– Vi må se på dette som en nasjonal anerkjennelse av fylkesveienes betydning for hverdagsliv, næringsliv, trafikksikkerhet og beredskap. Stortinget har lyttet til behovet for et løft. Men riksveiene kan ikke svekkes for å styrke fylkesveiene. Norge trenger et samlet vedlikeholdsløft for hele veinettet, ikke at nødvendige vedlikeholdsmidler flyttes fra én del av veinettet til en annen, sier Torill Eidsheim, leder for samfunnskontakt og mobilitet i Opplysningsrådet for veitrafikken.
OFV har over tid pekt på at fylkesveiene må høyere opp på den nasjonale dagsordenen. Fylkesveiene binder lokalsamfunn sammen og er avgjørende for skoletransport, arbeidsreiser, lokalt næringsliv, kollektivtransport og beredskap. Mange steder fungerer fylkesveiene også som omkjøringsveier når riks- og europaveier stenges.
– Fylkesveiene er ikke bare et fylkeskommunalt ansvar. De er en del av den nasjonale infrastrukturen. Nesten halvparten av det offentlige veinettet er fylkesveier og de er derfor et vesentlig bindeledd i veinettet. Da må staten bidra til at fylkeskommunene settes i stand til å ta bedre vare på infrastrukturen, sier Eidsheim.
Må følges opp med langsiktig finansiering
Midlene i forliket skal fordeles midlertidig som frie inntekter til fylkeskommunene, med 75 prosent etter fylkesveinøkkelen og 25 prosent etter innbyggertall. OFV mener det er positivt at fylkesveiene styrkes, men understreker at behovene er langt større enn det ett enkelt budsjettforlik kan løse.
Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er anslått til over 100 milliarder kroner. OFV mener det trengs en mer forutsigbar og langsiktig satsing på fylkesveiene, som tar høyde for klima, avstander, bruer, tunneler, ferjekaier, skredfare, bæreevne, næringstransport, trafikksikkerhet og beredskap – og med mål om å ta igjen det gigantiske etterslepet.
– Én milliard kroner er et viktig skritt, men med 99 mrd igjen løser det ikke det store vedlikeholdsetterslepet. Vår forventning er at dette blir starten på en mer langsiktig satsing. Skal Norge få tryggere, mer framkommelige og mer robuste veier, må vedlikehold prioriteres enda høyere, sier Eidsheim.
Riksvei og fylkesvei må ses i sammenheng
At det i forliket kuttes 350 millioner kroner i vedlikeholdet av riksveinettet som inndekning, mener OFV er uheldig.
– Det er riktig å styrke fylkesveiene, men vi er spent på å høre argumentasjonen for å gjøre dette ved å kutte i riksveivedlikeholdet. Riksveier og fylkesveier henger sammen. Folk, næringsliv, kollektivtransport og beredskap er avhengige av at hele veinettet fungerer sammen, sier Eidsheim.
OFV mener forliket må følges opp med en mer langsiktig og forpliktende satsing på fylkesveiene i statsbudsjettet for 2027.
– Dette forliket viser at fylkesveiene er på vei høyere opp på den politiske dagsordenen, og det er positivt. Men tilstanden på mange fylkesveier er kritisk. Når vedlikehold utsettes, skyves bare en større regning fremover, samtidig som den øker. Dårlig vedlikehold gir lavere trafikksikkerhet, dårligere framkommelighet og økte kostnader for offentlige budsjetter, næringsliv og enkeltpersoner, sier Eidsheim.
Vare- og tungtransporten trenger forutsigbare virkemidler
OFV merker seg også flere andre punkter i budsjettforliket som berører transport, avgifter og omstilling.
For varebiler og tunge kjøretøy går omstillingen saktere enn for personbilene. Derfor er det positivt at Stortinget ber regjeringen utrede fritak for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler i statsbudsjettet for 2027, og at det settes av 50 millioner kroner ekstra til Enovas støtteordning for tunge nullutslippskjøretøy.
Det skal også utredes virkemidler som styrker insentivene for å redusere klimagassutslipp fra fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy, herunder en mulig engangsavgift. I tillegg styrkes Enovasstøtte til utslippsfrie anleggsmaskiner med 50 millioner kroner.
Økningen i engangsavgiften på varebiler kommer samtidig som AFIR nå skal implementeres i norsk lov, med klare krav til utbygging av ladeinfrastruktur. Avgiftspolitikk og virkemidler må trekke i samme retning.
OFV ser også positivt på at regjeringen, sammen med Agder fylkeskommune, skal gjennomføre en helhetlig gjennomgang av bompengeopplegget på E39 Kristiansand–Mandal.
Revidert nasjonalbudsjett oppsummert
- Det settes av 1 milliard kroner i ekstraordinært tilskudd til vedlikehold og mindre investeringer på fylkesveier over KDD kap. 572, post 60.
- Midlene fordeles midlertidig som frie inntekter til fylkeskommunene, med 75 prosent etter fylkesveinøkkelen og 25 prosent etter innbyggertall.
- Fylkeskommunenes frie inntekter økes med 400 millioner kroner, hvorav 300 millioner begrunnes med å sikre det fylkeskommunale kollektivtilbudet.
- Det settes av 50 millioner kroner i frie inntekter til fylkeskommunene for å dekke utgifter til utvidet bruk av takstsamarbeid med togselskapene.
- Riksveivedlikehold kuttes med 350 millioner kroner som inndekning over SD kap. 1320, post 22.
- Regjeringen skal, sammen med Agder fylkeskommune, så raskt som mulig gjennomføre en helhetlig gjennomgang av bompengeopplegget på E39 Kristiansand–Mandal.
- Regjeringen skal utrede fritak for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler i statsbudsjettet for 2027.
- Regjeringen skal utrede virkemidler som styrker insentivene for å redusere klimagassutslipp fra fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy, herunder en mulig engangsavgift. Det tas sikte på høring senest 1. februar 2027.
- Det settes av 50 millioner kroner ekstra til Enovas støtteordning for tunge nullutslippskjøretøy.
- Enovas støtte til utslippsfrie anleggsmaskiner styrkes med 50 millioner kroner.
