Statsbudsjettet 2024 — Transport- og kommunikasjonskomiteen
OFVs innspill til Stortingets transport- og kommunikasjonskomité om statsbudsjettet 2024: ambisjonsnivå, fylkesveinettet og forutsigbarhet i avgiftspolitikken.
Sammendrag
OFV har regnet på veibudsjettets samlede andel. Forslaget for 2024 innebærer en andel på 2,29 prosent, merkbart ned fra 2022 som endte med 2,57 prosent, men med en liten økning fra saldert budsjett for 2023 hvor andelen var 2,27 prosent.
OFV mener det bør settes av minimum 2,5 prosent av statsbudsjettet til veiformål hvert år for å opprettholde en fornuftig investeringsramme og sørge for at forfallet blir redusert.
Hovedfunn
- OFV ber Stortinget øke post 1320.22 med 500 millioner kroner for å forhindre ytterligere forfall, eventuelt sett i sammenheng med en økning på post 30.
- Stortinget bør be regjeringen gjennomgå robustheten i veinettet etter erfaringene fra uværet «Hans», med vekt på redundans og kapasitet i viktige korridorer.
- Stortinget bør kontrollere at de årlige bevilgningene til Nye Veier AS er tilstrekkelige, særlig ettersom selskapets drifts- og vedlikeholdskostnader øker.
- Tilskuddsordningen for fylkesveinettet må økes med 100 millioner kroner utover regjeringens forslag, og Vegtilsynet må få ansvar for fylkesveinettet.
- Forslaget om ny vektavgift for alle personbiler — og dermed slutt på elbilenes avgiftsfritak fra 1991 — var ikke varslet på forhånd, på tross av gjentatte løfter om forutsigbarhet.
Ambisjonsnivået i veisektoren må opprettholdes
OFV er glade for at tempoet i sektoren er foreslått økt med budsjettet for 2024, mot bråbrems for inneværende år. Det er positivt at det varsles igangsettelse av flere større veiprosjekter. Vi er bekymret for at den foreslåtte rammen for drift og vedlikehold ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet, og at etterslepet dermed øker i 2024.
Regjeringen peker på den sterke prisveksten i markedet for drift og vedlikehold, som også vil fortsette inn i 2024. Det blir derfor et sentralt arbeid i etatene å sikre at pengene strekker lengst mulig.
Både 2022 og 2023 har gitt svært negative tall og en uheldig utvikling for trafikksikkerheten. Mye tyder på at de aller fleste ulykkene skjer på ordinært tofelts veinett, ofte uten adskilte kjørebaner. Det taler for at økt satsing på vedlikehold, breddeutvidelser og forsterkning av eksisterende veinett må ilegges en klar innsats de kommende årene.
Klimaendringer har avdekket klare sårbarheter ved infrastrukturen vår, som må tas på alvor.
Forutsigbarhet i avgiftspolitikken er avgjørende
Målet om at alle nye solgte personbiler i 2025 skal være nullutslippsbiler er et godt forankret mål som politikerne har satt, og som bilbransjen har tatt et klart ansvar for å levere på. Forutsigbarhet er helt avgjørende skal vi lykkes: for bransjen som skal levere produktene, for privat- og næringsmarkedet som skal gjøre investeringene, og for at energiinfrastrukturen gjør det praktisk mulig å bruke nullutslippsbiler i slikt omfang at målet nås.
Forslaget om å innføre en ny vektavgift for alle personbiler, og gjennom det avslutte avgiftsfritaket for elbiler som har eksistert siden 1991, var ikke varslet på forhånd. Regjeringen foreslår i tillegg at elbilene mister avgiftsfordelen for firmabilbeskatning og omregistreringsavgift.
OFV mener regjeringens samlede avgiftsøkning for elektriske biler er uheldig — spesielt i en tid der regjeringen er opptatt av å skape trygghet for folks økonomi. Privat- og bedriftsøkonomien er for mange blitt svært stram, og det er all grunn til å tro at det alene vil påvirke bilsalget og vår felles evne til å skifte ut bilparken mot 2025-målet.
Om høringsinnspillet
Høringsinnspillet er levert til Stortingets transport- og kommunikasjonskomité høsten 2023 av Opplysningsrådet for veitrafikken, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2024.