Målt opp mot OFVs fem forventninger for 2026 viser forslagene både hvor det finnes politisk vilje, og hvor flere av de viktigste veipolitiske utfordringene fortsatt mangler tydelige prioriteringer.
De alternative budsjettene for 2026 viser et tydelig politisk skifte: Behovet for et kraftig løft i fylkesveiene er nå bredt anerkjent. Med unntak av KrF foreslår alle partier økte bevilgninger, flere av dem i milliardklassen. Prioriteringene bekrefter det OFV har pekt på lenge: Fylkesveier under press svekker både sikkerheten, fremkommeligheten og samfunnsberedskapen.
På andre områder er bildet langt mer fragmentert. Når vi holder partienes alternative budsjetter opp mot OFVs forventninger for 2026, ser vi klart hvor det tas grep, og ikke.
1. OFVs forventning: Et bredt løft for fylkesveiene
Fylkesveiene er årets tydeligste fellesnevner. SP, Venstre og Rødt foreslår store økninger, flere av dem rundt én milliard kroner. Høyre og SV legger inn rundt en halv milliard, mens MDG foreslår 200 millioner. FrP topper listen med én milliard til fylkesvei og ytterligere midler til rassikring. Kun KrF står uten ekstra bevilgninger.
SP: 500 mill. til vedlikehold + 500 mill. til rassikring = 1 mrd. totalt
Venstre: 500 mill. til vedlikehold (direkte) + indirekte rom gjennom annen fylkessatsing = ca. 1 mrd. samlet
Rødt: 1,2 mrd. til fylkesveier
FrP: 1 mrd. til fylkesveier + 500 mill. til rassikring
Høyre: 500 mill. til fylkesveier (omprioritert fra riksvei)
SV: 500 mill. til fylkesveier
MDG: 200 mill. til fylkesveier
KrF: Ingen foreslåtte midler til fylkesveier
OFV mener:
Det er bred støtte for å styrke fylkesveiene, fra 200 mill. til over én milliard kroner per parti, med unntak av KrF. Dette er svært positivt. Når så mange partier, på tvers av blokker og politiske tradisjoner, prioriterer fylkesveiene, viser det at utfordringen nå er forstått: Etterslepet har blitt en trussel for samfunnet og må prioriteres.
Samtidig er det viktig å understreke at summene fortsatt ikke står i forhold til behovet. Skal vedlikeholdsetterslepet faktisk reduseres, må Stortinget i tillegg sikre bedre insentivstruktur, tydeligere ansvarsfordeling og mer forpliktende rammer.
2. OFVs forventning: Påbegynte veiprosjekter – lite gjennomslag i alternativbudsjettene
OFV har vært tydelig på at staten må fullføre prosjekter som allerede har satt i gang. Uten forutsigbarhet i gjennomføringen øker kostnadene, og lokalsamfunn blir sittende igjen med både usikkerhet og tapt tillit.
Her er partienes alternative budsjetter langt svakere. Med unntak av Høyre, som foreslår oppstart av flere prosjekter og økte midler til Nye Veier, er det få som tar tak i dette området. De fleste partiene nevner ikke påbegynte prosjektporteføljer i det hele tatt.
Høyre:
Foreslår midler til flere konkrete prosjekter:
– E16 Hylland–Slæn (oppstart)
– Rv. 291 Holmenbrua
– Rv. 94 Saragammen–Rypefjord
– Rv. 7 Ørgenvika–Kittilsvik
– Øker rammen til Nye Veier
– Forberedende arbeid for Ringeriksporteføljen
FrP:
Styrker riksveivedlikehold og rassikring, men uten en uttalt strategi om å fullføre påbegynte prosjekter.
Øvrige partier (SP, SV, MDG, Venstre, Rødt, KrF):
Ingen forslag om å fullføre igangsatte prosjekter.
Ingen store riksveiprosjekter nevnt.
OFV mener: Oppsummert er det bare Høyre som adresserer dette punktet med konkrete tiltak. Resten av partiene er tause. Helheten mangler. Det er et tydelig varsko når ikke ett eneste alternativt budsjett legger opp til en systematisk strategi for å fullføre igangsatte prosjekter.
3. OFVs forventning: Elbil-momsen må trappes ned gradvis og forutsigbart
Elbil-momsen er det mest sprikende punktet i årets alternative budsjetter. SV, MDG og Venstre foreslår en saktere og mer gradvis innfasing. KrF vil fjerne fritaket helt fra 1. januar. FrP gjør ingen endringer, og SP og Høyre omtaler ikke ordningen.
Det betyr at Stortinget står uten en samlet retning for hvordan overgangen til lavutslippsbiler skal sikres uten å bremse fornyelsen av bilparken.
SV:
Ønsker saktere og mer gradvis innfasing – utsetter til 1. mars 2026.
MDG:
Vil også fase inn momsen saktere enn regjeringen.
Venstre:
Utsetter innfasingen til 1. april, og foreslår gradvis avvikling med 100 000 kroner per år.
KrF:
Fjerner alle momsfritak fra 1. januar.
FrP:
Ingen endring.
SP:
Ingen omtale.
Høyre:
Ingen omtale.
Rødt:
Ingen endring.
OFV mener: Her spriker partiene kraftig – fra full fjerning av fritaket (KrF) til gradvis innfasing (SV, MDG, Venstre). Flere partier omtaler ikke elbil-momsen i sine alternative budsjetter, og når de ikke sier noe, må det forstås som støtte til regjeringens opprinnelige forslag. Vi mener Aps forslag er altfor brått og skaper for lite forutsigbarhet for forbrukerne. En rask innfasing kan bremse utskiftingen av bilparken og gjøre det vanskeligere å nå både klima- og trafikksikkerhetsmålene.
Samtidig har Sp sørget for at det ikke blir økte drivstoffavgifter i sitt nye budsjettforslag med Ap – et viktig grep for deres distriktsprofil, og i tråd med FrPs posisjon. Men uten støtte fra andre partier har ikke forslaget fra Ap, Sp og Rødt flertall. Hva skjer da? Vil samarbeidspartiene til slutt stemme for, til tross for uenighet? For forbrukerne gir kombinasjonen av uklare signaler og ulike politiske linjer uansett liten forutsigbarhet.
4. OFVs forventning: Økt vrakpant
Til tross for at vrakpanten er et effektivt tiltak for å få trafikkfarlige og miljøskadelige biler ut av trafikken, er det kun Venstre som foreslår en økning: Fra 3 000 til 5 000 kroner.
Venstre:
Foreslår å øke vrakpanten fra 3 000 til 5 000 kroner.
Øvrige partier:
Ingen foreslår endringer i vrakpanten.
OFV mener:
Kun Venstre foreslår et løft. Når bilparken eldes og stadig flere nordmenn kjører gamle kjøretøy, mener vi det er en tapt mulighet å ikke benytte dette virkemiddelet, både for trafikksikkerhet og klimamål. Vi ønsker å øke vrakpanten til 10 000 kroner.
5. OFVs forventing: Kraftigere insentiver og raskere ladeutbygging for tungtransporten
Dette området er nærmest fraværende i nesten alle partienes alternative budsjetter. Ingen foreslår de målrettede insentivene som trengs for å nå målet om utslippsfrie tunge kjøretøy innen 2030. Heller ikke de strukturelle utfordringene, som areal, nettkapasitet og nettleie, adresseres.
Venstre:
Foreslår 2 millioner kroner til Grønt Landtransportprogram, som eneste parti som i det hele tatt berører tungtransport. Indirekte støtte, ikke en dedikert tungbilordning.
Øvrige partier (SP, SV, MDG, Rødt, Høyre, FrP, KrF):
Ingen konkrete forslag for:
– insentiver for tunge nullutslippskjøretøy
– ladeinfrastruktur
– nettkapasitet
– areal
– døgnhvileplasser med lading
– målrettede ordninger for å nå 2030-målet
OFV mener:
Ingen partier foreslår reelle, strukturelle virkemidler. Venstre er det eneste partiet som i det hele tatt berører tungtransporten, gjennom 2 millioner kroner til Grønt Landtransportprogram. Beløpet er beskjedent, men det peker i retning av utfordringen som skal løses. Resten av Stortinget foreslår ikke ett eneste tiltak som kan bidra til å få fart på tungbilomstillingen.
Dette er en av de største svakhetene i årets alternative budsjetter. Uten en reell satsing på tungtransporten vil Norge ikke nå sine utslippsmål – og næringslivet vil stå uten forutsigbare rammer.
Oppsummering
De alternative budsjettene viser at mange partier nå prioriterer fylkesveier, og at behovet for et løft er bredt anerkjent. Det er veldig positivt.
Samtidig svikter politikken på tre sentrale områder:
- Fullføring av påbegynte prosjekter
- En helhetlig elbilpolitikk som gir forutsigbarhet
- Omstillingen i tungtransporten
OFV mener at Statsbudsjettet 2026 må bli et vendepunkt. Veinettet er samfunnets grunnstruktur, og avgjørende for sikkerhet, beredskap og verdiskaping.
Skal budsjettet svare på Norges behov, må Stortinget bruke forhandlingene til å styrke transportsektorens langsiktige gjennomføringskraft.
