Høringsuttalelse: Grunnlagsdokument for NTP 2018–2029
OFVs høringsuttalelse til grunnlagsdokumentet for Nasjonal transportplan 2018–2029, med 13 tematiske innspill fra mål og finansiering til ITS og trafikksikkerhet.
Sammendrag
Grunnlagsdokumentet og de andre dokumentene utarbeidet i forbindelse med NTP-arbeidet synliggjør det store behovet for investeringer, drift og vedlikehold i sektoren. Bare Riksvegutredningen viser et investeringsbehov på 1 000 milliarder kroner på vei fram mot 2050.
OFV mener det minst må satses på en høy ramme i neste NTP for å nå målene for sektoren. En satsing på basisrammen er ikke nok — etterslepet i veisektoren vil henge med videre inn i neste NTP-periode.
Hovedfunn
- OFV vil påpeke betydningen av å ha framkommelighet som hovedmål. Mobiliteten må ikke bare opprettholdes, men bedres, selv om transportsektoren skal ta et stort ansvar for utslippskutt.
- OFV savner en vurdering av hva det vil koste samfunnet ikke å innføre en ramme utover basisrammen for samferdsel.
- OFV mener bompenger skal utgjøre en lavere andel av total investeringsramme enn de offentlige midlene, og maksimalt opp mot 50 prosent totalt sett.
- Personbilen står årlig for 61,2 milliarder passasjerkilometer, jernbanen for bare 3,4 milliarder. Investeringene i vei står ikke i forhold til bruken og betydningen av transportformen.
- Effekten investeringene i veinettet har på påliteligheten må være med i beregningene av samfunnsøkonomisk nytte. Pålitelighet er spesielt viktig for næringslivet.
Satse der det lønner seg og er behov
OFV støtter arbeidet som er gjort for å få oversikt over hvilke prosjekter som har høyest samfunnsøkonomisk nytte. Dersom en velger å gå bort fra samfunnsøkonomisk nytte som beslutningskriterium, må dette begrunnes.
OFV er derimot undrende til måten prosjektene er stilt opp på i grunnlagsdokumentet: korridor for korridor, med jernbane, vei og kyst i samme tabell. Det ville vært bedre å foreta drøftingen rundt samfunnsøkonomisk lønnsomhet basert på en separat prioriteringsliste over hele landet for vei. Da blir prioriteringslistene mer oversiktlige, og det fører til en mer ryddig debatt.
I samferdselsprosjekter legges det for ensidig vekt på transportfunksjonen i beregningene. Men veibygging kan ha andre viktige funksjoner — for eksempel en rolle i byutviklingsprosjekter. Utbyggingen av E18 Vestkorridoren er et eksempel. Byutviklingsprosjekter belaster ofte veibudsjetter, og det kommer ikke tydelig fram hva som er den totale nytten av prosjektet. Dette er en svakhet ved nytte-kostnadsanalysene som må adresseres.
Betydningen av veitrafikken
Det kommer for dårlig fram i grunnlagsdokumentet hvor viktig veitrafikken er for Norge. Personbilen står årlig for 61,2 milliarder passasjerkilometer, jernbanen for bare 3,4 milliarder.
I beslutningsprosessen fram mot NTP må det komme tydelig fram at all satsing på skinnegående transport kun kommer et fåtall innbyggere til gode, og derfor bør balanseres ut ved en omfattende satsing på begge transportformer. I en middels ramme vil 181 150 millioner kroner av offentlige midler gå til investeringer på vei, mens 165 720 millioner vil gå til investeringer i linjen. Investeringene i vei står ikke i forhold til bruken og betydningen av denne transportformen.
Ser man på kollektivtransporten, har buss den aller høyeste andelen utkjørt distanse. Dette er også transport som er avhengig av trygge og effektive veier.
Videre temaer i uttalelsen
Uttalelsen dekker i tillegg en rekke konkrete temaer: driftstilskudd for kollektiv- og ekspressbusser, kostnadseffektive løsninger, veier tilpasset kollektivtransport, en godsstrategi med fokus på veien, og en nasjonal plan for døgnhvileplasser.
Videre tar OFV til orde for en motorveiplan med satsing på viktige prosjekter og omkjøringsveier, et eget program for fylkesveiene, og en klimastrategi med teknologioptimisme i bunn.
OFV drøfter også prinsipper for bedre bytrafikk, forholdet mellom kollektiv, gange og sykkel, hvordan befolkningssammensetningen påvirker samferdselssektoren, strategier for atferdsendringer og konsekvensene av disse. Til sist behandles ITS, trafikksikkerhet med skiltfornyingsprogram og Barnas transportplan, samt gjennomføringskraft.
Om høringsinnspillet
Høringsuttalelsen er levert til Samferdselsdepartementet 28. juni 2016 av Opplysningsrådet for Veitrafikken.