41 milliarder

Et langstrakt land knyttes sammen av vei

Vi kan trygt si at uten veien stopper Norge. All transport begynner og avsluttes på en vei, og mesteparten av persontransporten og godstransporten foregår på vei. Selv om mange ønsker å overføre gods fra vei til bane, og at en eventuell økning i persontransporten skal foregå med kollektivtransport, sykkel eller gange, vil veien også i fremtiden være det mest brukte transportmiddelet i landet.

Like viktig som trygge og effektive veier, er at veiene også er konstruert slik at klima- og miljøbelastningen blir minst mulig.

Norge er et langstrakt land, med fjorder og fjell, lange sletter og urbane områder. Standarden på veinettet varierer mellom fylker, og mellom riks- og fylkesveger. Ulike vegeiere stiller krav til samarbeid og prioritering i transportkorridorer som krysser fylkesgrenser.

Det er en kjent sak at flere veistrekninger i Norge er utsatt for skred og ras. Disse veistrekninger skaper usikkerhet og fører ofte til kostbare forsinkelser. Om slike veier ikke stenges ved skredfare er det fare for at det kan skje alvorlige ulykker.

Det burde være en selvfølge at veinettet skal ha samme kvalitet, trafikksikkerhet og fremkommelighet uavhengig av hvor du ferdes. Til tross for økte bevilgninger og vedlikehold er fortsatt mange veier i dårlig teknisk tilstand knyttet til topografi. OFV mener at det rett og slett skal være et likt veitilbud over hele landet. Og da må etterslepet hentes inn.

Kø på veinettet bidrar til å sinke mobiliteten, og samtidig svekker konkurranseevne. Et sikkert og godt planlagt veinett sikrer fremkommelighet i byer og ute i distriktene, ikke bare for personbiler og lette kjøretøy, men også for kollektivtransporten og gods. Mennesker og varer skal komme frem dit de skal uten unødvendige forsinkelser.

Økonomi: Et kostbart forfall

Det tar lang tid å planlegge og bygge veier. Dette fører til økte kostnader, og prioriteringer av ulønnsomme prosjekter. Viktige veiprosjekt blir skjøvet ut i tid, mangler finansiering og vedlikehold prioriteres ikke. Det bygges veier som har liten effekt på fremkommelighet og trafikksikkerhet. Disse prosjektene fortrenger andre og mer lønnsomme prosjekter.

OFVs forslag til tiltak:

• Det er behov for å forskriftsfeste et regelverk og rutiner som er nødvendig for at veiene skal fungere godt for trafikantenes daglige bruk.
• Etableringen av nye veier må ha som målsetning å redusere reisetiden mellom byer og steder.
• Drifts- og vedlikeholdskontrakter må utvikles slik at nivået oppleves jevnt høyt på tvers av veieiere.
• Det er behov for felles standarder, likt kunnskapsgrunnlag og lik planlegging for fylkesveiene.
• Selv om fylkeskommunene er eier, må fylkesveinettet være en del av NTP fremover.
• Vedlikeholdsetterslepet må dempes med en bærekraftig økonomisk modell over flere år.
• Vegtilsynet skal ha ansvaret for å føre tilsyn med fylkesveinettet.
• Arbeide for et eget nasjonalprogram for oppgradering av fylkesveinettet.
• Nye Veier må sikres økte økonomiske rammer, og SVV utbyggingsvisjon må gis tilsvarende mulighet for porteføljestyring.
• Statens Vegvesen utbyggingsvisjon må gis samme rammevilkår som Nye Veier.
• Bevillinger til vedlikehold og fornying på riks- og europaveienettet må årlig være på et slikt nivå forfallet reduseres årlig.
• Det må utarbeides jevnlige tilstandsrapporter over veinettet, inkludert det kommunale veinettet.
• Det må vurderes å utarbeide samfunnsøkonomiske analyser også for forfallet på veinettet.
• Etterslepet må elimineres raskt gjennom en planmessig sikring av alle skredpunkt med høy middels skredfaktor.
• Skredsikring handler om utbedring av selve veinettet, som bygging av tuneller. Skredsikringsmidler må også kunne benyttes til dette.
• Forrang i rushtiden for kollektivtransporten.
• Det skal utarbeides mer omfattende KVU-er som bidrar til å sikre en god balanse mellom kjøretøy og kollektivtransport.