Vei og samfunn 2017
Et faktagrunnlag for samferdselsdebatten: statistikk om kjørelengder, veilengder, veitrafikkindeks, avgifter, trafikksikkerhet og kjøretøyparken.
Sammendrag
Opplysningsrådet for Veitrafikken arbeider for at alle veibrukere skal få dekket sitt transportbehov på en effektiv og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker og miljø. Bedre veier reduserer både risikoen for og omfanget av trafikkulykker, og gir en mer effektiv trafikkavvikling med mindre tidstap.
Rapporten er ment som et oppslagsverk til bruk både i faglig og politisk arbeid med veisaker, og innledes med OFVs vurdering av hva som preger det norske veinettet.
Hovedfunn
- Framkommeligheten på norske veier er ikke like god som i land vi ønsker å sammenligne oss med. Viktige veiprosjekter er skjøvet ut i tid, og motorveiplanen er ikke tatt stilling til.
- Forfallet på riks- og særlig fylkesveinettet er omfattende. OFV anbefaler et eget nasjonalt program for fylkesveinettet og en opptrappingsplan for riksveinettet.
- Det mangler tilsyn på fylkesveinettet. Veitilsynet må få i oppgave å føre tilsyn med dette veinettet.
- Det begrunnes ikke når samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke prioriteres. OFV mener dette alltid må begrunnes.
- Avgiftene for eksterne kostnader ved veitrafikk er for tilfeldige og urettferdige. OFV vil at det innføres dynamisk veiprising.
Planlegging, sikkerhet og utslipp
Planleggingstiden er for lang, og kostnadsveksten i den tidlige delen av planleggingsfasen for høy. Enten må dette tas hensyn til i rammene, eller så må det være sterkere styring med prosjekter i tidlig fase.
Veinettet er ikke trafikksikkert nok. OFV ønsker at flere veier breddeutvides, får midtrekkverk og gul midtlinje.
CO₂-utslippene fra transport er for høye. Det må fortsatt være insentiver for å velge null- og lavutslippsteknologi.
Om rapporten
Vei og Samfunn 2017 er utarbeidet av Opplysningsrådet for Veitrafikken med Oda Nordheim som redaktør. Rapporten er et statistisk oppslagsverk. Kilde skal oppgis ved bruk.