Høringsinnspill revidert nasjonalbudsjett mai 2026
OFVs innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026, med vekt på fylkesveienes vedlikeholdsetterslep og sammenhengen mellom avgifts- og klimapolitikken.
Sammendrag
OFV ønsker å understreke at regjeringens budsjettforslag i liten grad svarer på de kritisk store behovene for vedlikehold og fornying av fylkesveiene. Regjeringen foreslår 603 millioner kroner mer til drift og vedlikehold av riksveier, men det ligger ingen nye grep for å ta ned vedlikeholdsetterslepet på 100 milliarder kroner på fylkesveiene.
I opptakten til revidert nasjonalbudsjett har vi vært vitne til forslag der klima- og avgiftspolitikken trekker i ulike retninger.
Hovedfunn
- Bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveier (kap. 1320 post 22) foreslås økt med 603,3 millioner kroner, men dekkes inn ved omdisponeringer fra andre NTP-bevilgninger.
- Størstedelen av økningen går til utskifting av tunnelvifter som ikke innfrir krav, og bidrar dermed i svært liten grad til økt vedlikehold — og på ingen måte til å begrense forfallet på fylkesveinettet.
- Kommuneproposisjonen varsler 3,5–4 milliarder kroner i vekst i frie inntekter, men demografikostnadene er anslått til 3 milliarder. Det gir 0,5–1 milliard i handlingsrom — ikke rom for tiltak på kommunale eller fylkeskommunale veier.
- Tilskudd til byområder (post 66) foreslås redusert med 220 millioner kroner. Gitt det store etterslepet oppfordrer OFV til at hver tilgjengelig krone brukes målrettet og raskt.
- Nyregistreringene av varebiler falt kraftig i første kvartal 2026, men elbilandelen ligger fortsatt over 50 prosent og er høyest i Norden.
Nasjonale minstekrav for drift og vedlikehold
I revidert nasjonalbudsjett viser regjeringen til at Statens vegvesen våren 2025 leverte en utredning om nasjonale minstekrav for drift og vedlikehold på riks- og fylkesveinettet. Vegvesenet anbefalte en statlig retningslinje med rapporteringskrav.
Samferdselsdepartementet legger nå opp til at aktørene fra 2026 skal rapportere der det finnes informasjon, samtidig som det jobbes videre med å ferdigstille gode indikatorer. Bedre indikatorer og mer tilgjengelig informasjon om tilstanden på riks- og fylkesveiene, for alle veieiere, er et viktig arbeid. Med bedre oversikt over behovene og mer målrettet bruk av tilgjengelige data blir prioriteringene mer treffsikre.
Når avgifts- og klimapolitikken trekker i ulike retninger
Når fossilbruk først gjøres rimeligere, og staten deretter strammer inn på andre områder, blir en grønn omstilling mer krevende, mindre forutsigbar og dyrere enn nødvendig.
Tallene fra varebilmarkedet gir et viktig bakteppe. Nyregistreringene falt kraftig i første kvartal 2026, men elbilandelen ligger fortsatt over 50 prosent og er høyest i Norden. Det viser at elektriske løsninger allerede er et reelt førstevalg for mange virksomheter når rammevilkårene er stabile og insentivene tydelige.
Samtidig er den videre omstillingen sårbar. Markedet reagerer raskt på politiske signaler. Når regjeringen på den ene siden kutter drivstoffavgifter, men samtidig skjerper klimakravene, jobber insentivene mot hverandre. Krav om nullutslippsmaskiner og biogass i offentlige bygge- og anleggsprosjekter vil bidra til utslippskutt, men erfaringene fra varebilmarkedet viser at tempoet avhenger av helheten i politikken — ikke bare enkeltgrep.
Om høringsinnspillet
Høringsinnspillet er levert av Opplysningsrådet for veitrafikken 20. mai 2026 i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026.