Høring organisering av veisektoren

Stykkevis og delt utbygging av veinettet er redusert, og man har i større grad utnyttet fordelene ved å se lengre strekninger i sammenheng. Utnyttelse av masser, og hvordan man bedre kan tilpasse veilinjen for å redusere inngrep, blir bedre hensyntatt ved å planlegge på denne måten. Nye kontraktsmodeller ved å involvere entreprenører tidlig har også gitt gode resultater gjennom kostnadsreduksjoner og bedre løsninger.

Høyest mulig fart er og bør ikke være et hovedmål for utvikling av veinettet. Men tallene sier noe om effektiviteten og hvilken type veinett som over tid har representert hovedveiene. Veinettet har vært stykkevis og delt utbygd med ulik standard mellom byene. Det viser klart at det er behov for å sikre en fortsatt helhetlig utvikling av hovedveiene mellom byene, uten mange forskjellige standardsprang.

Det er viktig å sikre at man fortsatt opprettholder et jevnt høyt og riktig kvalitetsnivå på riksveinettet. Flere av disse strekningene er utsatt for et betydelig forfall, og vi må unngå at disse blir en verkebyll slik vi nå ser at store deler av fylkesveinettet har blitt.

Organisering av veisektoren fremover må sikre betydelig oppmerksomhet til viktige riksveier som er i ferd med å forfalle. Mange av disse strekningene vil trenge mer vedlikehold enn utbygging av nye prosjekt. Rassikring, drenering og asfaltering vil være de fremste oppgavene her.

OFV er forberedt på at man i større grad må prioritere, og er tydelig på at sektoren og myndighetene bør være flinkere til å gi innsikt i et godt faktagrunnlag som skaper forståelse for dette. Høye trafikktall, høy tungbilandel, stor rasfare eller kraftig ulykkesbelastede strekninger må prioriteres.

Fylkesveinettet er en verkebyll. Det er i dag klart hvem som har ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold av dette veinettet, men oppgaven er blitt for stor for mange av fylkeskommunene.

OFV er fornøyd med at regjeringen nå, på bakgrunn av Stortingets vedtak i Nasjonal transportplan, oppdaterer ett felles kunnskapsgrunnlag om etterslepet på dette veinettet. Mange ulike kunnskapsmiljøer har beregnet dette forskjellig, og tallene varierer kraftig. Felles for dem alle er at tallene er svimlende høye.

På samme måte som med riksveiene kan man ikke si at alle fylkesveiene er like viktige. Den primære delen av fylkesveiene, den delen som ble overført etter forvaltningsreformen i 2010, utgjør trolig den vesentligste delen. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget Statens vegvesen nå utarbeider, fanger opp hvilke deler som bør prioriteres i eventuelle statlige bidrag til å ta ned etterslepet.