Personbiler, avgifter og konsekvenser, 2000–2023
En systematisk gjennomgang av engangsavgiftene og de øvrige bilavgiftene fra 2000 til 2023 — og av hvordan avgiftsendringene har formet nybilsalget i Norge.
Sammendrag
Kjøp og bruk av personbil i Norge har alltid blitt betraktet som kostbart, blant annet fordi de norske bilavgiftene har vært høye. Engangsavgiftene for nye personbiler med bensin- eller dieselmotor har i enkelte tilfeller stått for over 50 prosent av kjøpsprisen.
Biler med lavere priser — og lavere avgifter — vil gjerne være mer interessante alternativer for mange nybilkjøpere. Dette gjenspeiles også i nybilsalget i Norge. Nettopp avgiftsendringene og konsekvensene av disse er temaet i denne rapporten.
Hovedfunn
- Den gjennomsnittlige egenvekten på nye personbiler har økt kraftig i perioden. Ny produksjonsteknologi har gitt økt motoreffekt og lavere utslipp.
- Elbilene har hverken hatt merverdiavgift eller andre engangsavgifter frem til 2023, i tillegg til en rekke andre insentiver. Det forklarer mye av elbilveksten.
- Personbiler med bensin- og dieselmotor har hatt en kraftig avgiftsøkning, og antallet førstegangsregistreringer av disse drivlinjene har hatt en markant nedgang.
- Overgangen fra NEDC til WLTP som beregningsmetode for CO₂- og NOx-utslipp reduserte bredden i tilbudet av nye personbiler i Norge.
- Registreringstallene speiler avgiftsendringene nesten umiddelbart: det har vært markante økninger i registreringer før større avgiftsøkninger, og stopp i registreringer når lavere avgifter er varslet.
Mange endringer i perioden 2000–2023
De siste årene har vært preget av et stadig større tilbud og økt registrering av elektriske personbiler. Innføringen og utformingen av de ulike avgiftene har i perioden bidratt til store endringer, både i etterspørselen etter og tilbudet av nye personbiler.
Rapporten går systematisk gjennom de enkelte avgiftskomponentene: egenvekt og grunnavgift for egenvekt, slagvolum, motoreffekt, CO₂- og NOx-utslipp, særordninger for etanol, gass og hydrogen, merverdiavgift og cif-priser, samt vrakpantavgift. I tillegg dekkes trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift) og omregistreringsavgift.
Avgiftene påvirker modellutvalget
Hvilke engangsavgifter — og størrelsen på disse — som må legges inn i prisen på en ny personbil, får betydning for hvilke personbiler som etterspørres og tilbys, og dermed registreres.
Dernest får dette konsekvenser for utviklingen og sammensetningen av personbilbestanden, som i neste runde påvirker bruktbilmarkedet. Avgiftssystemet virker altså langt utover det enkelte nybilkjøpet: det former hvilken bilpark Norge har om ti og tjue år.
Registreringstallene speiler avgiftsendringene
Tidspunktet for innføring av nye avgiftsendringer påvirker i første rekke — og ganske umiddelbart — registreringstallene. Erfaringsmessig har det vært markante økninger i antall registreringer av personbiler før større avgiftsøkninger har blitt innført.
I de tilfellene der det er varslet endringer i engangsavgiftene som vil medføre lavere engangsavgifter for utvalgte personbiler, har registreringene av disse stoppet opp — for så å bli registrert senere med en lavere avgift.
For å unngå slike store og utfordrende endringer i markedet har det i alle år vært et ønske om at avgiftsendringer varsles i god tid og innføres gradvis.
Om rapporten
Rapporten er utarbeidet av Opplysningsrådet for veitrafikken (2023) og bygger på OFV Statistikk, OFV Kjøretøydata og offisielle avgiftssatser. Den inneholder også regneeksempler på beregning av engangsavgifter og oversikter over prisintervaller.