Nå oppfordrer OFV Stortinget til å bruke behandlingen av revidert nasjonalbudsjett til å løfte fylkesveiene høyere opp på den nasjonale dagsordenen.
– Regjeringen har helt rett i at bedre vedlikehold gir tryggere veier, bedre fremkommelighet, sterkere beredskap og mer robuste veier. Men den samme logikken må også gjelde fylkesveiene. Nå er det opp til Stortinget å sørge for at nesten halvparten av det offentlige veinettet får den oppmerksomheten og oppfølgingen det fortjener, sier Torill Eidsheim, leder for samfunnskontakt og mobilitet i Opplysningsrådet for veitrafikken.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift og vedlikehold av riksveier med 603,3 millioner kroner. Med dette vil bevilgningen øke til 12 milliarder kroner i 2026. Regjeringen viser samtidig til at godt vedlikehold er ansvarlig bruk av penger, fordi det forebygger skader og reduserer framtidige kostnader.
Det er OFV enig i.
– Å ta vare på veiene vi allerede har, er både samfunnsøkonomisk klokt og nødvendig for tryggheten på veiene. Men dersom dette skal bli en bred og reell dreining i samferdselspolitikken, må også fylkesveiene løftes tydeligere. Det handler både om bedre oversikt, tydeligere prioriteringer og mer penger til vedlikehold, sier Eidsheim.
Viktig arbeid med bedre oversikt må raskt i gang
I revidert nasjonalbudsjett viser regjeringen til at Statens vegvesen våren 2025 leverte en utredning om nasjonale minstekrav for drift og vedlikehold på riks- og fylkesveinettet. Vegvesenet anbefalte en statlig retningslinje med rapporteringskrav.
Samferdselsdepartementet legger nå opp til at aktørene fra 2026 skal rapportere der det finnes informasjon, samtidig som det jobbes videre med å ferdigstille gode indikatorer. Målet er at indikatorene skal rapporteres i SSBs statistikkløsning KOSTRA, slik at informasjonen blir allment tilgjengelig.
OFV mener dette er et viktig og riktig arbeid.
– Bedre indikatorer og mer tilgjengelig informasjon om tilstanden på riks- og fylkesveiene er veldig positivt. Vi trenger en felles og god oversikt over behovene, slik at prioriteringene kan bli mer treffsikre. Dette arbeidet må komme raskt i gang, sier Eidsheim.
OFV understreker likevel at bedre kunnskap må følges av konkret handling.
– Oversikt er nødvendig, men det er ikke nok alene. Når vi vet mer om tilstanden og behovene på fylkesveiene, må det følges opp med tiltak og finansiering. Vi trenger både bedre data og mer penger dersom forfallet skal reduseres over tid, sier Eidsheim.
Fylkesveiene er også beredskap
I regjeringens begrunnelse for økt vedlikehold på riksveiene pekes det på trygghet, fremkommelighet, næringsliv, militær mobilitet, klimatilpasning og nasjonal beredskap. OFV mener dette er gode og viktige argumenter, men understreker at de samme argumentene også gjelder fylkesveiene.
Fylkesveiene binder sammen lokalsamfunn, frakter folk til jobb, skole, barnehage, butikk og sykehus, og er viktige transportårer for næringslivet. Mange steder er fylkesveien også eneste reelle alternativ når riks- eller europaveier stenges.
– Når uvær, ras, flom eller kriser rammer, er samfunnet avhengig av at omkjøringsveiene fungerer. Svært ofte er disse veiene fylkesveier. Da kan vi ikke snakke om beredskap og robusthet uten samtidig å snakke om fylkesveinettet, sier Eidsheim.
Frie inntekter løser ikke fylkesveiproblemet alene
Regjeringen varsler også vekst i kommunesektorens frie inntekter for 2027, der 20 prosent av handlingsrommet foreslås fordelt til fylkeskommunene. OFV mener god fylkeskommuneøkonomi er viktig, og understreker samtidig at fylkesveiene trenger en mer målrettet og langsiktig løsning.
– Gode og forutsigbare inntekter til fylkeskommunene er viktig. Samtidig er behovene på fylkesveiene så store at det trengs en mer langsiktig og målrettet innsats. Fylkeskommunene har ansvaret, men de må også ha økonomisk handlingsrom til å ta bedre vare på veinettet, sier Eidsheim.
Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er anslått til rundt 100 milliarder kroner. Regjeringens egne grunnlagsdata til fylkesvegkriteriet for 2026 viser et foreløpig beregnet vedlikeholdsbehov på om lag 11 milliarder kroner for ett år alene. Dette er ikke det samme som faktisk etterslep, og heller ikke en direkte bevilgning til fylkene, men en statlig beregnet behovsindikator som brukes i inntektssystemet.
– Tallene viser at behovene er store, målbare og systematiske. Derfor er det svært positivt at det jobbes med bedre indikatorer og mer åpen informasjon om tilstanden på veinettet. Dette er etterlengtet, men en bedre oversikt må følges av handling. Vi vet allerede at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er enormt, og at dagens rammer ikke strekker til. Riktige prioriteringer kan tas når gode beslutningsgrunnlag deles. Å tilgjengeliggjøre data for alle veieierne blir en viktig statlig oppgave fremover, sier Eidsheim.
Folk skal ikke venne seg til dårlig vei
OFV har over tid pekt på at fylkesveiene må høyere opp på den nasjonale politiske dagsordenen. Dårlig veistandard fører til redusert trafikksikkerhet, dårligere regularitet og utfordringer knyttet til kollektivtransport, næringstransport og beredskap. Mange fylkesveier er også rasutsatte, noe som forsterker behovet for bedre vedlikehold og mer robust infrastruktur.
– For mange handler fylkesveiene om tryggheten i hverdagen. Det handler om skoleveien, pasientreisen, varetransporten, bussen som skal komme frem og nødetatene som må kunne stole på at reisen kan gjennomføres. Folk skal ikke måtte venne seg til rasfare, stengte veier og uforutsigbar fremkommelighet, sier Eidsheim.
OFV mener Stortinget nå bør bruke behandlingen av revidert nasjonalbudsjett til å sikre at fylkesveiene får sin rettmessige plass i nasjonal samferdselspolitikk.
– Regjeringen sier at godt vedlikehold er ansvarlig bruk av penger. Det er vi helt enige i. Nå bør Stortinget følge opp med et tydelig signal om at også fylkesveiene må prioriteres høyere. Vi trenger bedre oversikt, raskere oppfølging og mer penger til veiene folk, næringsliv og beredskap er avhengige av hver eneste dag, sier Eidsheim.
