Hopp til hovedinnhold

Høring om endringer i Veglova og Vegtrafikkloven

OFVs høringssvar om endringer i veglova og vegtrafikkloven, med vurdering av køprising, bompenger og alternative tiltak for bedre luftkvalitet.

Sammendrag

OFV er opptatt av innbyggernes helse. På enkelte dager kan forurensningen være så høy enkelte steder at barn med astma og bronkitt og voksne med hjerte- eller luftveislidelser bør holde seg inne. Vi mener det er et viktig prinsipp at mennesker skal kunne bevege seg fritt, og at forurensning ikke skal begrense dette.

OFV reagerer likevel på at tre høringer om tilstøtende tema sendes ut på kort tid uten at virkningene drøftes i sammenheng, og advarer mot et lappeteppe av avgiftsordninger.

Hovedfunn

  • Formålet med de eksisterende bomsnittene har først og fremst vært å få inn penger til investering i veiprosjekter, ikke å avvise trafikk. Skal det være formålet, må snittene settes helt andre steder.
  • For å sikre bedre luftkvalitet i Oslo måtte bomsnitt flyttes fra gjennomfartsårene E18, E6 og riksvei 4 og plasseres tett på Majorstuen, Storo, Helsfyr og Østensjø.
  • OFV mener inntektene fra de ekstra kostnadene bilistene må betale, må gå til å fremme veibrukernes vilkår: renhold, trafikksikkerhet og veiinfrastruktur.
  • En stor del av luftforurensningen i byene skyldes utslipp fra oljefyrkjeler, vedfyring og skip ved kai. OFV etterlyser en satsing på å få ned disse utslippene.
  • OFV påpeker at det ikke er prisen som er avgjørende for om reisende velger kollektivtransport eller bil, men reisetid, pålitelighet og framkommelighet.

Et lappeteppesystem

Med de beslutningene det nå legges opp til, gir Samferdselsdepartementet, regjering og Storting fra seg muligheten til å innføre nasjonale kriterier, og begrenser dermed egen mulighet til å styre utviklingen i avgiftssystemet for bruk av bil. Dette viktige ansvaret overlates til kommunale myndigheter.

Ett eksempel på hvordan dette kan utvikle seg kan tas fra Kristiansandsområdet. Det planlegges åtte nye bommer og en 50 prosent økning i bomsatsene i Kristiansand. Samtidig jobbes det med store veiprosjekter på Sørlandet — E18, E39, ny Kjevik-vei og ny riksvei 9 — som også legger opp til å finansiere deler av utbyggingen med bompenger. Siden bompengene opprettes av ulike myndigheter og med ulik begrunnelse, ses de ikke i sammenheng.

OFV mener videre at det i det pågående lov- og forskriftsarbeidet mangler konsekvensutredninger, og lurer på om dette samlet sett kan være i tråd med utredningsinstruksen.

Køprising, bompenger og bomsnitt

Lovforslaget åpner for å innføre avvisende tiltak begrunnet i miljøutfordringen og arealproblematikk gjennom økte og differensierte bompenger. OFV mener det er feil vei å gå.

Tanken ved innføringen av bompenger var at midlene skulle gi nytteverdi for brukerne ved investeringer i vei. Senere ble det utvidet til også å omfatte kollektivtrafikkinvesteringer og drift. Bomsnittene — selve bomstasjonspunktene — er satt opp for å inndrive mest mulig penger, ikke for å avvise trafikk.

Slik OFV forstår det, er det ikke foretatt utredningsarbeid om optimal plassering av bomsnittene dersom formålet med bomringen endres i lovverket. Allikevel vil ikke dette virkemidlet være det mest treffsikre etter OFVs mening. OFV ønsker i stedet en utredning om dynamisk veiprising for både person- og næringstransport.

Alternative tiltak for bedre luftkvalitet

OFV mener luftkvaliteten i byene kan forbedres gjennom en rekke mer framtidsrettede og effektive tiltak enn økte satser i bomringen.

En stor del av luftforurensningen skyldes utslipp fra oljefyrkjeler og vedfyring i boliger, samt utslipp fra skip ved kai. Utskiftningen av gamle oljefyrer og etablering av landstrøm til skip ved kai må intensiveres. Kun gjennom å innføre restriksjoner og tiltak på alle forurensningskilder samtidig vil det være mulig å oppnå aksept fra de ulike brukergruppene.

Alle biler som eies av det offentlige må tilfredsstille de strengeste miljøkravene, både i bilparken og ved offentlige anbud. Kollektivtransportløsningene må ytterligere forbedres og utvides, og antallet innfartsparkeringsplasser økes. Superbusser kan være et kostnadseffektivt alternativ til skinnegående løsninger. Erfaringer fra Stockholm og London viser at å øke kollektivtilbudet før man innfører restriksjoner er en suksessfaktor.

Framtidige veiprosjekter bør plasseres slik at gjennomfartstrafikken alltid går via den korteste, raskeste og minst miljøutsatte traseen. Luftkvaliteten, særlig med hensyn til partikler og svevestøv, vil bli forbedret dersom feie- og vaskerutinene av gater og tunneler bedres. Dersom finansieringen er utfordrende, mener OFV at piggdekkavgiften bør øremerkes renhold.

Om høringsinnspillet

Høringssvaret er levert til Samferdselsdepartementet 15. desember 2016 av Opplysningsrådet for Veitrafikken, signert direktør Øyvind Solberg Thorsen og fagsjef Karin Yrvin. Høringen ble sendt ut 27. oktober 2016.

Vi bruker informasjonskapsler for å måle bruk av nettstedet og forbedre innholdet. Les mer i personvernerklæringen.