Hørings­innspill stats­budsjettet 2027 – Kommunal- og forvaltningskomiteen

Risikoen for å bli drept eller hardt skadd er 88 prosent høyere på fylkesvei enn på riksvei, per kjørte kilometer. Regjeringen skriver selv at det er «særlig stort behov» for trafikksikkerhetstiltak på fylkesveiene. 106 personer omkom i trafikken i 2025, 19 flere enn året før.

OFV mener det er nedslående at Stortingets fremforhandlede milliard til fylkesveier fra revidert nasjonalbudsjett 2026 ikke videreføres. Når rentekompensasjonen reduseres, ligger statens tilskudd til fylkesvei 0,7 milliarder kroner under snittet i Nasjonal transportplan.

OFV ber Stortinget gjøre fylkesveimilliarden varig, øke midlene til ras- og skredsikring og etablere nasjonale kvalitetskriterier og årlig tilstandsrapportering for fylkesveiene. Samtidig må systemfeilen fra forvaltningsreformen rettes opp: Staten har overført ansvaret for store deler av veinettet til fylkeskommunene uten å sikre tilstrekkelige økonomiske rammer til å opprettholde standarden.

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2027 i juni ba Stortinget regjeringen vurdere å øke midlene til ras- og skredsikring i tabell C for fylkene. Regjeringen foreslår 1 157 millioner kroner, mot 1 015 millioner kroner i 2026. Økningen tilsvarer de 100 millionene som ble lagt inn for 2026, justert for prisvekst.

Regjeringen svarer at veksten i de frie inntektene fordeles etter de ordinære kriteriene. OFV mener det dermed ikke er noen ny satsing, selv om behovet varierer mye mellom fylkene, og ber Stortinget øke bevilgningen til ras- og skredsikring av fylkesvei med særskilt fordeling i tabell C, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.

Det meste av fylkesveimidlene gis fortsatt over de frie inntektene og tabell C. Bruken av særskilt fordeling er langt mer omfattende enn det departementets egen veileder anbefaler, og kriteriene kan gi uheldige insentiver når de brukes over mange år, ifølge Vista Analyse (rapport 49/2024). OFV mener dagens ordning i praksis kan belønne fylker som opprettholder et etterslep.

Rentekompensasjonen for transporttiltak i fylkene foreslås redusert fra 400 til 349,3 millioner kroner, etter 450,7 millioner kroner i 2025. Nedgangen skyldes lavere renteforutsetning, men ordningen er ikke utvidet, og fylkeskommunene får dermed ikke større kapasitet til å finansiere nødvendige oppgraderinger.

OFV foreslår at det utredes en ny finansieringsmodell for fylkesveiene med flerårige, behovsbaserte rammer, der midler til veivedlikehold gir insentiver til god drift og vedlikehold, samt forutsigbarhet. OFV foreslår også at rentekompensasjonsordningen styrkes og utvides, slik at fylkeskommunene får handlingsrom til å oppgradere veinettet uten at andre tjenester må lide.

Statens vegvesen, Nye Veier og fylkeskommunene har fått et felles målbilde for drift og vedlikehold og skal utvikle en felles metode for tilstandsvurdering. Første rapportering ventes i 2027. OFV mener det er positivt og i tråd med det OFV har bedt om. Regjeringen skriver selv at beregnet etterslep «sier lite om hvordan veinettet faktisk fungerer».

Det mangler likevel nasjonale kvalitetskriterier for fylkesveiene og en kobling mellom tilstand og finansiering. Vegtilsynet har ansvaret for oppfølging og kontroll av fylkesveinettet, og OFV mener dette bør følges opp med felles kvalitetskriterier.

OFV ber Stortinget sørge for at første tilstandsrapportering i 2027 omfatter hele fylkesveinettet, at den publiseres årlig, og at det etableres nasjonale kvalitetskriterier som legges til grunn for finansieringen.