Klima og miljø

Bedre veier, kombinert med moderne kjøretøy, gir betydelige miljø- og klimagevinster i form av reduserte utslipp. Elbilens markedsandel i 2022 var på 79,3 prosent samlet. I desember 2022 var elbilandelen på 82,8 prosent, som er den høyeste andelen som noensinne er målt.

Klima og miljø

138 260

Antall førstegangsregistrerte nye elektriske personbiler i 2022

Utslipp, nullvekst og bymiljøavtaler

EU har et overordnet mål om å redusere klimagassutslippene fra transport med 60 prosent sammenlignet med nivået i 1990 innen 2050. Utslippene av klimagasser fra veitrafikken gikk ned med 4 prosent fra 2015 til 2016 (SSB). Dette skyldes innblanding av biodrivstoff og ny teknologi.

Dagens bilpark består nå i dag av over 600 000 elbiler, og vi er på god vei til å nå målet om at alle biler som selges i Norge fra 2025 skal være nullutslippsbiler. Men selv om det er fokus på å bygge ut ladenettet for personbiler, er det for eksempel et stykke å gå før vi har på plass et godt nok ladenettverket for tungtransporten. Det samme gjelder for hydrogen og biogass, det er rett og slett ikke et godt nok helhetlig tilbud langs veiene.

I dag bygges det ikke tilstrekkelig med veier som reduserer kø, og motvirker ujevnt kjøremønster. Samtidig benyttes redusert vegkapasitet som et argument for å begrense utslipp. Ansvaret for å nå klimamålene er fragmenterte med flere vegeiere, og gir dermed et ulikt tilbud i landet.

Utslipp fra kjøretøy skal bidra til å nå målene som Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen. Transportsektoren står ovenfor store kutt i CO2-utslipp i årene som kommer.

De store byene opplever arealbegrensinger og utslippsproblematikk. Bil og næringstransport har ofte ikke andre alternative transportårer enn gjennom byen. Det er vanskelig å finne parkeringsplasser for eksempel. Og mange andre mener bilen ikke skal være en del av bybildet. Samtidig skal veinettet utnyttes best mulig, og det skal være trygt å ferdes i byene. Vi ser på bilen som en del av transportløsningen i byen.

Samfunnssikkerhet og ladeinfrastruktur


Det mangler også en grundig analyse av samfunnssikkerhet etterhvert som samfunnet i stor grad baserer kjøretøy parken på elektrisk fremdrift.

Bilsalget viser en rask og tydelig dreining i retning av en mer klimavennlig bilpark på norske veier.

En plan for overgangen

OFV er opptatt av at det må utvikles en plan for raskere overgang til lav- og nullutslippsbiler for hele bilparken, ikke bare for nybilsalget. Vi ønsker også en tilrettelegging for bruk av biodrivstoff, særlig for tunge kjøretøyer ,og vi vil ha en robust ladestrategi for landet. Tydelige insentiver for å velge teknologi med lavere klimagassutslipp må videreføres helt til ny teknologi er konkurransedyktig. Det må utbygges en effektiv infrastruktur for alternative drivstoff, som hydrogen, biogass og el. Arbeidet med et mer bærekraftig bilavgiftregime må starte nå.

Utskiftingstakt

Samtidig som den norske bilparken blir stadig grønnere, mener OFV det er det helt nødvendig å øke utskiftingstakten på den eksisterende personbilparken, som utgjør drøyt 2,8 millioner biler. Enn så lenge er bare en liten del av denne ladbare biler. Gjennomsnittsalderen på norske personbiler er ca. 10,5 år, og gjennomsnittlig «levealder» på bilene er rundt 20 år. Med dagens utskiftingstakt vil det fortsatt gå mange år før vi har en bilpark fullstendig dominert av utslippsfrie biler.

Bil og kollektiv

Kollektivtransport frigjør mange steder kapasitet på veiene. Satsingen på kollektivtrafikk må videreføres. Rask utbygging av større kollektivsystemer i egne traseer i de fire største byene er særlig viktig. Det er også i tråd med målet om at all vekst i persontrafikken skal tas med kollektiv, sykkel og gange.

Overgangen til nullutslippsbiler går raskere enn antatt men det vil ta mange år før hele bilparken er utslippsfri.

OFVs forslag til tiltak:

  • Veier skal bygges klimavennlig, og etterslepet på veinettet må tas igjen for å redusere utslipp.
  • Store veiprosjekter skal ha eget klimabudsjett, og det skal være klimakrav i kontraktene.
  • For å nå målsetningen om reduserte klimagassutslipp og fossilfrie anleggsplasser må det være et tett samarbeid mellom det offentlige og næringsaktører i bransjen.
  • Tydelige insentiver for å velge teknologi med lave klimagassutslipp må videreføres helt til ny teknologi er konkurransedyktig.
  • Det må foretas gode risikovurderinger og utviklingsplaner fra myndighetene for å ivareta overgangen til ny teknologi og drivstoffer på en trygg måte for bilistene og samfunnet som helhet. Det er viktig at tiltakene som innføres er valg på grunn av samfunnsøkonomiske lønnsomhet.
  • Samfunnsøkonomiske hensyn kan fravikes i introduksjonsfasen.
  • Det må settes i gang tiltak også for å få fornyet eksisterende bilpark.
  • Behovet for mobilitet med bil vil fortsatt være til stede. Det må derfor bygges omkjøringsveier, og gode kollektiv-løsninger i byene.
  • Det må skapes god sameksistens mellom bilismen og kollektivtrafikken.
  • Nullvisjonen skal gjelde også i byene og de myke trafikantene må sikres.
  • Nullvekstmålet og finansieringsordninger for bymiljøavtalene er i motstrid og vil på sikt ikke være bærekraftig om man lykkes med nullvekstmålet. Drift av kollektivtrafikken kan derfor ikke dekkes av bilistene gjennom bomringene, men over de kommunale budsjettet.
  • Det må etableres en helhetlig plan for utbyggingen av infrastruktur.