Alle budsjettpartnerne vil løfte fylkesveiene – men spriker på avgiftene

OFV har over lengre tid pekt på behovet for en varig økning til fylkesveiene. Etterslepet på vedlikehold er på over 100 milliarder kroner, og fylkesveiene utgjør nesten halvparten av det offentlige veinettet.

I revidert nasjonalbudsjett for 2026 fikk fylkeskommunene 1,45 milliarder kroner ekstra. Én milliard av dette var begrunnet med vedlikehold og mindre investeringer på fylkesveier. Regjeringen foreslår ikke å videreføre fylkesveimilliarden i 2027, mens de øvrige 450 millionene av økningen videreføres. Bevilgningen til rentekompensasjon reduseres samtidig fra 400 til 349,3 millioner kroner, som følge av lavere renteforutsetninger.

Nå har de fire budsjettpartnerne lagt fram sine alternative budsjetter. Alle prioriterer mer penger til fylkesveiene, men med ulik innretning. Noen foreslår konkrete beløp til vedlikehold, mens andre vil styrke fylkeskommunenes økonomi gjennom økte rammeoverføringer.

– Vi er glade for at Stortinget har lyttet. Når SV, Senterpartiet, Rødt og MDG alle vil gi fylkesveiene mer, lover det godt for forhandlingene. Men nye engangstildelinger holder ikke. Fylkene trenger forutsigbarhet som sikrer effektiv planlegging og gjennomføring. Dette kan med fordel understøttes gjennom et verbalforslag som tydeliggjør den langsiktige ambisjonen, sier Torill Eidsheim, leder for samfunnskontakt og mobilitet i OFV.

Dette foreslår partiene

Rødt viderefører fylkesveimilliarden og setter av 500 millioner kroner til ras- og skredsikring av riksveier, til sammen 1,5 milliarder kroner. Partiet reduserer veibruksavgiften og kutter trafikkforsikringsavgiften for personbiler med 25 prosent, men øker CO₂-avgiften med 26 prosent utover prisveksten. De økte inntektene skal betales tilbake gjennom en klimarabatt til personer med årsinntekt under 500 000 kroner.

Senterpartiet legger inn 1 milliard kroner ekstra til fylkesveier, 400 millioner til vedlikehold av riksveier og 100 millioner til skredsikring. Partiet vil fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel fram til 1. juli 2027, stoppe den foreslåtte opptrappingen av CO₂-avgiften og redusere avgiften midlertidig fram til samme dato.

SV foreslår 900 millioner kroner i økte overføringer til fylkeskommunene for kollektivtransport og vedlikehold av fylkesveier. Av dette er 400 millioner kroner prioritert til fylkesveivedlikehold og 500 millioner til kollektivtransport. Partiet setter også av 300 millioner kroner til trygge hverdagsveier og skredsikring. SV vil reversere regjeringens kutt i veibruksavgiften, øke CO₂-avgiften og engangsavgiften på fossilbiler og sette av én milliard kroner til elektriske lastebiler.

MDG foreslår å øke innbyggertilskuddet til fylkeskommunene med 2,8 milliarder kroner, blant annet for å styrke vedlikeholdet av fylkesveier og kollektivtransporten. Partiet oppgir 1,3 milliarder kroner til å forbedre fylkenes kollektivtilbud. Midlene gis gjennom frie rammeoverføringer og er ikke formelt øremerket. Partiet vil samtidig øke veibruksavgiften på bensin og diesel med 2,50 kroner per liter og øke CO₂-avgiften. Deler av inntektene fra CO₂-avgiften skal betales tilbake til innbyggerne gjennom en klimabelønning, mens resterende inntekter skal gå til et omstillingsfond.

Alle de fire budsjettpartnerne foreslår å styrke fylkesveiene sammenlignet med regjeringens budsjettforslag, men de er langt fra enige om avgiftene. Rødt og Senterpartiet vil redusere veibruksavgiften, mens SV og MDG vil øke den. Partiene har også ulike forslag til CO₂-avgiften og støtteordninger som skal bidra til omstilling av kjøretøyparken.

Sprik på avgiftene, og tungtransporten trenger et krafttak

På avgiftene spriker partiene kraftig. Senterpartiet og Rødt vil kutte i veibruksavgiften, mens SV og MDG vil øke både veibruksavgiften og CO2-avgiften. OFV har bedt om forutsigbare og langsiktige avgifter, der de samlede konsekvensene vurderes før endringer vedtas.

Fortsatt går 7 av 10 biler på bensin eller diesel. I lastebilparken over 3,5 tonn er andelen enda høyere: 88,4 prosent går på diesel, og bare 5,1 prosent er elektriske. Samtidig gikk nesten hver tredje nye tunge lastebil i tredje kvartal på el eller gass.

– Hele kjøretøyparken må nærmere nullutslipp gjennom langsiktige og helhetlige insentiver, forutsigbare støtteordninger og raskere utbygging av ladeinfrastruktur. Vi forventer at budsjettforliket viser hvordan Norge skal nå målet om nullutslipp for nye tunge kjøretøy i 2030 uten å ta livet av de næringsdrivende, sier Eidsheim.

Budsjettforhandlingene mellom regjeringen og de fire partiene startet 6. november.