Prisen ble delt ut til fylkesordfører Jon Askeland i Bergen. Veistrekningen i Vestland kom på andreplass i den nasjonale kåringen av Norges dårligste fylkesvei, etter en avstemning der nær 9000 stemmer ble avgitt fra hele landet. Førsteplassen gikk til fylkesvei 33 i Akershus da vinneren ble kåret i oktober 2025.
I kåringen ble Fylkesvei 615 løftet fram som en smal og svingete vei, samtidig som den er en viktig omkjøringsmulighet for E39 i området. I nominasjonene beskrives den som en livsnerve for lokalsamfunnet, men også som en vei i så dårlig stand at den skaper utfordringer for både pendlere og næringstransport.
– Tusen takk for prisen. Det er en pris jeg tar imot med blandede følelser. Gratulerer også til Akershus med førsteplassen. Arbeidet med å dokumentere tilstanden på fylkesveiene er viktig, og dessverre er det altfor mange av dem som er i dårlig stand. Dette er rett og slett en kamp-pris, sa fylkesordfører Jon Askeland da han mottok prisen.
– Et vedlikeholdsetterslep på 100 milliarder kroner er så stort at det nesten er vanskelig å forholde seg til. Her i Vestland har vi flere svært trafikkerte fylkesveier som må fungere for at folk skal komme seg fram i hverdagen. Vi har dårlige bruer, rasutsatte strekninger og et veinett med svært ulik standard. Det mest skremmende er at vi har veier som er i så dårlig stand at veiavdelingen må vurdere om de i det hele tatt kan regnes som en offentlig vei. Dette arbeidet med å synliggjøre utfordringene er viktig, og det må fortsette. Det er avgjørende at politikken som utformes, bygger på fakta, sa Askeland.
Kritisk infrastruktur i forfall
Kåringen er ment å synliggjøre konsekvensene av manglende vedlikehold. Det handler ikke bare om komfort, men om trafikksikkerhet, framkommelighet og tilliten til at veinettet folk og næringsliv er avhengige av faktisk blir prioritert.
39 prosent av fylkesveiene i Norge har dårlig dekkestandard, og vedlikeholdsetterslepet har økt til over 100 milliarder kroner. Flere steder er veiene så nedslitte at det går ut over framkommeligheten for både tungtransport og nødetater.
Vestland er samtidig ett av fylkene med de største utfordringene. Fylket har mange tunneler, bruer og store behov for ras- og skredsikring. Rundt en fjerdedel av veiene i Rogaland og Vestland er så smale og svingete at større kjøretøy får problemer med framkommeligheten, og Vestland har dessuten over 2.000 av landets 12.000 fylkesveibruer. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i fylket er anslått til rundt 18 milliarder kroner.
Et system som belønner forfall
Utfordringene handler ikke bare om for lite penger, men også om hvordan pengene fordeles. Analyser fra Vista Analyse peker på at dagens finansieringssystem gir fylkene for lite forutsigbarhet og i praksis kan belønne dem som har størst forfall, framfor dem som har prioritert vedlikehold over tid.
– Prisen vi overrekker til Vestland fylkeskommune gis med glimt i øyet, men budskapet er alvorlig. Mange har sagt klart fra om det samme: Fylkesveiene må bli tryggere, bedre og mer forutsigbare, sier Torill Eidsheim, juryleder i kåringen og leder for samfunnskontakt og mobilitet.
Fylkesveiene utgjør rundt 45.000 kilometer, nær halvparten av det offentlige veinettet i Norge, og er avgjørende for både bosetting, beredskap og lokal verdiskaping. Likevel skjer investeringer ofte gjennom engangstilskudd og særordninger, noe som gjør det vanskelig å planlegge langsiktig og kostnadseffektivt.
Ønsker ny nasjonal tilnærming
For å stanse forfallet trengs en ny inntektsmodell for fylkesveiene, en styrket rentekompensasjonsordning og mer målrettede, øremerkede midler – særlig til ras- og skredsikring. Dagens system må endres før utfordringene blir enda større.
Kåringen av Norges dårligste fylkesvei er en del av kampanjen Norges veier. Engasjementet har vært stort: Det kom inn over 1.500 nominasjoner fra hele landet, og mer enn 9.000 personer stemte i finalen. Det viser hvor viktig fylkesveiene er i folks hverdag – enten det handler om trygg skolevei, arbeidspendling, næringstransport eller framkommelighet for nødetatene.
