reisetid er basert på uttrekk fra kjøretidsberegninger fra Google, i halvtimesintervall i perioden 06:00–20:00, en onsdag i april 2024. Trafikantenes tids- og forsinkelseskostnader beregnes deretter med utgangspunkt i verdsettingsforutsetningene som brukes ved samfunnsøkonomiske analyser i samferdselssektoren, justert for lavere komfort når det er køer og for ekstra kostnader knyttet til usikker reisetid.

For hver delstrekning representerer indeksverdi 100 tidspunktet med best framkommelighet på registreringsdagen. Indeksverdi 95 tilsvarer tids- og forsinkelseskostnader 50 prosent over minimumsnivået, 90 representerer en dobling og 80 en tredobling.

Kostnadene er konsentrert både i tid — til rushtidene — og til utvalgte strekninger. En tydelig konklusjon er at dagens løsning for bompengeinnkreving i Osloområdet bidrar positivt til framkommelighet i noen områder, men at presisjonen er lav.

Stor reduksjon i forsinkelseskostnadene kan oppnås ved en omfordeling av bompengebelastningen, med etablering av bomstasjoner på købelastede strekninger hvor det i dag ikke er brukerbetaling, og en sterkere differensiering av takstene i dagens bomstasjoner.

Rapporten viser også at tunge kjøretøy står for om lag 10 prosent av forsinkelseskostnadene, men påvirkes mer per minutt fordi tidsverdien er 3–5 ganger høyere.