Hørings­innspill NTP 2025–2036

Transportvirksomhetene har i sin hovedrapport pekt på at det ikke har vært gjort beregninger på den samfunnsøkonomiske kostnaden per tonn CO₂ for de ulike virkemidlene. OFV mener arbeidet med å vurdere tiltakskostnadene må vurderes grundig framover. Det aller viktigste er å få befolkningen med seg, og sikre at tiltakene ikke utelukkende oppleves som dyre og inngripende.

Veitransporten bidrar med om lag halvparten av utslippene fra transportsektoren. Gitt dagens økonomiske situasjon, og et forsterket avgiftsnivå på elektriske personbiler, tyder mye på at salget av nye biler går ned. Regjeringen bør være varsom med å skjerpe kjøpsavgiftene på nullutslippsbiler framover.

OFV vurderer at den fremtidige kraftsituasjonen vil være en av de fremste barrierene for å nå utslippsmålene i 2030. Sett i lys av at kraft- og energispørsmål i stor grad er blitt et konfliktfylt tema, kan det bli vanskelig å sikre økt tilgang på forutsigbar kraft. OFV mener sårbarheten ved bortfall av strømforsyning bør utredes og vurderes i mye sterkere grad.

Fylkesveinettet er ikke gitt noe eget oppdrag i forbindelse med ny NTP. OFV mener regjeringen bør benytte anledningen til å se på nye systemgrep for å komme videre med utbedring og utvikling av et fylkesveinett som i stor grad er i veldig dårlig forfatning.

Det er svært uoversiktlig å skaffe en troverdig og god faglig oversikt over det reelle etterslepet. Hovedutfordringen er at hver enkelt fylkeskommune har sine egne systemer for både investering, drift og vedlikehold, og ulik omtale knyttet til budsjetterings- og regnskapsprinsipper. Regjeringen bør sammen med KS og fylkeskommunene initiere et arbeid for å samkjøre dette. OFV har alltid ment at innbyggerne i Norge har samme rett til gode veier uansett hvor man bor og ferdes.

Videre bør man identifisere spesielt viktige fylkesveistrekninger etter gitte kriterier — for eksempel høy ÅDT, spesielt høy tungbil-ÅDT, svært ulykkesbelastede strekninger eller veier med svært høy verdi for næringstransporten.

OFV understøtter målsettingen om at veiinvesteringene de neste årene i stor grad bør rettes mot å ta vare på den infrastrukturen vi allerede har. Gjennom veireformen fra 2016 fikk Nye Veier AS en annen finansieringsmodell knyttet til sin investeringsportefølje, og erfaringene tilsier at denne modellen bør gjøres gjeldende for Statens vegvesen også.

I arbeidet med å ta vare på det vi allerede har bygd, mener OFV det må foreligge en klar forutsetning om at vi prioriterer å gjøre ferdig helheten i de viktigste transportkorridorene. E18 Vinterbro–Ørje er et konkret eksempel på at dette fortsatt mangler.

Transportetatene har fått tre ulike rammer å planlegge etter: videreføring av 2023-budsjettets rammer, 10 prosent økning og 10 prosent reduksjon. Rammen som kun er en videreføring er en lav ramme sett i lys av de faktiske bevilgningene de siste 10 årene, og sektoren har i tillegg opplevd en kraftig kostnadsvekst.