Statsbudsjettet 2027: Fylkesveiene får ikke det varige løftet de trenger

Før statsbudsjettet ble lagt fram, etterlyste Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) en langsiktig styrking av fylkesveiene. Bakgrunnen er et vedlikeholdsetterslep på over 100 milliarder kroner og behovet for å gi fylkeskommunene bedre mulighet til å planlegge vedlikehold, trafikksikkerhet og beredskap over tid.

Regjeringen erkjenner selv utfordringen. I budsjettproposisjonen for 2027 skriver Samferdselsdepartementet at finansieringen samlet skal bidra til å sette fylkeskommunene i stand til å håndtere «et fylkesveinett med et stort vedlikeholdsbehov».

Regjeringen dokumenterer også behovet for tiltak. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer er 88 prosent høyere på fylkesvei enn på riksvei, og regjeringen skriver at det er «særlig stort behov» for trafikksikkerhetstiltak på fylkesveiene.

Samtidig var 39,5 prosent av fylkesveinettet registrert med dårlig eller svært dårlig dekketilstand i 2025.

OFV er skuffet over at budsjettet ikke gir den langsiktige styrkingen som er nødvendig for å snu utviklingen.

– Regjeringen beskriver selv et fylkesveinett med stort vedlikeholdsbehov og langt høyere ulykkesrisiko enn riksveiene. Da savner vi at problembeskrivelsen følges opp med en finansiering som står i forhold til utfordringen. Fylkeskommunene trenger forutsigbare rammer over tid dersom de skal kunne stanse forfallet og redusere vedlikeholdsetterslepet, sier Torill Eidsheim, leder for samfunnskontakt og mobilitet i OFV.

600 millioner mer til fylkeskommunene

Fylkesveiene finansieres i hovedsak gjennom fylkeskommunenes frie inntekter.

Regjeringen foreslår en realvekst på 3,2 milliarder kroner i kommunesektorens frie inntekter i 2027. Av dette går 600 millioner kroner til fylkeskommunene. Etter økte demografikostnader på om lag 500 millioner kroner er handlingsrommet bare om lag 100 millioner kroner. Midlene er heller ikke øremerket fylkesvei, og kan da gå til å finansiere andre av fylkeskommunenes oppgaver.

Innenfor rammetilskuddet fordeles det samtidig om lag 4,6 milliarder kroner etter kriterier knyttet til fylkesvei, mot om lag 4,4 milliarder kroner i 2026. Av dette går 2,745 milliarder kroner til opprusting og fornying av fylkesveinettet, 676 millioner kroner til tunnelsikkerhet og 1,157 milliarder kroner til ras- og skredsikring. Også disse midlene er en del av de frie inntektene, og fylkeskommunene bestemmer selv hvordan de brukes.

Midlene til opprusting og fornying og til tunnelsikkerhet er bare justert for anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren, som er 3,8 prosent.

Regjeringen skriver selv at fylkeskommunene har prioritert fylkesvei. I 2025 brukte de 13,5 milliarder kroner brutto på drift og vedlikehold av fylkesveiene og 12,4 milliarder kroner på investeringer. OFV peker på at det er fylkeskommunenes egne prioriteringer innenfor de frie inntektene som bærer dette løftet.

Det ekstraordinære milliardløftet i 2026 videreføres ikke

I revidert nasjonalbudsjett for 2026 fikk fylkeskommunene 1,45 milliarder kroner ekstra. Av dette var én milliard et ekstraordinært tilskudd til vedlikehold og mindre investeringer på fylkesvei.

Bare 450 millioner kroner av økningen videreføres i 2027. Kommunal- og distriktsdepartementet trekker 1 038 millioner kroner ut av rammetilskuddet til fylkeskommunene, fordi fylkesveimilliarden var en engangsbevilgning.

De særskilt fordelte fylkesveimidlene øker nominelt, men økningen er i hovedsak priskompensasjon. Ifølge Samferdselsdepartementets egen oversikt ligger statens tilskudd til fylkesvei, inkludert de særskilt fordelte midlene, på 5 milliarder 2027-kroner. Det er 0,7 milliarder kroner under det årlige snittet som Nasjonal transportplan 2025–2036 legger opp til i de første seks årene.

OFV mener forskjellen mellom et midlertidig løft og en varig styrking er avgjørende.

– Milliarden i 2026 viste at Stortinget forstår hvor store behovene er. Nå tas den bort igjen, og det som er igjen til fylkesveiene, er i hovedsak priskompensasjon. Utfordringene på fylkesveinettet er ikke midlertidige. Skal fylkene kunne prioritere forebyggende vedlikehold framfor stadig dyrere reparasjoner, trenger de langsiktige økonomiske rammer, sier Eidsheim.

Ingen reell økning til ras- og skredsikring

Regjeringen foreslår 1,157 milliarder kroner til ras- og skredsikring av fylkesvei i den særskilte fordelingen for 2027, mot 1,115 milliarder kroner i 2026. 2026-nivået inkluderer de 100 millionene Stortinget la til i budsjettforliket, og økningen til 2027 er bare justering for pris- og kostnadsvekst. Det er dermed ingen reell ny satsing på ras- og skredsikring.

Stortinget ba i juni regjeringen vurdere å øke disse midlene i statsbudsjettet for 2027. Regjeringen svarer at veksten i fylkeskommunenes frie inntekter fordeles etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet, og ikke etter den særskilte fordelingen for ras- og skredsikring.

OFV mener det er positivt at midlene fra budsjettforliket videreføres, men peker på at behovene fortsatt er store.

– Ras- og skredsikring er viktig for trafikksikkerhet, beredskap og framkommelighet. Stortinget ba om mer penger til dette, men regjeringen har i praksis bare videreført det Stortinget selv la inn i fjor. Det er ingen ny satsing, og ras- og skredsikring er bare én del av et langt større vedlikeholdsbehov på fylkesveinettet, sier Eidsheim.

Lavere rentekompensasjon og ingen ny ordning

I forkant av statsbudsjettet etterlyste OFV også en styrket rentekompensasjonsordning som kunne gi fylkeskommunene større handlingsrom til nødvendige investeringer og oppgraderinger.

Regjeringen foreslår 349,3 millioner kroner til ordningen i 2027, ned fra 400 millioner kroner i 2026 og 450,7 millioner kroner i 2025. Bevilgningen avhenger av rentenivået og forutsetningene i ordningen, som ikke er endret. Budsjettet innebærer ikke en ny eller utvidet ordning som gir fylkeskommunene større kapasitet til å finansiere nye tiltak.

– Vi etterlyste et virkemiddel som kunne gi fylkene større handlingsrom. I stedet blir bevilgningen mindre, og ordningen er uendret. Det grepet finner vi ikke i budsjettet, sier Eidsheim.

Viderefører arbeidet med bedre kunnskapsgrunnlag

OFV etterlyste også bedre bruk av data og kunnskap som grunnlag for prioritering av drift, vedlikehold og investeringer.

Her følger regjeringen opp. Statens vegvesen, Nye Veier og fylkeskommunene har fått et felles målbilde for drift og vedlikehold og skal utvikle en felles metode for tilstandsvurdering. Den første rapporteringen ventes i 2027. Samarbeidet videreføres som et prosjekt ledet av Statens vegvesen, og skal legge grunnlag for tilstands- og risikobasert vedlikehold.

Fylkeskommunene har også fått en styrket rolle i kunnskapsarbeidet fram mot Nasjonal transportplan 2029–2040.

OFV mener likevel at det fortsatt mangler en nasjonal tilstandsrapportering for fylkesveiene som er koblet til finansieringen.

– En felles metode for tilstandsvurdering er viktig og positivt. Bedre kunnskap gjør det mulig å prioritere riktigere og bruke pengene mer effektivt. Men kunnskapen må kobles til finansieringen. Når den viser hvor store behovene er, må den følges opp med økonomiske rammer som gjør det mulig å gjennomføre tiltakene, sier Eidsheim.

Trenger en langsiktig plan

OFV mener statsbudsjettet inneholder enkelte positive elementer, særlig videre arbeid med et bedre kunnskapsgrunnlag.

Hovedutfordringen står likevel igjen: Det mangler fortsatt en tydelig, langsiktig plan for hvordan fylkeskommunene skal få rammer som gjør det mulig å stanse veksten i vedlikeholdsetterslepet og gradvis redusere det.

Transportvirksomhetene anbefaler selv, i utredningsarbeidet til ny transportplan, å vurdere hvordan en vedlikeholdsinnsats som er stabil over år, kommer tidligere og er mer målrettet kan redusere de samlede kostnadene. Regjeringen vil legge fram sine planer når ny Nasjonal transportplan kommer våren 2028.

– Fylkesveiene må få en tydeligere og mer forpliktende plass både i de årlige budsjettene og i arbeidet med Nasjonal transportplan 2029–2040. Når vedlikeholdsetterslepet er på over 100 milliarder kroner, holder det ikke å prisjustere dagens system. Vi trenger en plan for hvordan forfallet faktisk skal stanses, sier Eidsheim.

OFV vil arbeide for at Stortinget gjør fylkesveimilliarden varig i budsjettbehandlingen.