Veinettet
I Norge er det 97 746 km offentlig vei. Av dette står riksveiene for 10 676 km og fylkesveiene for 44 623 km. Resten er kommunale veier. Veiene er viktige for at vi skal komme fra A til B. Totalt utgjør det offentlige veinettet 95 000 km i 2019. Av dette utgjorde fylkes- riks- og europaveiene 55 000 km, mens de resterende 40 000 km tilhørte det kommunale veinettet. I tillegg til dette kommer det private veinettet som i lengde måler omtrent likt som det offentlige veinettet. Av fylkes, riks- og europaveiene er det fylkesveiene som har det største nettet med 27 400 km sekundære fylkesveier og 17 300 km primære fylkesveier. Riksveiene utgjør 3 500 km og europaveiene 7 100 km. (Kilde: Veiens tilstand 2020. Vistarapport for OFV)
Veiene er samfunnets blodårer
Uten veien stopper Norge. All transport begynner og avsluttes på en vei, og mesteparten av persontransporten og godstransporten foregår på vei. Selv om mange ønsker å overføre gods fra vei til bane, og at en eventuell økning i persontransporten skal foregå med kollektivtransport, sykkel eller gange, vil veien også i fremtiden være det mest brukte transportmiddelet i Norge.
Derfor er det viktig at veiene er trygge og effektive, og at de er konstruert slik at klima- og miljøbelastningen blir minst mulig. De siste årene har standarden på riksveiene blitt vesentlig bedre, og det bygges mange kilometer ny motorvei over store deler av landet. Likevel ser vi at mange veier er i dårlig stand, og særlig fylkesveiene trenger en skikkelig oppussing.
Lik veistandard over hele landet
OFV mener at alle innbyggerne i Norge fortjener et trygt, effektivt og moderne veinett – som er tilgjengelig og forutsigbart.
Veien er en del av et offentlig tjenestetilbud til befolkningen. Derfor skal veiene være trygge og gode, uansett hvor i landet du kjører eller sykler. Tilstanden, fremkommeligheten og sikkerheten på veien skal ikke være bedre i et fylke enn i et annet.
Kostbart forfall
Mange steder er veiforfallet så stort – spesielt på fylkesveinettet – at det er for stor risiko for trafikkulykker. Veiene i Norge forfaller hvert år – og selv om etterslepet er stanset, vil det koste mye å utbedre hele veinettet.
Regjeringen har økt bevilgningene til vedlikehold av veier betydelig. Mesteparten av de økte midlene går til å utbedre tunnelene på riks- og fylkesveier. Det er bra, men dessverre er det ikke nok penger til å redusere forfallet på andre deler av veinettet. Derfor ønsker OFV et kraftløft for å sikre god kvalitet på hele veinettet.
Både riksveinettet og fylkesveiene har et stort behov for utbedring. Men vi vet for lite om hvor det er størst behov for innsats og hvor mye penger som egentlig trengs. OFV mener det må utarbeides jevnlige tilstandsrapporter for hele veinettet – en samlet «Status for det norske veinettet». Det vil synliggjøre behovene og sikre at man prioriterer pengene der de trengs mest. Og utbedringene må gjøres ut fra konkrete kvalitetskriterier for både riksveier og fylkesveier.
«Etterslepet på riks- og fylkesveinettet er beregnet til mellom 77 og 125 milliarder. Underfinansieringen på drift- og vedlikehold av fylkesveinettet er på 2,4 milliarder årlig.»
Kortere planleggingstid og helhetlig veibygging
OFV har i mange år foreslått at det skal bygges lengre veistrekninger ad gangen. Store prosjekter tar ikke lenger tid å planlegge og bygge enn kortere veistrekninger. Den siste tiden har vi sett at både Statens vegvesen og Nye veier har satt i gang større veiprosjekter enn før, og de ferdigstilles oftere raskere enn planlagt. Stykkevis og delt veibygging er i ferd med å bli historie på riksveiene, men er fortsatt normen på fylkesveier. Det må endres.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Utbygging av veinettet må baseres på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det betyr at myndighetene må prioritere de veiprosjektene som er mest lønnsomme, og som gir veibrukerne kortere reisetid og redusert ulykkesrisiko. Færre store veiprosjekter gir større samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn mange små. OFV mener at det alltid skal begrunnes dersom man ikke prioriterer samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.
Flere lastebiler, og økt personbiltrafikk
Et godt veinett er avgjørende for all veitransport. I følge Statens vegvesen, vil biltrafikken øke med rundt 60 prosent i de neste 50 årene. Ikke minst vil godstransporten øke kraftig i årene som kommer. Vegdirektoratet anslår at lastebiltrafikken øker med nær 200 millioner tonn, som betyr 70 prosent vekst fram mot 2040. Satsing på et moderne, sikkert og effektivt veinett er derfor viktigere enn noen gang.
«Bedre veier er bra for mennesker, miljø og næringsliv.»
Trafikksikkerhet
Mange veistrekninger er utrygge, enten fordi de er rasutsatt, farlige og svingete, har farlige veikryss eller mangler gul midtlinje eller midtdeler. Skoleveien er utrygg for barn mange steder. Veiene må utformes slik at de bidrar til at skadeomfanget ved ulykker minimeres. Det er et stort behov for bredere veier med adskilte felt, gode fortau og separate sykkelveier slik at alle trafikanter skal være trygge.
Fartsgrenser
Dagens system for å bestemme fartsgrenser bør revideres. På mange veier oppleves fartsgrensene som for høye, samtidig som det kan være behov for å øke fartsgrensene på de aller beste og tryggeste motorveiene våre.
