Statsbudsjettet 2024 — Kommunal- og forvaltningskomiteen
OFVs innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om behovet for et effektivt og trygt fylkesveinett.
Sammendrag
I Norge har vi om lag 95 000 km veier. Av dette utgjør fylkesveinettet 44 200 km. Dette gjør fylkeskommunene til store veieiere, og viser at investering, drift og vedlikehold er en stor og viktig regional utviklingsoppgave.
Utfordringene er så store at de ikke kan løses av fylkene alene, men krever en nasjonal satsing.
Hovedfunn
- OFV ber om at tilskuddsordningen for fylkesveinettet økes med 100 millioner kroner i tillegg til regjeringens forslag, slik at den kommer nærmere nivået beskrevet i NTP 2022–33.
- OFV ber om at Vegtilsynet også får ansvar for oppfølging og kontroll av fylkesveinettet — særlig aktuelt etter avviklingen av SAMS vegadministrasjon.
- Tall fra KS og fylkeskommunene selv anslår vedlikeholdsetterslepet til 85 milliarder kroner.
- Fylkeskommunene brukte 13,6 milliarder kroner på drift og vedlikehold i 2022, 7,5 prosent mer enn året før — men prisveksten for drift og vedlikehold var på 10,6 prosent.
- Fra 2024 får fylkeskommunene nye kostnadsnøkler for rammetilskudd der veivedlikehold gis økt vekt. Det er et skritt i riktig retning.
Hvorfor etterslepet er stort
Det finnes flere årsaker til et stort etterslep på fylkesveier.
For det første er det et kjent fenomen at slitasje skjer sakte og at vedlikeholdsbehov kan være vanskelig å oppdage. Mennesker venner seg til en gradvis forvitring, og det er ofte først når forvitringen blir meget synlig eller skaper akutte problemer at etterslepet blir synlig. Saktevirkende slitasje kan også medføre at det er vanskelig å prioritere ressurser til vedlikehold som ikke gir tydelige forbedringer, men hindrer framtidige problemer.
For det andre har deler av fylkesveiene en standard og terrengforhold som gjør vedlikehold og oppgradering særlig kostnadskrevende. Når kostnadene blir høye og befolkningsgrunnlaget gjør det vanskelig å finansiere prosjektet, er det betydelig fare for at vedlikeholdsprosjekter utsettes.
For det tredje kan økt bruk av vei medføre økt slitasje, og dermed høyere vedlikeholdsetterslep over tid.
Fylkene kjenner behovet best — men trenger rammer
Uten bompenger har ikke fylkeskommunene anledning til å utbedre veiene i den grad de planlegger. Staten stiller ikke med midler til utbyggingsprosjekter på fylkesvei, og fylkeskommunen har en økonomi som ikke gir rom for store investeringer.
Tall fra en statuskartlegging for veistandarden i landet slår fast at fylkesveiene har generelt dårligere standard enn riks- og europaveier. Dette gjør at det er langt større risiko for ulykker med alvorlig eller fatalt utfall på en fylkesvei.
Det er fylkeskommunene som best er i stand til å prioritere strekninger for investering og vedlikehold — de kjenner regionen, innbyggerne og næringslivets behov. En forutsigbar og god kommuneøkonomi bidrar til at fylkene selv settes i stand til å gjøre denne prioriteringen. I tillegg finnes en egen tilskuddsordning for fylkesveinettet. Begge disse må styrkes i 2024 slik at ulykkesrisikoen reduseres.
Om høringsinnspillet
Høringsinnspillet er levert til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité høsten 2023 av Opplysningsrådet for veitrafikken, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2024.