Kvaliteten på det norske veinettet 2020
Vista Analyse har på oppdrag fra OFV utredet status og utvikling i kvaliteten på det norske riks- og fylkesveinettet, med 2019 som måleår sammenlignet med 2014.
Sammendrag
Kvaliteten på det norske veinettet er forbedret i perioden 2014–2019. Indikatoren for kjøreteknisk kvalitet viser forbedringer for alle veityper og for alle fylker, men det er fortsatt mange veistrekninger med lav standard.
Vi finner større forbedringer for riks- og europaveier sammenlignet med fylkesveiene, noe som bidrar til økende forskjeller i veistandard mellom ulike veikategorier.
Hovedfunn
- Kjøreteknisk kvalitet er forbedret for alle veityper og alle fylker i perioden 2014–2019, men mange strekninger har fortsatt lav standard.
- Forbedringen er større for riks- og europaveier enn for fylkesveiene, noe som gir økende forskjeller mellom veikategoriene.
- Det offentlige veinettet utgjorde 95 000 km i 2019: 27 400 km sekundære fylkesveier, 17 300 km primære fylkesveier, 3 500 km riksvei, 7 100 km europavei og 40 000 km kommunal vei.
- Riks- og europaveiene utgjør under 1/5 av samlet veilengde, men står for mer enn halvparten (52 prosent) av trafikkarbeidet.
- Utgiftene til drift og vedlikehold har økt betydelig i perioden, og ulykkene på riks- og fylkesveinettet har falt betydelig på tross av økt trafikkmengde.
Fylkesveiene utgjør en stor andel av veinettet
Totalt utgjorde det offentlige veinettet 95 000 km i 2019. Av dette utgjorde fylkes-, riks- og europaveiene 55 000 km, mens de resterende 40 000 km tilhørte det kommunale veinettet. I tillegg kommer det private veinettet, som i lengde måler omtrent likt som det offentlige.
Av fylkes-, riks- og europaveiene er det fylkesveiene som har det største nettet, med 27 400 km sekundære og 17 300 km primære fylkesveier. Riksveiene utgjør 3 500 km og europaveiene 7 100 km. Rapporten skiller mellom primære fylkesveier, som i større grad har trekk som hovedveier med viktig transportfunksjon mellom og i fylker, og sekundære fylkesveier med hovedsakelig lokal funksjon. Det primære fylkesveinettet består i hovedsak av riksveinettet som ble overført til fylkeskommunene gjennom forvaltningsreformen i 2010.
Mesteparten av trafikken går på riks- og europaveiene
Selv om riksveier og europaveier utgjør mindre enn 1/5 av samlet veilengde og fylkesveiene mer enn 4/5, står europa- og riksveiene for mer enn halvparten — 52 prosent — av trafikkarbeidet.
Det er forskjeller i hvor stor rolle de ulike veikategoriene spiller i de ulike fylkene. Med unntak av Oslo, hvor det ikke er fylkesveier, utgjør riks- og europaveinettet en beskjeden andel av samlet veilengde i alle fylker. Utenom Oslo er andelen høyest i Troms og Finnmark, deretter følger andre fylker med relativt lav befolkningstetthet.
Om rapporten
Rapporten er utført av Vista Analyse AS (rapport 2020/38) på oppdrag fra Opplysningsrådet for veitrafikken, ferdigstilt 8. januar 2021. Forfattere er Erlend Dysvik, Tor Homleid og Leonid Andreev. Arbeidet ser på utvikling i veistandard, ulykkesrisiko og bevilgninger, med 2019 som måleår sammenlignet med et tilsvarende arbeid for 2014.