Vei og samfunn 2016
Et faktagrunnlag for samferdselsdebatten: statistikk om avgiftsinntekter, statens utgifter til veiformål, bompengefinansiering, kjørelengder og veinettet.
Sammendrag
Norge står overfor betydelige utfordringer når det gjelder veisektoren. For å møte utfordringene, og behovet for økt mobilitet, er sterk satsing på et effektivt og sikkert veinett avgjørende. Det gjelder både person- og næringstransport, og bilen vil være et helt sentralt fremkomstmiddel langt inn i fremtiden.
Samtidig er det et gap mellom transportbehovet og standarden på infrastrukturen, særlig når det gjelder fylkesveinettet.
Hovedfunn
- Stedvis er det store standardsprang fra fylke til fylke, noe som gjør det mindre trygt å kjøre på deler av fylkesveinettet.
- Framkommeligheten mellom byer og regioner er for dårlig rundt om i landet.
- På mange viktige veistrekninger gjøres planlegging og utbygging fortsatt stykkevis og delt framfor helhetlig, selv om dette har bedret seg noe.
- Klimautfordringen stiller krav til endring av bilparken i mer klimavennlig retning.
- Den demografiske utviklingen og sentralisering fører til større kamp om arealene i byområdene.
Kjennetegn ved utrygge veistrekninger
De mange utrygge og farlige veistrekningene kjennetegnes ofte ved at de er rasutsatt, at manglende vedlikehold gir farlige kjøreforhold, at de er smale og svingete, at de er hullete og har dype spor i veidekket, at de har farlige veikryss, at de mangler midtdeler eller gul midtlinje, og at skoleveien mange steder er farlig for barn.
Det er viktig for OFV at debatten om samferdselspolitikken bygger på fakta. Derfor er opplysninger om veinettet og andre forhold i skjæringspunktet mellom vei og samfunn samlet i denne rapporten.
Om rapporten
Vei og Samfunn 2016 er utarbeidet av Opplysningsrådet for Veitrafikken med Oda Nordheim som redaktør. Rapporten er et statistisk oppslagsverk som dekker offentlige inntekter og utgifter, regulativ, kjørelengder og veinettet. Kilde skal oppgis ved bruk.