Høring om sentral forskrift om lavutslippssone for biler

Hvilke konsekvenser det innebærer for næringslivet at deler av godstransporten skal pålegges en avgift i størrelsesorden 50 000 kroner for å kjøre inn i en lavutslippssone, som Statens vegvesen har foreslått, beskrives eller diskuteres ikke.

OFV ser heller ingen drøfting av et tak på antall ganger bilistene skal betale avgift for å kjøre på den samme veien i en gitt periode, eller hvor stor avgiftsøkning som er nødvendig for å nå målsettingene. Dermed blir det umulig å ta stilling til hvilken totalavgift hver enkelt bilist blir stilt overfor. Klima- og miljøvirkningene er heller ikke godt nok dokumentert.

Forslaget har også prinsipielle sider som ikke drøftes godt nok: skal bilistene gjennom de foreslåtte ordningene bli pålagt en ny skatt til kommunen som kan benyttes til andre formål enn drift av og investering i infrastruktur?

Det virker byråkratisk, ineffektivt, urettferdig og kostbart å skulle ha ulike takster og datasystemer i hver kommune. OFV etterlyser nasjonale takster og et felles, nasjonalt administrativt system.

Forskriften åpner for eksempel for at man skal kunne betale for kjøring i én bestemt sone, mens man i realiteten bruker kjøretøyet i en annen og billigere sone. En kommunal løsning som åpner for at man kan betale gebyr der det er lavest, men bruke bilen i andre soner, vil føre til at inntektene ikke tilfaller den kommunen der utslippet faktisk foregår.

Dynamisk veiprising er et satellittbasert system der brukeren vil ha en GNSS-brikke i kjøretøyet, ikke ulik dagens bombrikke. En skjerm vil kunne vise priser og fartsgrenser avhengig av hvor og når bilisten kjører, om det er mye eller lite trafikk og hvor mye kjøretøyet forurenser. Systemet differensierer etter når på døgnet man bruker veien, type kjøretøy og hvor man kjører.

Dynamisk veiprising skiller seg fra køprising, veiprising og rushtidsavgift ved at det ikke innkreves ved et bomsnitt hvor man betaler uavhengig av hvor langt man kjører, men som en betaling for faktisk registrert bruk av veien. Andre tiltak, som miljødifferensierte bompenger og lavutslippssoner, vil være mindre treffsikre.

For maksimal uttelling bør det innføres differensierte satser ut fra kjøretøyenes faktiske utslippskarakteristikk, for eksempel etter teknologi og Euro-klassifisering. OFV opplyser at miljøinformasjon om hvert enkelt kjøretøy fra 1994 til i dag foreligger. OFV mener videre at forurensningsproblematikk i veitrafikken er et forbigående problem — ny teknologi vil i løpet av få år redusere utslippene dramatisk, og det må det tas hensyn til i planarbeidet.