Personbilen og bilparken i endring, 2000–2022
En gjennomgang av de viktigste endringene nye personbiler og den norske bilparken har gjennomgått fra 2000 til 2022 — i drivlinje, utslipp, vekt, størrelse og teknologi.
Sammendrag
Fra tusenårsskiftet og fram til i dag har personbilen gjennomgått omfattende og viktige endringer — en teknologisk revolusjon, mener mange. Den nyeste produksjonsteknologien, datateknologi i bilen, sikkerhetsfokus og nullutslipp er mer enn noen gang i førersetet for videre utvikling.
I løpet av de siste 22 årene har det blitt rundt én million flere personbiler i bestanden. Totalt er det nå 2,8 millioner personbiler i Norge, og gjennomsnittsalderen på disse er ca. 10,5 år.
Hovedfunn
- Bestanden har vokst med rundt én million personbiler siden 2000, til 2,8 millioner. Gjennomsnittsalderen er om lag 10,5 år.
- Elbilveksten er den største endringen i perioden. I 2017 var hver femte nye personbil en ren elbil, i 2021 var andelen 64,5 prosent, og etter første halvår 2022 var åtte av ti nye biler elektriske.
- Avgiftsendringen i 2007, der sylindervolum ble erstattet av CO₂-utslipp som avgiftsparameter, ga en markant økning i dieselsalget som nådde topp i 2011 — og har siden falt kraftig.
- «Gjennomsnittsbilen» i 2000 kan ikke sammenlignes med «gjennomsnittsbilen» i 2022: vekt, effekt, drivlinje, utslipp, sikkerhetsutstyr og design er alle endret.
- Hovedtyngden av nye førstegangsregistrerte personbiler i Norge er på sett og vis et speilbilde av det norske avgiftssystemet.
Datamaskiner på fire hjul
Den kanskje aller største endringen i perioden er veksten i antall elbiler, som først var et sjeldent syn på norske veier. Men endringen kom raskere enn mange trodde, og fra 2014 ble de stadig flere. I 2017 var hver femte nye førstegangsregistrerte personbil i Norge en ren elbil, og siden har andelen økt raskt.
Dagens nye biler er nærmest blitt «rullende datamaskiner», der det meste inne i bilen styres med berøring av store dataskjermer som vi også kan snakke til, og med apper vi kjenner fra mobiltelefonen. Sikkerhets- og varslingsutstyr har blitt stadig viktigere, manuelt gir er erstattet av automatgir, og bilene kobles i stadig større grad opp mot internett med programvareoppdateringer over luften.
Elbil-Norge på verdenstoppen
Både nybilsalget og den norske personbilparken er i konstant endring. Sakte, men sikkert har hybrider, ladbare hybrider og siden rene elbiler overtatt markedsandeler på bekostning av de tradisjonelle bensin- og dieselbilene. Nordmenn vil ha bil med ledning — i større grad enn noe annet land i verden.
Elbiler har vært fritatt for engangsavgifter i hele perioden, bortsett fra vrakpant, og man har heller ikke betalt merverdiavgift av tollverdien. Dette, i tillegg til andre insentiver som har gjort det gunstig både å kjøpe, eie og bruke elbil, har bidratt til den store økningen. Økningen kan også forklares med at det stadig kommer nye merker og modeller med utstyr, rekkevidde og prisnivåer som passer mange — og med «2025-målet», Stortingets vedtak om at alle nye personbiler i Norge skal være nullutslippsbiler fra 2025.
Mangfoldet i bilparken og dieselfallet
Den norske personbilparken og nybilsalget karakteriseres særlig av teknologiske endringer, og av avgifter som omfatter bilkjøp og bruk. Hovedtyngden av nye førstegangsregistrerte personbiler i Norge er på sett og vis et speilbilde av det norske avgiftssystemet.
Fra 2007 kom avgiftsendringen som på mange måter favoriserte kjøp av dieselbiler: sylindervolum ble erstattet av et nytt avgiftsparameter for beregning av engangsavgift, nemlig CO₂-utslipp. Resultatet var at salget av personbiler med dieselmotor økte markant de første årene etter denne avgiftsendringen, nådde en topp i 2011 — og har siden gått kraftig tilbake.
I samme periode gikk salget av nye bensinbiler ned, mens det i årene etterpå ble fart i salget av ladbare bensinhybrider — og elbiler spesielt.
Om rapporten
Rapporten er utarbeidet av Opplysningsrådet for veitrafikken med redaksjon avsluttet i august 2022. Kilder er OFV Statistikk/Statens vegvesen, OFV Kjøretøydata og tidligere OFV-publikasjoner. Rapporten dekker drivlinjefordeling, CO₂-utvikling, bruktimport, vraking, bestandsutvikling, eierskifter, karosserifordeling og utviklingen i personbilens mål og motoreffekt.